Møter som ‘motiverer oss til kjærlighet og gode gjerninger’

OPP gjennom historien har Jehovas folk kommet sammen på en organisert måte. I det gamle Israel reiste alle menn til Jerusalem for å feire de tre store høytidene. (5. Mos 16:16) I det første århundre kom de kristne regelmessig sammen, ofte i private hjem. (Filem 1, 2) I vår tid har vi møter og små og store stevner. Hvorfor kommer Guds tjenere sammen? Først og fremst fordi det er en viktig del av vår tilbedelse. – Sal 95:6; Kol 3:16.

² Møtene er dessuten til hjelp for dem som er til stede. Med hensyn til hver sjuende løvhyttehøytid ble det sagt til israelittene: «Kall folket sammen, mennene, kvinnene, barna og utlendingene som bor i byene dine, så de kan lytte og lære om Jehova deres Gud og frykte ham og være nøye med å følge alle ordene i denne loven.» (5. Mos 31:12) Det er tydelig at en viktig grunn til å komme sammen er at vi skal bli «opplært av Jehova». (Jes 54:13) Møtene gir oss også en mulighet til å bli kjent med hverandre, til å bli oppmuntret og til å bli styrket av å være sammen.

MENIGHETSMØTENE

³ De disiplene som kom sammen etter pinsedagen i år 33, holdt seg trofast til apostlenes undervisning, og «dag etter dag kom de alle som en til templet». (Apg 2:42, 46) Senere når de kristne kom sammen for å tilbe, leste de fra inspirerte skrifter, deriblant brev som var skrevet av apostlene og andre kristne disipler. (1. Kor 1:1, 2; Kol 4:16; 1. Tess 1:1; Jak 1:1) De ba også sammen som menighet. (Apg 4:24–29; 20:36) Noen ganger ble det fortalt opplevelser fra misjonærtjenesten. (Apg 11:5–18; 14:27, 28) De drøftet bibelske lærepunkter og oppfyllelsen av inspirerte profetier. De fikk lære hvordan de kunne ha en godkjent kristen oppførsel og vise gudhengivenhet. Alle ble oppfordret til å være ivrige forkynnere av det gode budskap. – Rom 10:9, 10; 1. Kor 11:23–26; 15:58; Ef 5:1–33.

⁴ Kristne møter i vår tid følger det mønsteret som ble fastlagt på apostlenes tid. Vi retter oss etter den inspirerte formaningen som blir gitt i Hebreerne 10:24, 25: «La oss ha omtanke for hverandre ... Og la oss ikke være borte fra møtene våre, slik noen har for vane, men heller oppmuntre hverandre. Legg stadig større vekt på dette etter hvert som dere ser at dagen nærmer seg.» Nå i de vanskelige siste dager trenger vi den ekstra oppmuntringen vi får ved å komme regelmessig sammen, slik at vi kan bevare vår åndelige styrke og kristne integritet. (Rom 1:11, 12) Som kristne lever vi «midt i en ond og vrang generasjon». Vi har avvist «ugudelighet og verdslige lyster». (Fil 2:15, 16; Tit 2:12–14) Finnes det egentlig noe bedre sted å være enn der Jehovas folk er samlet? (Sal 84:10) Og er det noe som er mer nyttig for oss enn å studere og drøfte Guds Ord? La oss se nærmere på de forskjellige møtene vi har.

HELGEMØTET

⁵ Den første delen av helgemøtet består av et bibelsk foredrag som er spesielt beregnet på folk i sin alminnelighet, deriblant dem som er til stede for første gang. Det offentlige foredraget spiller en viktig rolle med hensyn til å dekke det åndelige behovet både til interesserte og til forkynnerne i menigheten. – Apg 18:4; 19:9, 10.

