Vi betrakter verden

Vannkrisen

«Hvis ikke noe blir gjort, vil to tredjedeler av menneskeheten lide av tørst før år 2025,» melder det franske bladet L’Express. Avisen Le Figaro påpeker: «En fjerdedel av verdens befolkning i dag har ikke direkte tilgang til drikkevann.» I mars 1998 arrangerte FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur en internasjonal konferanse i Paris for å rette søkelyset mot vannkrisen. Over 200 delegater fra 84 land, blant dem Frankrikes president, drøftet hvordan man kan verne om verdens vannforsyning. Ett av de problemene som ble drøftet, var at mye vann sløses bort som følge av ineffektive kunstige vanningssystemer i jordbruket og lekkasjer i vannledninger. Frankrikes president, Jacques Chirac, understreket at vann er en del av menneskehetens felles arv, og at vannforsyningen derfor må forvaltes på et globalt grunnlag.

Advarsel mot skitne kaffekopper på kontorer

«Bittesmå bråkmakere — deriblant noe så skremmende som E.coli — øker raskt i antall fordi folk i de fleste kontormiljøer ikke vasker koppene sine grundig nok eller desinfiserer oppvaskkummer eller steder hvor kaffen blir tilberedt,» melder The Toronto Star. Forskerne Charles Gerba og Ralph Meer tok prøver fra kaffekopper og kaffetraktere på tolv kontorer. Omkring 40 prosent av koppene og 20 prosent av oppvasksvampene inneholdt kolibakterier, i noen tilfeller E.coli, som kan være farlig. «Det er vanligvis et tegn på dårlige hygieniske forhold,» sier Gerba. Rapporten trekker følgende konklusjon: «Hvis det ikke blir brukt oppvaskmaskin, bør kanner først vaskes i varmt såpevann og deretter desinfiseres med en klorinløsning eller et desinfeksjonsmiddel. Kluter og oppvasksvamper bør rengjøres regelmessig.»

Lett å glede barn

Hvordan kan du bli en god mor i dine barns øyne? I en undersøkelse blant 1000 amerikanere fra 6 til 17 år foretatt av Whirlpool Foundation foretrakk de fleste av dem å gjøre enkle, hverdagslige ting sammen med moren sin — i bunn og grunn «bare være sammen». Barnas favorittbeskjeftigelse sammen med mor var å «spise middag sammen». På andreplass kom det å «gå ut og spise sammen» og «dra på handletur sammen». Tett fulgt på tredjeplass kom det å «snakke sammen». Barna hadde også et enkelt førstevalg når de ble spurt om hvordan de viser takknemlighet mot moren sin. Sytti prosent sa at de som oftest gir henne «en klem og et kyss». Det nest vanligste var å si: «Jeg er glad i deg», eller: «Tusen takk.»

Blodseminar i Bulgaria

Et seminar som la vekt på minsking av blodtap under operasjoner og bruken av alternativer til blodtransfusjoner, ble arrangert tidligere i år i Sofia i Bulgaria. Seminaret gav leger fra Bulgaria muligheten til å treffe en gruppe eksperter på blodspørsmål fra åtte land. Professor Ivan Mladenov i Sofia sa at under det gamle regimet ’kjente man lite eller ingenting til smitte og virus som overføres via blod’, og ’når pasientene stilte spørsmål, ble det betraktet som dårlig oppførsel og kunne føre til at de ble nektet medisinsk behandling’. Responsen fra dem som var til stede på seminaret, viser at man i Bulgaria i høyere grad enn før er klar over pasientens rett til selvbestemmelse og informert samtykke, slik Den europeiske menneskerettighetsdomstol har gitt sin tilslutning til.

Mer bekvemmelig for kuene

Madrasser fylt med gummirester fra resirkulerte dekk dukker opp i fjøsene, skriver den kanadiske avisen The Globe and Mail. Man tror at den fem centimeter tykke madrassen kan bidra til at kuene melker mer og over en lengre periode. Ifølge rapporten «tilbringer melkekyr mye av sitt liv på betonggulv». Det fører til at de får «såre klover og benskader». Madrassene reduserer ikke bare problemene med dyrenes klover og ben, men tar også av for støtet mot knærne når kuene legger seg ned for å hvile. En produsent av disse madrassene sier at tanken er å gi kuene følelsen av at de hviler på en gressrik beitemark.

