Oktobermarkedet — «Europas eldste internasjonale hestemarked»

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I IRLAND

I FORRIGE uke var dette en fredelig, søvnig, liten by, hvor livet gikk sin vante gang. Men denne uken er det et lurveleven uten like. Byen er fylt til randen, ettersom dens 6000 innbyggere er vertskap for opptil 50 000 besøkende. Men det som først og fremst fanger vår oppmerksomhet, er ikke den myldrende folkemengden eller de mange markedsbodene eller de livlige gateartistene. Det er hestene! De er overalt!

Hvor befinner vi oss? I den lille byen Ballinasloe, som ligger cirka 14 mil vest for Irlands hovedstad, Dublin. Hva har ført til en slik dramatisk forandring på dette ellers så fredelige stedet? Det er det som arrangørene omtaler som «Europas eldste internasjonale hestemarked», Oktobermarkedet.

Hvorfor i Ballinasloe?

Hva er det som gjør Oktobermarkedet så populært? Våkn opp! intervjuet George, en lokal bonde som har solgt mange hester her. Han sier: «I Ballinasloe kan hvem som helst — både rik og fattig — komme og selge alle slags hester. Så enkelt er det.» Men hva er så spesielt med det? George forklarer: «Mange andre steder er handel med hester underlagt mange restriksjoner og bestemmelser. Noen offentlige markeder tilbyr bare én hesterase. Og en handel innebærer vanligvis mye omstendelig papirarbeid. Det finnes ikke så mange hestemarkeder hvor hvem som helst kan ta med seg en hest, lede den ut på markedsplassen og ganske enkelt selge den. Her på Oktobermarkedet foregår handelen med hester fremdeles på mye av den samme måten som den har gjort de siste to—tre hundre årene — det handles direkte her på markedsplassen, uten noen formaliteter.»

«Hvordan,» undret vi, «hadde det seg at Ballinasloe ble sentret for en slik livlig virksomhet? Hvorfor kom det handlende så langt bortefra som Russland for å kjøpe hester her?» Et lite tilbakeblikk gir oss svaret på det.

Noen av Irlands overkonger pleide å regjere fra Tara, som ligger cirka tre mil nordvest for Dublin. Dette var et religiøst, og senere politisk, senter i Irland. Folk drog til Tara for å betale skatt og for å høre om nye lover som var blitt innført. Hvilken forbindelse er det mellom Tara og Ballinasloe? Jo, Ballinasloe utviklet seg omkring et vadested på en av de naturlige rutene til Tara fra vest. Reisende til og fra den kongelige boligen syntes dette vadestedet, som lå omkring en dagsreise med hest fra vestkysten, var et passende sted å utveksle nyheter og varer. Arrangørene av Oktobermarkedet sier at det finnes ’spor etter handel med hester i området så langt tilbake som det femte århundre e.v.t.’

I nyere tid har Ballinasloes strategiske beliggenhet gjort byen til et ideelt sted for det store offisielle markedet, som kom i stand her tidlig på 1700-tallet. Noen bønder satte av gårde til markedet omkring en måned i forveien for å gå sammen med det kveget som skulle selges, selv om det for noen kunne innebære en reise på over 20 mil. Med tiden ble hester hovedattraksjonen her.

Området rundt Ballinasloe er svært fruktbart og ypperlig til husdyrhold. Det gir grunnlag for å ale opp robuste, friske og produktive husdyr. Forfatteren Mark Holdstock sier: «Irske hester er kjent for å være robuste.» Han sier videre: «Irske trekkhester har vært i dette landskapet i flere hundre år og er blitt sterkere og sterkere opp gjennom århundrene.»

Behovet for hester

Det viktigste på programmet i dag er hestehandel. Hvorfor har hester vært så viktige? På 1700- og 1800-tallet gjorde bønder i hele Irland utstrakt bruk av hester i jordbruket. De trengte sterke og pålitelige hester til å trekke plogen i fuktig myrjord. Men det var også en annen grunn til at det ble stor etterspørsel etter hester. Hærene trengte sterke hester som ikke ville bli redde av lyden fra kamphandlingene, og som hadde styrke og utholdenhet til å transportere tung last i vanskelig terreng. Den irske trekkhesten hadde alle disse egenskapene og var derfor veldig etterspurt. Når man krysset den med engelsk fullblodshest, fikk man en utholdende og kraftig hest, som var ideell til bruk i kavaleriet.