⁶ Kristus Jesus, hans apostler og deres medarbeidere holdt offentlige taler som lignet på de foredragene som blir holdt i Jehovas vitners menigheter i dag. Jesus er uten tvil den største foredragsholder som noen gang har levd. Det ble sagt om ham: «Aldri har noe menneske talt på denne måten.» (Joh 7:46) Jesus talte med myndighet, så tilhørerne ble svært forundret. (Matt 7:28, 29) De som tok imot hans budskap, fikk del i mange goder. (Matt 13:16, 17) Apostlene fulgte hans eksempel. I Apostlenes gjerninger 2:14–36 leser vi Peters kraftfulle tale på pinsedagen i år 33. Flere tusen ble motivert til å handle på grunn av det de hørte. Senere ble noen troende etter å ha hørt Paulus’ tale i Aten. – Apg 17:22–34.

⁷ På lignende måte har millioner i vår tid hatt utbytte av de ukentlige offentlige foredragene som blir holdt i menighetene, og av de talene som blir framført på stevner. Slike taler hjelper oss til å leve etter Bibelens lære og være utholdende i tjenesten for Riket. Ved å invitere interesserte og folk i sin alminnelighet kan vi gjøre mange kjent med Bibelens lære.

⁸ Det er mange forskjellige emner som blir behandlet i de offentlige foredragene som blir holdt. De handler om bibelske lærepunkter og profetier og om bibelske prinsipper og råd angående familieliv, ekteskap, situasjoner som ungdommer kommer ut for, og kristen moral. Noen foredrag tar for seg Jehovas fantastiske skaperverk. Andre framhever hvordan forskjellige bibelske personer viste tro og mot og bevarte sin integritet, og hva vi kan lære av disse personene i dag.

⁹ Hvis vi skal få fullt utbytte av de offentlige foredragene, må vi høre godt etter, slå opp de skriftstedene foredragsholderen henviser til, og følge med når han leser og forklarer dem. (Luk 8:18) Når vi på den måten ‘forsikrer oss’ om det som blir drøftet, blir vi motivert til å ‘holde fast’ ved det vi lærer, og å bruke det. – 1. Tess 5:21.

¹⁰ Hvis det er mange nok foredragsholdere, vil menigheten ha et offentlig foredrag hver uke. Noe som bidrar til at dette lar seg gjøre, er at foredragsholdere fra menigheter i nærheten blir invitert til å komme på besøk. Hvis det er mangel på foredragsholdere, blir det holdt foredrag når det er mulig.

¹¹ Den andre delen av helgemøtet er vakttårnstudiet, en spørsmål-og-svar-drøftelse av artikler i studieutgaven av Vakttårnet. Gjennom Vakttårnet gir Jehova oss den åndelige maten vi trenger.

¹² Studieartiklene kommer ofte inn på hvordan vi kan anvende bibelske prinsipper i det daglige liv. De styrker oss til å motstå «verdens ånd» og til å unngå uren oppførsel. (1. Kor 2:12) Vakttårnet kaster stadig mer lys over bibelske lærepunkter og profetier, og det gjør det mulig for oss å være à jour med sannheten og holde oss på «de rettferdiges sti». (Sal 97:11; Ordsp 4:18) Ved å være til stede på vakttårnstudiet og komme med kommentarer vil vi kunne glede oss over håpet om å få leve i Jehovas rettferdige, nye verden. (Rom 12:12; 2. Pet 3:13) Det å være sammen med andre kristne hjelper oss til å utvikle åndens frukt og gir oss et sterkere ønske om å tjene Jehova med iver. (Gal 5:22, 23) Vi blir styrket til å utholde prøvelser, og vi blir motivert til å legge «en god grunnvoll for framtiden», så vi kan få «et fast grep om det virkelige liv». – 1. Tim 6:19; 1. Pet 1:6, 7.

¹³ Hvordan kan vi få fullt utbytte av denne ordningen for utdeling av åndelig mat? Vi bør forberede oss til studiet, enten alene eller som familie, slå opp de skriftstedene det er henvist til, og svare med egne ord på møtet. Det gjør at sannheten synker ned i hjertet vårt, samtidig som andre blir oppmuntret av å høre at vi gir uttrykk for vår tro. Når vi lytter oppmerksomt til andres kommentarer, får vi mest mulig ut av studiet hver uke.

