De unge spør . . .

Hvordan skal jeg kunne klare meg uten foreldrene mine?

«Da jeg var tre år og søsteren min fire, ble foreldrene våre skilt. De sloss i retten om å få foreldreansvaret for oss, og vi endte opp hos mor. Men da jeg var sju år, bestemte søsteren min og jeg oss for å bo hos far.» — Horacio.

NOEN år senere reiste Horacios far og samboeren hans fra Horacio og søsteren hans og overlot dem til seg selv. Horacio forteller: «Slik gikk det til at jeg i en alder av 18 år ble overhode for en familie som bestod av min 19 år gamle søster, min 12 år gamle halvsøster — som bestemte seg for å bli hos oss — og meg.»

Som en tidligere artikkel viste, er millioner av unge verden over foreldreløse.a I likhet med Horacio er noen av dem blitt forlatt. Andre igjen har mistet foreldrene fordi de døde, eller de er blitt skilt fra dem på grunn av krig eller naturkatastrofer. Men hvordan situasjonen enn er, kan det å være uten foreldre være vanskelig og traumatisk. Og det kan påføre deg et overveldende ansvar.

’Hvem skal ta vare på meg?’

Hvor godt du skal kunne klare deg, avhenger i stor grad av din alder og dine omstendigheter. Situasjonen er selvfølgelig mye vanskeligere hvis du fortsatt er barn eller tidlig i tenårene. Men selv da er du kanskje ikke fullstendig overlatt til deg selv. Kanskje en onkel, en tante eller en eldre bror eller søster er villig til å la deg bo hos dem.

Blant Jehovas vitner blir det å ta seg av foreldreløse og enker betraktet som en del av deres tilbedelse. (Jakob 1: 27; 2: 15—17) Og ofte vil enkeltpersoner i menigheten hjelpe. Horacio og søstrene hans hadde studert Bibelen med Jehovas vitner og gikk på møtene deres. Der møtte de en kristen familie som begynte å hjelpe dem. Horacio sier: «Jeg er så takknemlig mot Jehova for den veiledning han gir, og den kjærlige omsorg han viser oss hver dag. Vi hadde den glede å bli hjulpet av en svært åndelig familie i menigheten som hadde ungdommer på vår alder. De praktisk talt adopterte oss, og vi fikk for første gang føle at vi var en del av en familie, en familie vi kunne stole på.»

Det er imidlertid ikke alle unge som er så heldige. En rapport fra FNs barnefond sier: «Det hender at foreldreløse barn blir tatt inn i familier som mishandler dem fysisk, tvinger dem til å arbeide uten betaling eller mulighet til å utvikle seg, bruker dem i prostitusjon eller til og med gjør dem til slaver.» Så hvis du har noen som tar rimelig godt vare på deg, bør du være takknemlig for det.

Det er sant at det å miste foreldrene sine er et forferdelig tap. Og det er naturligvis vondt for deg at de ikke er der for å ta seg av deg. Det at en slektning eller en storebror eller en storesøster forteller deg hva du skal gjøre, kan nok gjøre deg enda mer oppbrakt. Men la ikke din bitterhet gå ut over dem som prøver å ta vare på deg. Bibelen sier: «Pass på at voldsom harme ikke lokker deg til [hatske gjerninger] . . . Vokt deg, så du ikke vender deg til det som er skadelig.» (Job 36: 18, 21) Tenk på den unge kvinnen i Bibelen som het Ester. Hun var foreldreløs og ble oppdratt av en eldre fetter, Mordekai. Selv om Mordekai ikke var hennes kjødelige far, gav han henne «påbud», som hun adlød, også da hun var blitt voksen. (Ester 2: 7, 15, 20) Du bør også prøve å være lydig og samarbeidsvillig. Det vil gjøre mye for å lindre spenningene og gjøre livet lettere for alle parter.

Familieansvar

Hvis du har eldre søsken — eller hvis du selv er gammel nok — vil det kanskje være mulig for deg og søsknene dine å bo for dere selv. Du må kanskje til og med påta deg rollen som familieoverhode — et ansvar som muligens kan virke altfor stort! Men mange unge som har vært i en slik situasjon, har gjort en beundringsverdig innsats for å oppdra sine søsken.

Det er forståelig at du kanskje må kjempe med en følelse av bitterhet. Men hvis du tenker på at du er glad i søsknene dine, og at du derfor tar deg av dem, kan det hjelpe deg til å ha et mer positivt syn på tingene. Det kan også være til hjelp for deg å betrakte det å ta seg av dem, som et gudgitt ansvar. De kristne har tross alt fått befaling om å sørge for sine egne. (1. Timoteus 5: 8) Men selv om du anstrenger deg hardt for å være en far eller en mor for søsknene dine, kan du aldri virkelig bli det.