Hester i tusentall var i likhet med soldater krigens ofre. For å erstatte de hestene som gikk tapt i de mange slagene som ble utkjempet i Europa, var representanter for hærene i mange europeiske land, til og med helt fra Russland, villige til å reise til Ballinasloe for å kjøpe nye, pålitelige rasehester. På midten av 1800-tallet var Oktobermarkedet blitt «det største hestemarkedet i Europa». Holdstock sier: «Ryktet vil ha det til at halvparten av hestene i slaget ved Waterloo var blitt kjøpt i Ballinasloe.»a

Framgangsmåter ved hestehandel

Denne spesielle etterspørselen etter hester ble selvfølgelig raskt redusert i løpet av 1900-tallet. Militære kjøretøyer erstattet kavaleriene, og traktorer tok over hestenes plass foran plogen. I virkeligheten stoppet handelen i Ballinasloe nesten opp. Men for cirka 40 år siden blomstret dette markedet opp på ny.

Hvordan gikk George, som ble nevnt tidligere, fram når han handlet med hester her? Han forteller: «Jeg gikk bare ut på markedsplassen med de hestene som jeg ønsket å selge, og før eller senere ville det komme noen og spørre meg om hvor mye jeg skulle ha for dem.» George forklarer så noen av hemmelighetene med hestehandel: «Vi diskuterte fram og tilbake en stund, ofte svært heftig. Hvis kjøperen virkelig hadde lyst på hesten min, var han forsiktig med å vise for stor interesse, siden han var redd for at jeg skulle holde fast ved en høy pris. Han kunne gjerne gå sin vei, for så å komme tilbake senere i håp om at ingen i mellomtiden hadde gitt et bedre bud. Han sendte kanskje til og med en kollega av seg, for at han skulle diskutere med meg og holde meg opptatt for at andre ikke skulle komme med et bud. Til slutt ble vi enige om en pris og bekreftet det med et håndtrykk. Vanligvis betalte han kontant, og hesten skiftet eier der og da. Ettersom det ikke var noe offentlig organ som regulerte noe av dette, var det heller ingen garantier så snart pengene var betalt.»

En utenforstående syntes kanskje det var vanskelig å vite om en hest var til salgs eller ikke. «Så lenge den befinner seg innenfor det grønne området på markedsplassen,» forklarer George, «er den til salgs.» Han omtaler så noen av de lokale skikkene: «Før i tiden la man en klump med jord på hestens bakpart hvis den var solgt. Noen ganger gjør man også det i dag. Hvis ikke denne skikken ble fulgt, ble hesten bare ledet vekk av sin nye eier. En annen gammel tradisjon i forbindelse med hestehandel i Irland, som vi fulgte, var at selgeren, etter at kjøperen hadde betalt for en ny hest, gav tilbake ’lykkepenger’. Dette var et lite pengebeløp som ble gitt tilbake etter at selve handelen var over. Det var meningen at det skulle ønske hesten ’lykke til’ med sin nye eier.»

«Det er viktig at du har god kjennskap til hester og vet hvor mye de er verd,» advarer George. «Vanligvis får du det du betaler for, og de fleste forlater markedet fornøyd med handelen. Men selv erfarne hestehandlere må være varsomme. Jeg vet om en hestehandler som solgte en hest og så gikk til en bar for å ta seg noen drinker før han drog hjem. I mellomtiden kjemmet og klippet den nye eieren hestens hår, slik at dens utseende ble dramatisk forandret. Den ’nye’ hesten ble presentert for den opprinnelige eieren, som med én gang kjøpte den tilbake for en mye høyere pris i den tro at det var en annen hest!»

Det er også andre ulemper, foruten faren for å gjøre et dårlig kjøp. George råder: «Vær forsiktig med hvor du står! Ikke glem at med så mange hester som står så nær hverandre — kanskje i timevis i ett strekk — og med så mye aktivitet som foregår rundt dem, er det mange som blir nervøse og har lett for å sparke. Jeg har sett mang en forskremt hest reise seg på bakbena, selv når den er blitt tatt hånd om av en erfaren hestepasser.» Han legger til: «Og én ting til! Ha på deg et par gode slagstøvler. Det er ikke sikkert at det er gjørme du trår i!»

[Fotnote]

[Bilde på side 16]

En skimlet, liten, kraftig hest, som venter på å bli solgt

[Bilde på sidene 16 og 17]

Markedsplassen i Ballinasloe på åpningsdagen

[Bilde på side 17]

Denne rasen er en krysning mellom en irsk trekkhest og en engelsk fullblodshest