Vi betrakter verden
Datamaskiner i fly kan være farlig
«Eksperter tror at en dag vil en liten, personlig elektronisk innretning, for eksempel en bærbar PC, mobiltelefon eller CD-spiller, forårsake et like stort blodbad i et fly som en terrorbombe kan gjøre,» sier The Daily Telegraph i Sydney i Australia. «I en ny rapport dokumenteres 50 tilfeller hvor man om bord i passasjerfly har opplevd potensielt katastrofale problemer fordi passasjerer har brukt en personlig elektronisk innretning.» Som eksempel ble et fly som skulle lande på flyplassen i Melbourne i Australia, nevnt. Flyet, som hadde autopiloten på, krenget plutselig over til venstre og helte cirka 30 grader. Men ingen hadde rørt kontrollpanelet. En etterforskning avslørte at en passasjer på tredje rad hadde brukt sin bærbare PC, og det til tross for kapteinens tydelige instrukser om at alt elektronisk utstyr skulle være slått av. Slike innretninger har fått fly til å stige, stupe, skifte kurs og til og med miste trykk under flyging. De elektroniske signalene fra disse innretningene kan oppfattes av og påvirke flyets automatiske navigasjonssystemer. De passasjerene som sitter foran i flyet, kan skape de største problemene, for de befinner seg rett over flyets elektroniske rom.
Sovesyke vender tilbake
I 1974 rapporterte Angola tre tilfeller av sovesyke. Verdens helseorganisasjon anslo nylig tallet der til å være minst 300 000. Ytterligere tusener, kanskje millioner, kan være i faresonen. Sovesyke forårsakes av tsetsefluens bitt. Når fluen har sugd blod av et menneske som er smittet av en parasitt, flyr den videre for å smitte sitt neste offer. De som arbeider på åkrer, de som vasker klær i elver, og, i enda høyere grad, små barn som er spent fast på ryggen til moren, kan lett rammes. Til å begynne med får ofrene hodepine, feber og oppkast. Fordi de ikke klarer å sove om natten, døser de vanligvis av i løpet av dagen. Parasitten angriper sentralnervesystemet og til slutt hjernen, og det fører til sinnssykdom, koma og død. Det er dyrt og vanskelig å bryte denne onde sirkelen av smittespredning og å behandle ofrene — cirka 90 dollar pr. behandling, «en hel liten formue i Angola,» melder London-avisen The Daily Telegraph.
Å holde seg i form
«Fysisk aktivitet trenger ikke å være spesielt hard for at den skal bedre din helse,» sier The Physical Activity Guide, nylig utgitt av det kanadiske helsedepartementet. The Toronto Star meldte at du kan «bedre formen og hjertet ved å utføre lette aktiviteter i ti minutter av gangen og summere disse periodene til du har utført slike aktiviteter i totalt en time hver dag». Hva slags aktiviteter blir anbefalt? Blant annet å spasere, gå i trapper, utføre hagearbeid og strekke seg. Husarbeid som å støvsuge eller moppe gulv teller også, og slike gjøremål bedrer smidigheten. Ifølge The Physical Activity Guide kan man nå målet med til sammen 60 minutter pr. dag «ved å legge inn fysiske aktiviteter i sin daglige rutine». Dr. Francine Lemire, som er rektor ved en høyskole for allmennpraktiserende leger i Canada, sier: «Undersøkelser viser at det kan være like helsefarlig for deg å være lite aktiv, som det er å røyke.»
Forberedelser til år 2000
«År 2000 kan nok medføre teknologisk kaos, men [den amerikanske] sentralbanken ønsker å sikre at uansett hva som skjer, skal amerikanerne kunne kjøpe dagligvarer i det nye årtusenet,» skriver The Wall Street Journal. «Sentralbanken har bestilt 50 milliarder dollar i tilleggsvaluta som skal settes i omløp i tilfelle det blir run på bankene og minibankene.» Tilleggsvalutaen skal være klar i slutten av september 1999. Eldre datamaskiner som bruker bare de to siste sifrene i årstall, vil kanskje tolke år 2000 som 1900. Noen eksperter frykter at noen datamaskiner vil svikte på grunn av denne feilen, som kalles Y2K (år 2000). Problemet kan løses ved omfattende og tidkrevende omprogrammering, men mange banker og firmaer har ikke begynt med slik programmering før helt nylig. «Noen menneskers bekymring for at den økonomiske situasjonen kan komme til å floke seg, forsterkes av evangeliske grupper som betrakter slutten av dette årtusenet som et tegn på at dystre bibelske profetier går i oppfyllelse», og på et «mulig sammenbrudd i samfunnet,» sier rapporten.