MIDTUKEMØTET

¹⁴ Hver uke kommer menigheten sammen i Rikets sal til møtet «Livet og tjenesten som kristne». Dette møtet består av tre deler og skal hjelpe oss til å bli «tilstrekkelig kvalifisert» som tjenere for Gud. (2. Kor 3:5, 6) Programmet og stoffet står i Livet og tjenesten som kristne – arbeidshefte, som kommer ut hver måned. Arbeidshefte for tjenestemøtet inneholder også samtaleforslag til bruk i forkynnelsen.

¹⁵ Den første delen av møtet, «Skatter fra Guds Ord», hjelper oss til å bli kjent med bakgrunnen for de bibelske beretningene og den sammenhengen de står i, og til å forstå hvordan stoffet kan anvendes. Møtet inneholder en tale, en opplesning og en drøftelse basert på den ukentlige bibellesningen. Arbeidshefte for tjenestemøtet inneholder nyttige visuelle hjelpemidler og arbeidsark. Denne grundige drøftelsen av Bibelen er til nytte for oss i hverdagen og i undervisningen vår, slik at vi «kan være fullt ut kvalifisert, fullstendig utrustet til all god gjerning». – 2. Tim 3:16, 17.

¹⁶ Den andre delen av møtet, «Opplæring i forkynnelsen», har som formål å gi alle muligheten til å øve seg til felttjenesten og til å bli dyktigere til å forkynne og undervise. I tillegg til at det blir framført elevoppdrag, drøfter man videoer med forslag til samtaler. Ved hjelp av denne delen av møtet ‘underviser Jehova vår tunge’, slik at vi «kan svare den trette med de rette ordene». – Jes 50:4.

¹⁷ Den tredje delen, «Vårt liv som kristne», tar opp den praktiske anvendelsen av bibelske prinsipper i hverdagen. (Sal 119:105) Et viktig trekk ved denne delen av møtet er menighetsbibelstudiet. I likhet med vakttårnstudiet er menighetsbibelstudiet en spørsmål-og-svar-drøftelse.

¹⁸ Hver måned, når det kommer et nytt Arbeidshefte for tjenestemøtet, skal koordinatoren for eldsterådet eller en eldste som hjelper ham, gjennomgå det nøye og sette opp programmet for møtet. Hver uke vil en eldste som er dyktig til å undervise og godkjent av eldsterådet, være møtets ordstyrer. Han sørger blant annet for at møtet begynner og slutter presist, og han gir ros og veiledning til dem som har elevoppdrag.

¹⁹ Når vi regelmessig forbereder oss til, er til stede på og deltar i tjenestemøtet, får vi større kunnskap om Bibelen og bedre forståelse av bibelske prinsipper, og vi blir flinkere til å forkynne det gode budskap og gjøre disipler. De som er til stede, men som ennå ikke er døpte Jehovas vitner, har også nytte av hyggelig samvær og åndelig oppbyggende drøftelser. For å forberede oss til dette og andre møter kan vi bruke Watchtower Library, JW Library^®, Watchtower ONLINE LIBRARY^™ (hvis det finnes på ditt språk) og biblioteket i Rikets sal. Dette biblioteket inneholder de av Jehovas vitners publikasjoner som det er mulig å få tak i, Indeks til Vakttårnets publikasjoner eller Emneguide for Jehovas vitner og kanskje en del forskjellige bibeloversettelser, en bibelordbok, en ordbok og andre nyttige oppslagsverk. Hvem som helst kan bruke biblioteket før eller etter møtene.

