De er fast bestemt på ikke å gi opp
I VÅKN OPP! for 22. oktober 1998 var det en kort artikkel om 17 år gamle Matt Tapios lange kamp mot kreften. Den het «Han gav ikke opp». Den 19. april 1998, mens artikkelen ble utarbeidet, døde Matt.
Artikkelen siterte noe Matt sa i et intervju som var blitt tatt opp på bånd, og som var blitt avspilt under et av Jehovas vitners møter. Det har tydeligvis gjort dypt inntrykk på yngre lesere. Her forteller noen av dem hva de følte.
Deseree, som er 20 år og bor i Canada, skrev om hvordan det å lese om hvor høyt Matt elsket Jehova, virket på henne og hennes medarbeider i heltidstjenesten: «Vi brast i gråt. Og vi gråt lenge. . . . Alle, og særlig ungdommer, kan lære noe av det Matt sa: ’Gjør det du kan nå. . . . Uansett hva som skjer, så slutt aldri å vitne om Jehova.’»
Erin i Kentucky i USA skrev: «Jeg klarte ikke å la være å gråte da jeg leste denne historien. Jeg er en 16 år gammel jente som er sunn og frisk. Jeg ønsker å gjøre så mye som mulig for Jehova mens jeg kan, slik at jeg selv kan fortelle Matt, den dagen han blir oppreist fra de døde, hvor ansporet jeg ble av det han opplevde.» Maria, en 15-åring i Texas, sa noe lignende: «Jeg er fast bestemt på å gjøre alt jeg kan for Jehova mens jeg ennå har god helse. De rådene som Matt gav, har vært til stor hjelp.»
Jessica, en ungdom i Sør-Carolina, skrev: «Jeg er 13 år og synes at det var veldig oppmuntrende å lese om en annen ungdom som var så glad i Jehova og så nidkjær for ham. Nå etter at jeg har lest om helsetilstanden til Matt Tapio, skjønner jeg hvor heldig jeg er som er frisk. Jeg har skrevet opp Matts navn på listen over brødre og søstre som jeg har planlagt å hilse på i den nye verden!»
Sara i San Severino Marche i Italia skrev: «Jeg ble rørt til tårer av artikkelen. Jeg er 17 år, like gammel som Matt. Jeg har god helse, så mitt ønske er at jeg må etterligne Matt og aldri slutte å snakke om Jehova. Han sluttet aldri med det, ikke engang under de vanskeligste øyeblikkene i sitt liv. Takk for at dere utgir slike historier, som motiverer oss til å gi Jehova det beste av vårt liv, vår tid og våre krefter. — Forkynneren 12: 1.»
Holdt oppe av oppstandelseshåpet
I dag er det ikke uvanlig å bli konfrontert med døden, enten man er ung eller gammel. En 19-åring som heter Heidi, skrev: «I løpet av de to siste ukene har jeg mistet to som stod meg nær. Det som har hjulpet meg til å holde det gående, er håpet om å få se dem igjen i oppstandelsen.
Jeg er svært stolt av Matt og av hvor bestemt han var på å fortsette å forkynne for andre, selv om han var så syk. Han er virkelig et eksempel for alle, og jeg gleder meg til å gi ham en klem i oppstandelsen.»
En mor som heter Nancy, skrev: «Tårene rant da jeg leste artikkelen. Vår datter Rachelle døde av en svulst i hjernestammen den 11. januar 1996, bare to dager før Matt nådde sitt mål og ble døpt. Rachelle var bare seks år da hun døde på grunn av svulsten, men i likhet med Matt gav heller ikke hun opp. Hun prøvde alltid å gjøre sitt beste for å glede Jehova.
Den dagen Jehova gir oss den velsignelse å se datteren vår sunn og frisk og fullt ut i stand til å glede seg over barndommen, kommer til å bli en strålende dag. I likhet med Jairus og hans hustru kommer vi til å være ute av oss ’av stor henrykkelse’.» — Markus 5: 42.
Shannon i Georgia i USA skrev: «Denne historien viste meg at man kan stå fast for Jehova selv om man er syk. Jeg har alltid hatt god helse og er ikke alvorlig syk nå, men jeg skal spare denne artikkelen og lese den senere.
Jeg håper at oppstandelseshåpet er til trøst for foreldrene til Matt. I 1995 mistet jeg også en som jeg var veldig glad i — bestemor. Jeg er så takknemlig for at jeg kjenner Jehova, og for at jeg har håp om å få se igjen mine nærmeste.»
En tenåring i Spania skrev: «Foreldrene mine innprentet mine fire søstre og meg verdien av å overvære kristne møter. Men etter at jeg hadde lest denne opplevelsen, skjønte jeg at vi kunne komme til å ta møtene som en selvfølge. Jeg vil gjerne rose foreldrene til Matt for at de gav ham en slik god, åndelig opplæring. De er et eksempel for oss alle. Jeg vil at de skal vite at selv om det er vanskelig å leve med en slik følelse av tomhet, så er Jehova alltid ved vår side.
Jeg håper at jeg får treffe Matt i den nye verden. Jeg har lyst til å fortelle ham at han er et godt eksempel, og at vi alle husker ham i vårt hjerte. Jehova er en Gud for de levende, og nå er Matt på samme sted som søsteren min er, som døde for fire år siden — i Jehovas minne. (Lukas 20: 38) Matt, min søster Eva og mange andre trofaste tjenere for Gud er der. Jehova er enestående, og han vil aldri forlate oss.»
Ja, oppstandelseshåpet er fantastisk. Måtte vi sette det høyt, og måtte vi vise vår verdsettelse av dette storslåtte løftet ved å tenke på vår Skaper hver dag, slik som hans kjære Sønn, Jesus Kristus, gjorde.
[Bilde på side 24]
Deseree
[Bilde på side 24]
Erin
[Bilde på side 24]
Maria
[Bilde på side 24]
Jessica
[Bilde på side 25]
Sara
[Bilde på side 25]
Heidi
[Bilde på side 25]
Nancy, med mannen sin og datteren Rachelle
[Bilde på side 25]
Shannon