Ny keisersnittmetode
«En ny keisersnittmetode kan føre til raskere og lettere fødsler,» skriver den tyske avisen Augsburger Allgemeine. «En kirurg som bruker Misgav Ladach-metoden, strekker den fødende kvinnens fettvev, bukvegg og muskler manuelt i stedet for å skjære dette med skalpell, som man har gjort hittil.» Fordi man begrenser skjæringen til et minimum, blir blødningene mindre alvorlige, og man trenger bare å sy tre lag med hud og vev, sammenlignet med sju når man bruker den vanlige metoden. Denne metoden er dessuten mindre tidkrevende, medfører mindre risiko for infeksjoner og gjør at man trenger færre smertestillende midler, og den gjør at kvinnene kan utskrives fra sykehuset etter tre til fem dager. Metoden har fått navn etter det sykehuset i Israel der den først ble utprøvd.
Ikke den ønskede virkning
Bytrafikk er ofte en hard påkjenning for bilførerens tålmodighet. En undersøkelse som psykologer ved La Sapienza universitet i Roma har foretatt, viste at når trafikken øker, øker også bruken av religiøse kraftuttrykk. På hovedveier i utkantstrøk ble «54 prosent av den banningen og oppførselen som var respektløs overfor religion», framkalt av problemer i trafikken, sier avisen Corriere della Sera. Men i trafikken i storbyer er «tilbøyeligheten til å skylde på helgener og madonnaer» enda mer påfallende. «I storbyene nå for tiden er trafikken skyld i 78 prosent av alle banneord, eller eder og forbannelser,» sa avisen. På grunn av den byggevirksomheten som foregår i Roma som en forberedelse til år 2000, er trafikken der nylig blitt et større problem. År 2000 er blitt erklært som et katolsk jubileumsår hvor det vil bli gitt avlat. Koordinatoren for en ikke-kirkelig organisasjon som skal iaktta jubileet, kommenterer: «Det er paradoksalt, men sant at jubileets fremste virkning i Roma kanskje ikke vil være en økning i avlat, men i banning.»
Den sterke tardigraden
Tardigraden, et dyr som er under en halv millimeter langt, regnes for å være jordens mest hardføre livsform, forteller bladet New Scientist. Den blir ofte kalt bjørnedyr, for under et mikroskop ser den lubben ut. Den har åtte ben og ser ut som den er dekket av et panser. Den kan overleve temperaturer fra minus 270 grader celsius til pluss 151 grader celsius, røntgenstråling, vakuum og seks ganger så kraftig trykk som det er på bunnen av det dypeste hav. Man kan finne den i takrenner og i sprekker i brosteiner. Noen av disse små skapningene er til og med blitt brakt tilbake til liv etter at de har ligget i dvale i over hundre år i tørket mose på museum. Hva er det som gjør dette mulig? De blir som skinndøde, for «kroppsvolumet reduseres med minst 50 prosent, fulgt av et nesten fullstendig væsketap,» sier professor Kunihiro Seki ved Kanagawa universitet i Japan.
Alle har et ansvar
«Fra 1970 av har menneskene ødelagt mer enn 30 prosent av naturens verden ved alvorlig utpining av de skoger, ferskvann og havsystemer som livet avhenger av,» står det i en artikkel i avisen The Guardian Weekly. Artikkelen, som er basert på en rapport nylig utgitt av tre engasjerte organisasjoner, deriblant Verdens Naturfond (WWF), forteller at de vestlige landene tradisjonelt sett har vært de største forbrukerne av naturressurser, men at utviklingslandene nå «utpiner sine naturressurser med urovekkende hastighet». En talsmann for WWF sier: «Vi visste at det var ille, men vi visste ikke hvor ille det var, før vi hadde utarbeidet denne rapporten.» Samtidig som denne rapporten klandrer myndighetene for at de ikke har klart å sette en stopper for denne utviklingen, nevner den at «hver enkelt må påta seg sin del av ansvaret for den skjødesløse bruken av verdens ressurser,» sier avisen.
Beroligende, klassisk musikk for passasjerene
Passasjerer lytter nå til klassisk musikk av slike komponister som Strauss, Vivaldi, Chopin, Tsjaikovskij, Mozart, Bach, Bizet, Schubert og Brahms mens de venter på toget på 18 av undergrunnsstasjonene i Rio de Janeiro. De som administrerer undergrunnen, håper at dette vil «roe ned passasjerene i ventetiden mellom reisene,» står det i avisen O Globo. Da repertoaret ble valgt ut, hadde man i tankene at musikkstykkene «skulle berolige passasjerene uten å gi dem inntrykk av at det var et danselokale på plattformene». «Mottagelsen var bedre enn forventet,» sa Luiz Mário Miranda, markedsdirektør for undergrunnen i Rio de Janeiro.