Det er ikke realistisk å forvente at søsknene dine skal reagere på samme måte overfor deg som de gjorde overfor foreldrene deres. Det kan faktisk ta lang tid før de aksepterer situasjonen og begynner å ta deg alvorlig. Så i mellomtiden bør du forsøke å ikke bli frustrert. Unngå «ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale». Du kan ved ditt eksempel lære søsknene dine å «bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, så [de] villig tilgir hverandre». — Efeserne 4: 31, 32.

Horacio innrømmer at han gjorde feil: «Noen ganger var jeg veldig streng med søsknene mine. Men til en viss grad var det til beskyttelse, og vi fortsatte å ha en rett oppførsel i Jehovas øyne.»

Hvordan kan du forsørge deg selv?

Hvis foreldrene dine ikke er der for å ta vare på deg, er det å forsørge deg selv materielt utvilsomt en årsak til bekymring. Kanskje noen voksne medlemmer av den kristne menighet kan hjelpe deg og søsknene dine, hvis du har noen, til å lære å lage mat, gjøre rent og utføre annet husarbeid som dere nå må ta dere av. Men hva skal du gjøre for å tjene penger? Kanskje du ikke har noe annet valg enn å prøve å finne deg arbeid.

Det kan imidlertid være vanskelig for unge som ikke har særlig mye utdannelse, erfaring eller fagkunnskaper, å få seg arbeid. Så hvis det i det hele tatt er mulig for deg å fullføre din grunnleggende utdannelse — og kanskje få litt praktisk opplæring i et eller annet fag i tillegg — bør du for all del gjøre det. Horacio forteller: «Min eldre søster og jeg arbeidet og finansierte på den måten min og min halvsøsters skolegang.» Hvis du bor i et utviklingsland, må du kanskje bruke din oppfinnsomhet for å finne arbeid. — Se artikkelen «Hvordan man kan skaffe seg jobb i et utviklingsland» i Våkn opp! for 22. oktober 1994.

I mer økonomisk utviklede land kan det kanskje være mulig å få økonomisk hjelp fra myndighetene. Det finnes ofte offentlige eller private institusjoner som er opprettet for å hjelpe foreldreløse eller forlatte barn. Noen institusjoner kan kanskje hjelpe deg med å skaffe mat eller finne et sted å bo. Du bør selvfølgelig bruke den økonomiske hjelpen du får, på en forstandig måte. «Penger er til beskyttelse,» sier Bibelen. (Forkynneren 7: 12) Men hvis du ikke setter opp et budsjett og er nøye med hvordan du bruker pengene, kan de fort ’gjøre seg vinger og fly av sted’. — Ordspråkene 23: 4, 5.

Hvis en voksen tar hånd om deg, vil kanskje det å få det du trenger materielt, ikke være noe problem for deg. Men det vil komme en dag da du blir nødt til å forsørge deg selv. Siden du ikke lenger har foreldre som kan oppmuntre deg til å gjøre ditt beste på skolen, kan det kreve store anstrengelser å konsentrere seg om skolearbeidet. Den kristne apostelen Paulus’ råd til Timoteus angående det å gjøre åndelige framskritt kan også anvendes på skolearbeidet ditt: «Grunn på disse ting; gå helt opp i dem, for at din framgang kan være tydelig for alle.» (1. Timoteus 4: 15) Når du gjør det, er du et godt eksempel for dem som er rundt deg, samtidig som du vil ha gagn av det selv.

Det viktigste av alt er at du passer på å dekke ditt åndelige behov. Prøv å ha en likevektig rutine for åndelige aktiviteter. (Filipperne 3: 16) Blant Jehovas vitner er det for eksempel vanlig at familier drøfter et skriftsted hver dag. Hvorfor ikke gjøre det til en del av din rutine? En rutine for bibelstudium og regelmessig tilstedeværelse på kristne møter vil også hjelpe deg til å holde deg åndelig sterk. — Hebreerne 10: 24, 25.

De tok imot utfordringen

Det er vanskelig å leve uten foreldrene sine, men det betyr ikke at livet blir bare dystert og trist. Paola er i dag 20 år gammel. Da hun var bare seks år, døde moren hennes. Faren døde da hun var ti. En vennlig kvinne lot henne og hennes fire søstre få bo hos seg. Har Paolas liv vært fullstendig ulykkelig? Nei. Paola sier: «Vi er kanskje ikke en vanlig familie, men vi lever et ganske normalt liv. Den kjærligheten vi har til hverandre, er faktisk sterkere enn i de fleste familier.»

Paolas søster Irene legger til: «Selv om vi er foreldreløse, er vi akkurat som andre unge mennesker.» Hvilket råd gir hun til andre som er i en lignende situasjon? «Ikke føl at du er uheldig stilt.» Horacio sier også: «Denne situasjonen gjorde meg svært raskt moden.»

Det å miste foreldrene sine er noe av det mest smertefulle man kan oppleve. Men du kan være sikker på at du med Jehovas hjelp kan leve videre og oppnå hans velsignelse.

[Fotnote]

[Bilde på side 26]

Du kan finne støtte hos kristne eldste