Vi betrakter verden

Seig parasitt

Taenia solium, en parasitt som forårsaker sykdommen cysticercose hos mennesker, er fremdeles et problem i enkelte utviklingsland. Sykdommen er som regel en følge av at man spiser infisert svinekjøtt som er for dårlig stekt, eller mat som er forurenset av parasittlarver. Ifølge avisen Excélsior, som kommer ut i Mexico by, er parasitten «vanskelig å påvise», og derfor «kan den utvikle seg i menneskekroppen i årevis uten at bæreren er klar over det». Symptomene kan innbefatte feber, hodepine, anfall og synsforstyrrelser. Avisen sier at forskere ved Mexico nasjonale uavhengige universitet arbeider med å utvikle en vaksine for griser for å utrydde parasitten.

Faresignaler i forbindelse med hjerneslag

«Mange kan ikke engang oppgi ett symptom på hjerneslag,» melder bladet FDA Consumer. Bladet tilføyer: «Bare litt over halvparten av de spurte kunne nevne minst ett symptom på hjerneslag, og bare 68 prosent kunne nevne én risikofaktor i forbindelse med hjerneslag.» Dette er overraskende når man tar i betraktning at hjerneslag er en av de viktigste dødsårsakene og den aller fremste årsaken til uførhet i vestlige industriland. For å redusere de skadene som blir forårsaket av et hjerneslag, er det viktig at man straks søker legehjelp ved første faresignal. De vanligste symptomene på hjerneslag er plutselig slapphet, nummenhet eller lammelse i ansikt, arm eller ben, plutselig synssvekkelse eller synstap, særlig i ett øye, talevansker eller problemer med å forstå hva andre sier, og uforklarlig svimmelhet eller tap av balansen, særlig i kombinasjon med andre faresignaler.

Ekteskapet kan bringe lykke

Noen fordømmer ekteskapet som tyngende, og situasjonskomedier på TV skildrer det ofte som håpløst gammeldags. Men hva viser de faktiske forhold? Er ugifte personer nødvendigvis bedre stilt? Ikke ifølge en sosiolog som blir sitert i avisen Philadelphia Inquirer. Hun sier at gifte personer «generelt sett er lykkeligere, sunnere og mer velstående». Som gruppe betraktet opplever dessuten gifte personer mindre stress, og det er mindre sannsynlig at de skal begå forbrytelser eller misbruke narkotika, og mer sannsynlig at de skal slippe å være avhengige av sosialtrygd. Ikke overraskende sier fagfolk at gifte personer også lever lenger.

Infisert blod?

Ni dagsaviser i New York-området inneholdt nylig en annonse med overskriften «Til alle som har mottatt blod mellom januar 1991 og desember 1996 på et sykehus i New York eller New Jersey». Annonsens sponsor, New York blodsenter, sier at hensikten med annonsen var å forsikre alle som fikk blodoverføring i den første delen av 1990-årene, om at blodet var trygt. Likevel kan den ha hatt motsatt virkning. Hvorfor? Noe som gav grunn til bekymring, var utvilsomt annonsens advarsel: «De som har mottatt blodprodukter fra donorer i denne perioden, kan løpe en mulig risiko for å ha blitt utsatt for transfusjonsoverført smitte, for eksempel av hiv og hepatitt.»

Kreft blir ofte feildiagnostisert

«Offisielle statistikker over dødsårsaker undervurderer muligens tallet på dem som dør av kreft,» melder bladet New Scientist. Dr. Elizabeth Burton ved Louisiana medisinske senter i New Orleans undersøkte journalene til 1105 pasienter som var blitt obdusert mellom 1986 og 1995, for å sammenligne tallet på kliniske kreftdiagnoser med obduksjonsresultatene. Hos 44 prosent av pasientene viste det seg ifølge Burton at kreften ikke var blitt diagnostisert, eller at kreftformen var blitt feildiagnostisert. Ettersom tallet på obduksjoner for tiden ligger på 10 prosent — sammenlignet med omkring 50 prosent i 1960-årene — «kan det være at mange feil aldri blir oppdaget,» sier bladet.