Barns TV-vaner i Spania

Et barn i Spania som ser på TV, vil ifølge Carlos María Bru i den spanske komité av FNs barnefond i gjennomsnitt se 10 000 mord og 100 000 voldshandlinger før det fyller ti år, melder Europa Press. I tillegg bemerket professor Luis Miguel Martínez at over tre fjerdedeler av alle barn fra fire til tolv år i Spania ser TV minst to og en halv time hver dag, mens nesten en fjerdedel ser mer enn fire timer på TV daglig. Rapporten viser at i gjennomsnitt «bruker barn 937 timer hvert år foran TV-en, det vil si mer enn de 900 timene de bruker på skolen hvert år». Fjernsynsvold er én av en rekke sosiologiske faktorer som kan bidra til vold i samfunnet, ifølge Ricardo Pérez-Aznar ved avdelingen for informasjonsvitenskap ved et spansk universitet.

Kinas historie går lenger tilbake

Man har lenge trodd at det tidligste sikre årstall i Kinas historie har vært 841 f.v.t., det første året av Gong He-perioden i dynastiet Vestlige Zhou. Nylig fant man imidlertid en eldre opptegnelse som nevner en solformørkelse, melder China Today. Opptegnelsen knytter denne solformørkelsen til det første året av kong Yis regjeringstid i Zhou-dynastiet. Vitenskapsmenn og historikere har slått fast at denne solformørkelsen fant sted i 899 f.v.t. Det betyr at det første sikre årstall for Kinas historie skyves bakover med over et halvt århundre. «Det er ingen huller i disse opptegnelsene helt fram til det 20. århundre,» sier boken Outline of the History of the Chinese People, som kaller denne opptegnelsen «et av de største kinesiske bidrag til den menneskelige sivilisasjons historie».

Overraskende dufter

Vinprodusenter har lenge kjent til aromaens betydning når det gjelder å skille viner fra hverandre. Drevet av et ønske om å lage bedre viner er vitenskapsmenn nå i ferd med å klassifisere de minst 500 forskjellige kjemiske stoffene som bidrar til en vins unike bouquet. Vitenskapsmennene har bedt om hjelp fra personer med spesielt god luktesans, melder bladet New Scientist. Grupper av «sniffere» har sammenlignet den særpregede aromaen fra enkelte viners bestanddeler med løk, honning, asparges, tobakk, sjokolade og tørkede fikener. Noen mer uvanlige aromaassosiasjoner er «sure sokker, råtne egg og brent gummi». En bestemt vingjær produserer en aroma som kan oppfattes på forskjellige måter. Forskeren Jane Robichaud sier: «Om den bidrar til vinens kompleksitet eller bare lukter svett hestedekken, avhenger av hvor ømfintlig den enkelte er for den.»

Solbrent i skyggen

Ifølge en undersøkelse foretatt av Queensland institutt for medisinsk forskning i Australia vil det å søke skygge under et tre eller en strandparasoll høyst sannsynlig ikke gi fullstendig beskyttelse mot ultrafiolett stråling. The Canberra Times skriver at en person som oppholder seg i åpen skygge, fremdeles utsettes for spredt ultrafiolett stråling. Dr. Peter Parsons, biokjemiker og medforfatter til rapporten, advarer: «Hvis den maksimale anbefalte eksponeringstid for direkte sollys midt på dagen er 10—12 minutter, vil en person som står eller ligger i skyggen, i løpet av mindre enn én time utsettes for nivåer av [ultrafiolett B-stråling] som forårsaker solbrenthet.» Også om vinteren og på overskyede dager er det en god del ultrafiolett stråling. Dr. Parsons sier som en generell regel: «Jo mer blå himmel, desto høyere risiko.»

Høy forurensningsrisiko for bilister

«En bilist som sitter i kø, puster inn opptil tre ganger så mye forurensning som en syklist eller en fotgjenger og omtrent dobbelt så mye som en busspassasjer,» melder London-avisen The Times. En undersøkelse foretatt av et europeisk institutt for miljøpolitikk tyder på at bilister i en saktegående kø på en motorvei puster inn «store mengder giftige gasser». Miljøvernforkjemperen Andrew Davis sier at i motsetning til det man tidligere trodde, har bilister større behov for gassmaske enn syklister, som befinner seg i utkanten av veibanen.