FRAMMØTER TIL FELTTJENESTE

²⁰ Til forskjellige tider på hverdagene og i helgene samles grupper av forkynnere til korte frammøter til felttjeneste. Frammøtene holdes vanligvis i private hjem eller på andre egnede steder. Rikets sal kan også brukes til dette. Når mindre grupper møtes på forskjellige steder, blir det lettere for forkynnerne å komme seg til frammøtet og til distriktet. Forkynnerne kan organiseres raskt og dra ut i distriktet uten at det går bort for mye tid. Gruppetilsynsmannen kan også vise forkynnerne i sin gruppe mer oppmerksomhet. Selv om det har sine fordeler at grupper har frammøter hver for seg, kan det i noen tilfeller være best at flere grupper har frammøter sammen. Hvis det er færre forkynnere som går på feltet på hverdager, kan det være en fordel å slå sammen grupper eller å ha et felles frammøte for alle i Rikets sal eller et annet sted. Det gjør det mulig for forkynnerne å få noen å samarbeide med. Menigheten kan også velge å ha et felles frammøte i Rikets sal på helligdager. Eller menigheten ønsker kanskje å ha et felles frammøte etter vakttårnstudiet.

²¹ Når grupper møtes hver for seg, har gruppetilsynsmannen ansvaret for frammøtet. Innimellom kan han be assistenten eller en annen kvalifisert bror om å lede det. Frammøtelederen bør ta opp noe som er nyttig i tjenesten. Så blir det praktiske i forbindelse med tjenesten ordnet, og en i gruppen ber en bønn. Deretter vil gruppen straks dra ut i distriktet. Slike frammøter varer fra fem til sju minutter, men bør være enda kortere hvis de holdes etter et møte. Meningen med dem er at forkynnerne skal få oppmuntring og praktiske forslag, og at de skal få hjelp med organiseringen. Frammøtelederen bør sørge for at nye forkynnere eller andre som trenger hjelp, får samarbeide med erfarne forkynnere som kan gi dem opplæring.

HVORDAN MØTENE BLIR HOLDT I NYE ELLER SMÅ MENIGHETER

²² Etter hvert som det blir flere disipler, blir det også flere menigheter. En søknad om å få opprette en ny menighet blir vanligvis sendt inn av kretstilsynsmannen. Men i noen tilfeller kan små grupper komme til at det er bedre å være tilsluttet den nærmeste menigheten.

²³ Det hender at små menigheter bare består av søstre. Når det er slik, vil en søster som ber i menigheten eller leder møter, ha noe på hodet i samsvar med den bibelske ordningen. (1. Kor 11:3–16) I de fleste tilfellene sitter hun, vendt mot gruppen. Søstre holder ikke taler eller foredrag på møtene. I stedet leser og kommenterer de det stoffet som organisasjonen har tilrettelagt. For variasjonens skyld kan noe av stoffet gjennomgås ved hjelp av en drøftelse eller en demonstrasjon. Avdelingskontoret vil be en av søstrene om å ta hånd om korrespondansen med kontoret og å arrangere møter. Hvis det med tiden er noen brødre som blir kvalifisert, vil de ta hånd om disse oppgavene.

KRETSSTEVNER

²⁴ Hvert år blir det sørget for at de menighetene som tilhører samme krets, kommer sammen på to endags kretsstevner. Ved disse glederike anledningene får alle som er til stede, muligheten til å ‘gjøre større plass’ i sitt hjerte når det gjelder kristent samvær. (2. Kor 6:11–13) Jehovas organisasjon fastsetter programmets bibelske tema og tilrettelegger de forskjellige postene med et spesielt behov i tankene. Stoffet blir presentert ved hjelp av taler, demonstrasjoner, drøftelser, rekonstruksjoner, monologer og intervjuer. Slik aktuell undervisning virker oppbyggende på alle som er til stede. På disse stevnene kan nye disipler bli døpt som symbol på sin innvielse til Jehova.

REGIONALE STEVNER

²⁵ Én gang i året blir det arrangert større sammenkomster. Dette er vanligvis tredagers regionale stevner for menighetene i en rekke kretser. På steder der det er forholdsvis få menigheter som hører inn under et avdelingskontor, kan det være mest praktisk at alle menighetene kommer sammen på ett sted. I noen land kan arrangementene for slike stevner variere etter forholdene eller på grunn av retningslinjer fra organisasjonen. Av og til blir det arrangert internasjonale eller spesielle stevner i noen land, der titusener av Jehovas vitner fra en rekke land er til stede. I årenes løp er mange blitt kjent med det gode budskap om Riket på grunn av den publisiteten Jehovas vitners store stevner har fått.    