En «tendens til mistillit»

«Det har tydeligvis oppstått en krise i hjertet av Kirkenes Verdensråd,» melder den franske avisen Le Monde. Rådet, som feiret sitt 50-årsjubileum i august i fjor, ble opprettet for å bidra til en forening av kristne trossamfunn verden over. Men i de senere årene har det utviklet seg en «tendens til mistillit» som «utgjør en trussel mot» de ortodokse kirkers deltagelse i organisasjonen. Et av de klagemålene de ortodokse kirker kommer med, er at en del østlige land er blitt «ofre for proselyttvirksomhet» drevet av katolske og protestantiske misjonærer. Én kirke, den georgiske ortodokse kirke, har allerede trukket seg ut av rådet, som har 330 medlemmer. «Muligheten for at de ortodokse kirker skal forlate verdensrådet i Genève, er ikke lenger en absurd hypotese,» sier avisen.

Aldri for sent å slutte

En undersøkelse som har spent over 40 år, viser at folk som slutter å røyke, selv i 60-årsalderen, løper betydelig mindre risiko for å utvikle kreft, melder den britiske avisen The Daily Telegraph. Professor Julian Peto ved kreftforskningsinstituttet i Sutton i Storbritannia sier: «Det er først det siste året vi har fått full oversikt over hvor skadelig det er å røyke — det tar livet av halvparten av røykerne, ikke en fjerdedel, slik vi har trodd tidligere — men også over hvor gagnlig det er å slutte [å røyke], selv i høy alder.» Barn får stadig høre om farene ved røyking. Men eldre mennesker må bli gjort oppmerksom på at de løper betydelig mindre risiko for å utvikle lungekreft hvis de kutter ut tobakken, framholder Peto.

Brenning av kjedebrev

Siden 1992 er det blitt holdt en årlig buddhistisk brevbrenningsseremoni i byen Nagoya i Japan. Hensikten er å bli kvitt kjedebrev. Postverket har satt opp innsamlingsbokser for de uønskede brevene på postkontorer over hele byen og bedt et buddhisttempel om å holde en seremoni for å brenne dem. Avisen Asahi Evening News fortalte at denne tjenesten er blitt opprettet «av hensyn til overtroiske mottakere som er redde for å ignorere eller ødelegge brevene selv». Hvorfor er de redde? Brevene gir ikke bare løfte om fordeler for dem som følger instruksene. De inneholder også trusler om vanskjebne for enhver som bryter kjeden. I ett brev stod det for eksempel at en person i Tokyo som brøt kjeden, var blitt myrdet.

Elefantrettigheter

I mange deler av India utgjør elefanter en viktig del av arbeidsstyrken. Bladet The Week melder at i delstaten Uttar Pradesh i Nord-India står elefanter oppført på statlige lønningslister som fullbefarne arbeidstakere. En elefant begynner å arbeide når den er omkring ti år gammel, og den kan tjene sine arbeidsgivere i opptil 50 år. Når den blir pensjonert, får den i likhet med andre statsansatte en pensjon, og en elefantfører får i oppdrag å se til at elefanten får rett stell og fôring. Blant de sosiale godene i løpet av hunnelefantenes yrkesaktive liv er ett års barselpermisjon i form av en bekvem tilværelse i en zoologisk hage. Etter permisjonen vender de tilbake til det viktige arbeidet med å slepe tømmer, drive sammen og lære opp ville elefanter og patruljere nasjonalparker og fredede skogsområder.

Mot et universelt språk?

«I et sentralasiatisk land der det sjelden tales vestlige språk», sier en åtte år gammel gutt til faren sin at han (gutten) må lære seg engelsk. Hvorfor det, spør faren. «Fordi datamaskinen snakker engelsk, far.» Denne historien «illustrerer det mange anser for å være en lumsk bivirkning av bruken av informasjonsmotorveien . . . , nemlig muligheten for at det skal bli satt fortgang i en allerede hurtig forandring mot et dominerende verdensspråk — engelsk,» sier bladet Asiaweek. Bladet tilføyer: «Dette springer ikke ut av et forsøk på å skape et universelt brorskap. Det er rett og slett praktisk. Hvis vi skal drive med digital kommunikasjon og handel over Internett, trenger vi et felles uttrykksmiddel som gjør det lett for oss å utveksle tanker og meninger.» Hvorfor engelsk? Fordi «PC-industrien ble grunnlagt i USA, slik tilfellet også var med Internett. Omkring 80 prosent av innholdet på nettet i dag er engelskspråklig». Bruken av andre språk er i noen tilfeller blitt hemmet fordi det er vanskelig å tilpasse dem til et tastatur som er basert på det engelske alfabetet. «Det kommer til å ha sin pris,» sier Asiaweek. «Språkforskerne tror at omkring halvparten av de 6000 språkene som tales i dag, kommer til å gå av bruk før slutten av neste århundre, kanskje i løpet av de neste 20 årene.»