Hvordan du kan ta vare på din helse

UTFORDRINGEN i dag er å finne ut hva som vil ha størst innvirkning på vår helse. Massemediene har oversvømt markedet med informasjon om kosthold, mosjon, næringstilskudd og en vrimmel av andre ting som er forbundet med helse. Dessverre er det mye motstridende informasjon. Denise Grady, en vitenskapelig skribent, sier: «Rådene som folk får om hva man skal spise, og hvilke medisiner man skal ta, eller egentlig hvordan man skal leve, ser ut til å gjøre helomvending hver gang en ny undersøkelse blir offentliggjort i et medisinsk tidsskrift.»

Noen leger sier at det er fornuftigere å holde seg til det grunnleggende enn å prøve ut alle nye helsepåfunn som kommer. Legebok for alle sier for eksempel: «Ved å forbedre levemåten og kontrollere regelmessig hvordan kroppen fungerer kan vi øke livskvaliteten og forlenge livet.» Men hva er mest nyttig når det gjelder det å «forbedre levemåten»? La oss ta for oss tre områder.

Velg sunn kost

Medisinske autoriteter anbefaler at vi spiser variert kost, hvor de fleste av kaloriene kommer fra sammensatte karbohydrater, spesielt de som finnes i helkorn, bønner, grønnsaker og frukt.a Men det er ikke bare hva vi spiser, som har innvirkning på helsen, men også hvor mye vi spiser. Det er viktig ikke å spise for mye. Jevnlig inntak av flere kalorier enn kroppen kan forbrenne, fører til fedme. Dette kan igjen føre til påkjenninger for hjertet, svekke kroppen og gjøre en mer utsatt for «hjerte-karsykdommer, sukkersyke, slitasjegikt og en rekke andre sykdommer,» ifølge Legebok for alle.

I de siste årene har spisefett fått mye oppmerksomhet. Mange sunnhetseksperter sier at det å spise mat som inneholder mye mettet fett, øker risikoen for å pådra seg hjertesykdom og visse typer kreft. Men det betyr ikke at vi må unngå alt fett i vårt kosthold. Mary Abbott Hess, tidligere leder for en amerikansk kostholdsforening, sier: «I et sunt kosthold er det rom for det du virkelig liker, i en viss mengde så å si hver dag.» Løsningen er å spise små porsjoner og begrense andre kilder til fett.

Det skal innrømmes at det ikke er lett å forandre spisevaner. Noen tenker som så at livet nesten ikke er verdt å leve hvis de hele tiden må nekte seg selv god mat. Men i stedet for å følge en enten-eller-framgangsmåte bør en forsøke å finne fram til en middelvei. Det er snarere et spørsmål om å kutte ned enn å kutte ut. Et medisinsk oppslagsverk sier: «Det at du får en sunnere livsstil, betyr ikke at du ikke kan glede deg over livet.»

Ernæringseksperter foreslår at du gjør forandringene i kostholdet mindre dramatiske ved at du gradvis unngår usunn mat. Du kan for eksempel lage en kostplan som går over en uke, ikke bare en dag. Hvis du nå spiser rødt kjøtt hver dag, kan du forsøke å skjære ned på det ved å spise det bare tre ganger i uken. Det samme gjelder mat som inneholder mye mettet fett, for eksempel smør, ost og iskrem og snacks med høyt fettinnhold. Målet burde være å begrense fettinntaket, slik at det utgjør mindre enn 30 prosent av det samlede kaloriinntaket.

Dr. Walter Willett, som er professor ved Harvard universitet, advarer mot å skjære ned på fettinntaket og så erstatte det med mat som inneholder mye stivelse og sukker. Det resulterer ofte i vektøkning. Det er bedre om du begrenser både fett og karbohydrater.

Moderat mosjon

Å ha en sunn livsstil innebærer også at en har et program for regelmessig mosjon. Dr. Steven Blair, som er redaktør for den amerikanske helsedirektørs rapport om fysisk sunnhet, sier: «Mennesker som går over fra en stillesittende livsstil til en livsstil med moderat aktivitet, halverer risikoen for å dø på grunn av hjertesykdom.» Dessverre er det mange mennesker i dag som ikke engang driver med moderat fysisk aktivitet. I USA, for eksempel, sies det at hver fjerde innbygger er helt inaktiv. En avhandling fra Canada, 1997 Physical Activity Benchmarks, viste at «63 prosent av kanadierne var fysisk aktive mindre enn en time om dagen,» forteller The Toronto Star. Forskere i Storbritannia forteller at da de undersøkte en gruppe barn, viste det seg at barna var «så lite aktive at deres hjertevirksomhet var omtrent den samme når de sov, som når de var våkne». — The Sunday Times.

Tidligere trodde man at hard aerob trening var det eneste som kunne gjøre en sunn. Men det er ikke nødvendig med hard trening for å komme i bedre form. Ifølge den ovennevnte rapporten fra den amerikanske helsedirektøren kan man faktisk «ved å forbrenne bare 150 kalorier om dagen [ved lett trening] redusere risikoen for hjertesykdom, høyt blodtrykk, kreft og sukkersyke».