²⁶ For Jehovas innviede folk er de regionale stevnene glederike anledninger da de kommer sammen for å tilbe i forening. På disse stevnene er sannhetens voksende lys blitt åpenbart. På noen stevner blir det presentert nye publikasjoner som man kan bruke til personlig studium, på møtene eller i felttjenesten. Også på de store stevnene blir det arrangert dåp. Stevnene er spesielt viktige når det gjelder å fremme åndelig vekst. De vitner om at Jehovas folk virkelig utgjør et internasjonalt brorskap av innviede kristne som har det kjennetegnet Jesu Kristi disipler skulle ha. – Joh 13:35.

²⁷ Når vi er til stede på den lokale menighetens møter og på de stevnene som Jehovas folk arrangerer, blir vi motivert til å gjøre Jehovas vilje. Vi blir også beskyttet mot verdslig påvirkning, som kan undergrave vår kristne tro. Alle slike sammenkomster er til pris og ære for Jehova. (Sal 35:18; Ordsp 14:28) Vi kan være takknemlige for at Jehova gir sitt innviede folk slike muligheter til å bli åndelig styrket nå i endetiden.

HERRENS KVELDSMÅLTID

²⁸ Én gang i året, på årsdagen for Jesu Kristi død, feirer Jehovas vitners menigheter over hele verden minnet om Kristi død, eller Herrens kveldsmåltid. (1. Kor 11:20, 23, 24) Dette er årets viktigste møte for Jehovas folk. Vi har fått en spesiell befaling om å feire denne høytiden. – Luk 22:19.

²⁹ Datoen for minnehøytiden er den samme som datoen for den bibelske påsken, som er angitt i Bibelen. (2. Mos 12:2, 6; Matt 26:17, 20, 26) Påsken var en årlig høytid til minne om israelittenes utgang av Egypt i 1513 fvt. Den gangen fastsatte Jehova den 14. dagen i israelittenes første månemåned som den datoen da de skulle spise påskelammet og bli utfridd av fangenskapet i Egypt. (2. Mos 12:1–51) Man kommer fram til denne datoen ved å regne 13 dager fra det tidspunktet da den nymånen som kommer nærmest vårjevndøgn, er synlig i Jerusalem. Datoen for minnehøytiden faller vanligvis på datoen for den første fullmånen etter vårjevndøgn.    

³⁰ Matteus 26:26–28 gjengir Jesu egen beskrivelse av hvordan minnehøytiden skal feires. Den er ikke et ritual med mystiske overtoner, men et symbolsk måltid. De som deltar i måltidet, er de som er kalt til å være medarvinger med Jesus Kristus i hans himmelske rike. (Luk 22:28–30) Alle andre innviede kristne og interesserte blir oppfordret til å være til stede ved Herrens kveldsmåltid som iakttakere. På den måten viser de at de verdsetter det Jehova Gud har gjort til beste for hele menneskeheten ved sin Sønn, Jesus Kristus. Før minnehøytiden blir det holdt et spesielt offentlig foredrag som er utarbeidet for å skape begeistring for dette arrangementet og stimulere tilhørernes interesse for å studere Bibelen.

³¹ Jehovas vitner ser med glede fram til de anledningene de har til å komme sammen på møter, der de ‘har omtanke for hverandre, så de motiverer hverandre til kjærlighet og gode gjerninger’. (Hebr 10:24) Den trofaste og kloke slave sørger for å tilrettelegge slike møter i samsvar med vårt åndelige behov. Alle Jehovas tjenere og også de interesserte oppfordres til å dra full nytte av det som blir gjort for at vi skal kunne komme regelmessig sammen. Når vi viser oppriktig verdsettelse av det Jehova gir oss gjennom sin organisasjon, blir vi knyttet sammen i enhet. Og noe som er enda viktigere, er at vi lovpriser og herliggjør Jehova. – Sal 111:1.