7 JAKOB
Han beskyttet modig familien sin
MOT slutten av livet sitt sa Jakob: «Mine leveår har vært få og problemfylte.» (1. Mos 47:9) Og det stemte virkelig. Mange år tidligere måtte han flykte hjemmefra, til Karan, fordi hans egen tvillingbror, Esau, ville drepe ham. I Karan forelsket han seg i Rakel, men faren hennes, Laban, lurte ham til å gifte seg med storesøsteren hennes først. Så Jakob fikk to koner, som ikke akkurat var bestevenner. Jakob jobbet for Laban i 20 år, til tross for at Laban flere ganger prøvde å svindle ham. Likevel viste Jakob stort mot og en imponerende tro og utholdenhet.
En dag sa Jehova til Jakob at det var på tide å dra fra Karan tilbake til Kanaan. Men det kunne være farlig, for Laban var grådig og mente at alt Jakob hadde, tilhørte ham. Jakob snakket med Rakel og Lea om saken, og så samlet han hele familien, og de dro av gårde uten å si ifra til Laban. Da Laban fikk vite om det, samlet han mennene sine og satte etter dem. Til slutt tok han dem igjen, og han kjeftet på Jakob fordi de hadde reist uten å si ifra. Han truet dem til og med og sa: «Det står i min makt å skade dere.» Men Jakob var modig og korrigerte Laban. Han påpekte at Laban hadde vært uærlig mot ham og behandlet ham urettferdig i mange år. Samtidig ønsket Jakob å ha et fredelig forhold til svigerfaren sin. Så da de skiltes, var det en god tone mellom dem.
Hvordan klarte Jakob å få et fredelig forhold til aggressive familiemedlemmer og være modig nok til å kjempe med en mektig engel?
Men Jakob kom til å møte enda flere problemer. Broren hans var på vei for å møte ham. Mange år tidligere hadde moren deres, Rebekka, advart Jakob om at Esau ville drepe ham. Esau var nemlig overbevist om at Jakob hadde lurt til seg en velsignelse fra faren deres som han selv skulle ha fått. Men nå ville Jakob gjerne få et fredelig forhold til Esau igjen. Han fikk vite at Esau var på vei for å møte ham og familien hans, og at han hadde med seg 400 mann. Da ble Jakob veldig bekymret og redd, så han sendte noen tjenere i forveien med verdifulle gaver til Esau. Ville det være nok til at Esau ikke var sint på ham lenger? Det visste han ikke ennå.
Så skjedde det noe helt spesielt. Da det ble natt, fikk Jakob øye på en fremmed. Det var en av Jehovas engler, og engelen begynte å kjempe med Jakob. Fordi Jakob mente at engelen kunne gi ham en velsignelse, kjempet han modig med ham i flere timer. Selv om Jakob var 97 år gammel og engelen var mye sterkere enn ham, nektet han å gi opp. Han kjempet av alle krefter, og han gråt til og med. (Hos 12:4) Jakob visste hvor verdifull en velsignelse fra Jehova var, så han gjorde alt han kunne for å få den. Da det begynte å bli lyst, rørte engelen ved hofteleddsskålen til Jakob, og hoften hans gikk ut av ledd. Men Jakob fortsatte å kjempe med engelen helt til han fikk en velsignelse. Engelen sa til ham at han nå skulle hete Israel. Det navnet han fikk, betyr «den som kjemper med Gud» eller «den som holder fast ved Gud». Det var et passende navn, for Jakob brukte all sin styrke for å få en velsignelse fra Jehova og ga aldri opp.
Jakob haltet tilbake til familien sin. I det fjerne så han Esau, som kom imot ham med de 400 som var med ham. Jakob gikk et stykke foran familien sin for å møte Esau og mennene hans alene. Da han nærmet seg Esau, bøyde han seg til jorden sju ganger. Esau begynte å løpe mot ham. Men han hadde ikke noe våpen i hånden. I stedet kom han mot Jakob med åpne armer og omfavnet ham! De begynte begge å gråte. Fordi Jakob var ydmyk, og fordi han hadde sendt sjenerøse gaver til broren sin, var ikke Esau sint lenger. Kanskje han også var imponert over hvor modig Jakob hadde vært. Jakob hadde klart å bli venn med broren sin igjen.
Jakob haltet resten av livet på grunn av den hofteskaden han hadde fått. Han opplevde også mange andre vanskelige situasjoner. Men vi kan være sikre på at han aldri angret på at han hadde vært lydig mot Jehova, og at han hadde kjempet med engelen. Med tiden ble Israel en stor nasjon, akkurat som Jehova hadde lovt sin lojale tjener. Og det er interessant at Bibelen ofte omtaler Jehova som «Jakobs Gud». (2. Mos 3:6) Jesus brukte også det uttrykket. Han sa i tillegg at Jehova «ikke [er] en Gud for de døde, men for de levende. For de er alle levende for ham». (Luk 20:37, 38) Så Jakob er sikret en framtid i Guds nye verden. Da vil ikke livet hans være kort og problemfylt, men han vil kunne leve et langt og lykkelig liv, ja i all evighet!
Les historien i Bibelen:
Snakk sammen om dette:
På hvilke måter viste Jakob at han var modig og stolte på Jehova?
Grav dypere
1. Hvorfor lot Jehova Jakob få førstefødselsretten i stedet for Esau? (w03 15.10. s. 29 avsn. 2)
2. Hvilken drøm fikk Jakob av Jehova, og hva hjalp den ham til å bli sikker på? (w03 15.10. s. 28 avsn. 3 – s. 29 avsn. 1) A
Bilde A
3. Hvorfor mente Jakob at han kunne få en velsignelse fra engelen? (w03 15.10. s. 31 avsn. 1) B
Bilde B
4. Hva gjorde Jakob for å beskytte familien sin mot å bli påvirket av kanaaneerne? (w95 15.9. s. 21 avsn. 5 og fotn.)
Bruk det du lærer
Jakob følte ansvar for hver enkelt av Labans sauer. (1. Mos 31:38–40) Hvordan kan hyrder i menighetene i dag vise at de virkelig bryr seg om Jehovas sauer – sine brødre og søstre? C
Bilde C
Når Jakob var redd, ba han til Jehova. (1. Mos 32:6–12) Hva kan du lære av Jakob om hva vi kan be om?
På hvilke måter kan du være like modig som Jakob?
Se det større bildet
Hva lærer denne historien deg om Jehova?
Hvordan henger denne historien sammen med Jehovas hensikt?
Hva har du lyst til å spørre Jakob om i den nye verden?
Finn ut mer
Hvordan kan vi etterligne Jakob når vi oppdager at vi har såret en av våre brødre eller søstre?
Bruk denne tegneserien til å lære familien din om Jakob.