Det er viktig at du velger en form for trening som du liker. Ellers er det vanskelig å få det til å bli en del av din livsstil. Det viktigste er ikke hva du gjør, men hvor ofte du gjør det. Som en generell retningslinje nevner de amerikanske helsemyndigheter at «barn og voksne bør ha som mål å drive med moderat fysisk aktivitet minst 30 minutter til sammen de fleste dager i uken og helst alle dager».

Hvilken type aktivitet kan betraktes som moderat trening? Svømming, rask spasering, sykling og vasking og polering av bilen og det å gå i trapper og stelle i hagen. For å ta vare på helsen behøver du ikke å bli medlem ved et treningssenter eller et helsestudio. Det er imidlertid på sin plass med en advarsel: Hvis du har hatt hjerte-karsykdom, eller hvis du er mann og er over 40 år, eller kvinne og er over 50 år, så anbefaler medisinske eksperter at du rådfører deg med din lege før du begynner med et treningsprogram.

Hva med røyking, narkotika og alkohol?

Røyking: Sigarettrøyk inneholder over 4000 helsefarlige stoffer, hvorav 200 er kjente giftstoffer. Uansett hvor mange toksiner det finnes, er det ingen tvil om at røyking har en skadelig virkning på helsen. Det er få andre forbruksvarer som forårsaker så mange dødsfall som det tobakk gjør. I USA er det for eksempel ti ganger flere mennesker som dør av sykdommer som har sammenheng med tobakk, enn mennesker som dør i bilulykker. Verdens helseorganisasjon anslår at røyking krever tre millioner menneskeliv verden over hvert år.

I tillegg til en økt risiko for kreft og hjertesykdom er røykere oftere forkjølt og har oftere magesår, kronisk bronkitt og høyere blodtrykk enn ikke-røykere. Røyking svekker også luktesansen og smakssansen. Det er tydelig at det å slutte å røyke er et av de viktigste forebyggende tiltakene en kan treffe. Men hva med narkotiske stoffer og alkohol?

Narkotika: Narkotikamisbruk har krevd mange menneskeliv verden over. Det amerikanske helse- og sosialdepartementet sier: «Narkotikamisbruk tar livet av 14 000 amerikanere hvert år.» Men de som driver med narkotikamisbruk, er ikke de eneste som blir berørt av narkotikahandelen. Mange stoffmisbrukere bruker vold og lever et kriminelt liv for å finansiere denne vanen. I boken The Sociology of Juvenile Delinquency sies det: «Rivalisering i distribusjonsnettverket for crack [kokain] har fått noen miljøer i sentrale byområder til å bli urbane ’dødssoner’ hvor antall drap er så høyt at politiet har avskrevet disse områdene som anarkistiske.»

Selvfølgelig er stoffmisbruk langt ifra et problem bare i USA. Ifølge en beregning er det et sted mellom 160 000 og 210 000 som dør av sprøytenarkomani hvert år verden over. I tillegg er det millioner av andre som bruker andre typer skadelige stoffer, for eksempel khatblad (et grønt blad som er et stimulerende middel), betelnøtter og kokain.

Alkohol: Selv om slike harde narkotiske stoffer som crack og heroin får offentlig oppmerksomhet, fører alkoholmisbruk til enda større skader. Avisen The Medical Post rapporterer at alkoholisme «berører hver tiende kanadier og koster helsevesenet ti milliarder dollar i året». Det er anslått at i USA er alkohol en medvirkende årsak til 50 prosent av alle branner og av alle dødsulykker med bil, 45 prosent av alle drukningsulykker og 36 prosent av alle ulykker hvor fotgjengere er innblandet. Alkoholmisbruk er også med i bildet i mange voldsforbrytelser. Alkohol er ofte en medspiller for dem som begår mord, overfall, voldtekt, barnemishandling eller selvmord.

Hvis det er noen du er glad i, som er fysisk avhengig av alkohol, tobakk eller narkotika, så søk hjelp.b Bibelen, Guds Ord, sier: «En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» (Ordspråkene 17: 17) Ja, det å stole på den kjærlige støtte du kan få av familie og venner, kan være til stor hjelp for deg når du skal takle en vanskelig situasjon.

Men for at du virkelig skal ha god helse, er det mer som kreves, enn god fysisk helse. Mentale og åndelige faktorer spiller også en viktig rolle for en sunn livsstil. Det skal vi se på i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 5]

«Det at du får en sunnere livsstil, betyr ikke at du ikke kan glede deg over livet»

[Uthevet tekst på side 6]

Verdens helseorganisasjon anslår at røyking krever tre millioner menneskeliv hvert år

[Uthevet tekst på side 7]

«I et sunt kosthold er det rom for det du virkelig liker, i en viss mengde så å si hver dag»

[Bilde på side 5]

Regelmessig mosjon kan være en del av en sunn livsstil

[Bilde på side 6]

Si nei til tobakk og ulovlige narkotiske stoffer

[Bilde på side 7]

Det er bra for deg å spise frukt og grønnsaker

[Bilde på side 7]

Daglige gjøremål kan være god mosjon