19 JEFTA OG DATTEREN HANS
De holdt et vanskelig løfte
SITUASJONEN i Israel var igjen veldig dårlig, for folket hadde enda en gang sluttet å tilbe Jehova. På grunn av det tillot han at ammonittene undertrykte dem i 18 år. (Dom 10:8) Til slutt angret israelittene det gale de hadde gjort. De kvittet seg med de falske gudene sine og begynte å tjene Jehova igjen. Men ikke lenge etterpå samlet ammonittene seg i Gilead for å angripe israelittene.
De eldste i Gilead spurte en mann som het Jefta, om å komme og lede dem i krigen. Jefta hadde tidligere flyktet derfra fordi halvbrødrene hans, som også var eldste i Gilead, hadde behandlet ham dårlig og jaget ham bort. Men var han bitter på grunn av det som hadde skjedd? Nei. Han sa ja til å dra tilbake og kjempe i krigen. Men først prøvde han å få til en fredelig løsning med ammonittene. Jefta sendte noen til kongen for at de skulle forklare for ham i detalj hvorfor han ikke hadde rett på det området han hadde lyst til å ta fra Israel. Jefta viste at han hadde mye kunnskap om hvordan Jehova hadde gitt israelittene det lovte land og hjulpet dem til å bekjempe nasjonene der. Likevel ville ikke ammonittenes konge høre. Han var bestemt på å gå til krig!
Mens Jefta gjorde seg klar til kamp, kom Jehovas ånd over ham. Deretter ga han et løfte til Jehova: «Hvis du lar meg vinne over ammonittene, skal den som kommer ut av døren i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake etter å ha beseiret ammonittene, tilhøre Jehova, og jeg skal ofre vedkommende som et brennoffer.» Var dette løftet bare et innfall? Nei, for Jehovas ånd var over ham, og den ville ha hindret ham i å love noe som ikke var gjennomtenkt.
Mente Jefta at han bokstavelig talt skulle brenne opp et menneske da han ga dette løftet? Selvfølgelig ikke! Jehova hater og forbyr menneskeofringer. (5. Mos 18:10, 12) Det Jefta mente, var at den første som kom ut av huset hans når han kom hjem, skulle «tilhøre Jehova». Han eller hun skulle bruke all sin tid i tjenesten for Jehova, sannsynligvis i tabernakelet i Sjilo. Jefta visste at dette løftet kunne komme til å koste ham mye. Han hadde bare ett barn, en datter, som han elsket høyt. Det kunne godt være at hun kom til å bli den første som tok imot ham.
Etter at han hadde gitt det løftet, dro han for å krige mot ammonittene. Han og mennene hans var modige. De kjempet mot fienden og påførte dem «svært store tap». Etter å ha beseiret dem inntok de i tillegg 20 ammonittiske byer. Jehova ga dem en stor seier!
Etter dette dro Jefta lettet og glad hjem. Kanskje han håpet at det var en av tjenerne hans som ville komme først ut av huset for å møte ham. Hvis det var det han tenkte, ville han bli fort skuffet. Den første som kom ut, var nemlig datteren hans, som danset og spilte på tamburin! Jefta rev klærne sine i stykker og begynte å gråte og sa: «Å nei, min datter! Du har knust hjertet mitt, for du er blitt den jeg må sende bort.»
Jefta og datteren hans ville holde det løftet han hadde gitt. Men det var et stort offer for dem
Jeftas datter skjønte at det løftet faren hennes hadde gitt, ville gjøre livet hennes helt annerledes enn hun hadde sett for seg. Hun kom til å bruke all sin tid i tjenesten for Jehova i tabernakelet. Hun kunne derfor aldri gifte seg og få barn. Og det å være barnløs var noe av det verste som kunne skje kvinner på den tiden. Likevel sa hun modig: «Far, hvis du har gitt Jehova et løfte, så gjør med meg som du har lovt.» Det eneste hun ba om, var å få lov til å være en stund alene sammen med venninnene sine for å sørge over det livet hun aldri kom til å få.
Jeftas datter var selvoppofrende og modig. De unge kvinnene i Israel besøkte henne i fire dager hvert år for å rose og oppmuntre henne. Og hun fikk nok mye igjen for å tjene i tabernakelet. Sannsynligvis bodde den unge gutten Samuel der også på den tiden. Kanskje hun fikk være med på å lære ham opp? Det vet vi ikke. Hvis hun fikk det, må det ha gitt henne stor glede, siden hun ikke kunne få egne barn. Det vi vet, er at hun fortsatte å være trofast selv om flere i tabernakelet på den tiden syndet mot Jehova ved å ha sex uten å være gift. (1. Sam 2:22) Bibelen sier at hun aldri hadde et seksuelt forhold til noen.
Paulus nevnte Jefta blant menn og kvinner som hadde sterk tro. (Hebr 11:32) Både han og datteren hans er virkelig gode eksempler for oss når det gjelder å være modige. Han kjempet for Guds folk, og hun støttet ham. Sammen holdt de et vanskelig løfte!
Les historien i Bibelen:
Snakk sammen om dette:
På hvilke måter viste Jefta og datteren hans at de var modige og stolte på Jehova?
Grav dypere
1. Hva er det som viser at ammonittene ikke bare kjempet mot israelittene, men også mot den sanne tilbedelse? (it «Jefta» avsn. 6) A
Bilde A: «De kvittet seg med de fremmede gudene og tjente Jehova.» – Dom 10:16.
2. Hvordan var Jeftas innstilling lik den innstillingen Jakob hadde da han ga et løfte til Jehova? (it «Jefta» avsn. 11)
3. Hvorfor var det et stort offer for Jefta å holde det han hadde lovt? (w17.04 s. 4 avsn. 6)
4. Samuel ble født rundt år 1180 fvt. Hvorfor er det sannsynlig at han og Jeftas datter tjente samtidig i tabernakelet? (it «Jefta» avsn. 2; se tidslinjen «Fra Enoks tid til dommertiden».)
Bruk det du lærer
Når foreldre er like modige som Jefta, hvilken effekt har det på barna deres?
Hvordan kan vi etterligne de unge kvinnene som roste Jeftas datter og hjalp henne til å fortsette å være modig? B
Bilde B
På hvilke måter kan du være like modig som Jefta og datteren hans?
Se det større bildet
Hva lærer denne historien deg om Jehova?
Hvordan henger denne historien sammen med Jehovas hensikt?
Hva har du lyst til å spørre Jefta og datteren hans om i den nye verden?
Finn ut mer
Hvordan er Jeftas datter et godt eksempel for dem som ikke er gift?
Hvordan kan vi på samme måte som Jefta og datteren hans fortsette å være trofaste mot Jehova?
«Å handle i tro fører til Guds godkjennelse» (w16.04 s. 5–9)