Vi betrakter verden
Gatebarn flykter fra mishandling
«Nitti prosent av gatebarna har en familie. Omkring 90 prosent [av disse gatebarna] blir mishandlet av foreldrene sine, og derfor flykter de, med den følge at de blir kriminelle, misbruker narkotika og blir seksuelt utnyttet,» sier Enza Mattar, som er koordinator for et regionalt senter for mishandlede barn (Crami). Mattar, som ble sitert i den brasilianske avisen O Estado de S. Paulo, råder helsepersonell og lærere til å være våken for tegn på mishandling, deriblant «plutselige forandringer i oppførselen, innesluttethet og merker på kroppen». Siden bare fem prosent av de barna som Crami-sentret tar seg av, har bedt om beskyttelse selv, kan det være av avgjørende betydning at andre foretar seg noe. Foreldre som mishandler barna sine, avviser i mange tilfeller hjelp. Hvorfor? João Roberto Scomparim, som er leder for Crami, sier: «Foreldre som er voldelige mot barna sine, gjentar det mønsteret de selv opplevde som barn, og de tror at de oppdrar barna sine.»
Små barn trenger berøring
«Barn som blir oppdratt uten at de regelmessig blir omfavnet, kjærtegnet eller klappet . . . , har en unormalt høy konsentrasjon av stresshormoner,» ifølge en undersøkelse som er omtalt i avisen The Toronto Star. Forskerne tror at det at et spedbarn er atskilt fra moren eller blir forsømt av henne, «kan få alvorlige følger på lang sikt med hensyn til læreevne og hukommelse». Forskeren Mary Carlson ved Harvard medisinske fakultet merket seg at små barn som familien overlot til «dårlige barnehager på arbeidsdager, hadde en unormal konsentrasjon av stresshormoner på hverdager, men ikke i helgen, når de var hjemme». Denne forskningen bekrefter tidligere undersøkelser som viser at øm berøring og massevis av kjærlighet er viktig for barna våre.
Havner du i feil kø?
Hvis det virker som om du alltid havner i den langsomste køen når du er ute og handler, kan det være at du rett og slett merker sannsynlighetslovene. Hvis det er to andre køer ved siden av den du står i, er jo sannsynligheten for at en av de to andre skal gå fortere enn din, 2 av 3, som den tyske avisen Die Zeit påpeker. Jo flere køer det er, jo mindre er sannsynligheten for at din er den raskeste. Forskere har kommet til at det som ergrer folk, ikke først og fremst er selve ventingen, men «følelsen av at de kaster bort tid». For at det skal bli mindre irriterende å stå og vente på heisen, har noen hoteller satt opp speil ved siden av heisene. Da får folk noe å gjøre — som å gre håret eller rette på slipset. Det hjelper også å la folk få vite hvor lenge de har igjen å vente. Noen tunnelbanesystemer bruker derfor elektroniske tavler som opplyser om hvor mange minutter det er til neste avgang.
Grove forhold blant prester i Afrika
«Det begynner å komme for dagen at prester i Afrika har gjort seg skyldig i seksuelt misbruk,» melder bladet Catholic International. Noen katolske biskoper anbefaler at man for å forebygge slikt misbruk er nøyere med utvelgelsen og opplæringen av potensielle prestekandidater. Andre grove forhold som bekymrer de afrikanske biskopene, innbefatter presters «alkoholmisbruk og innblanding i virksomhet som er upassende eller fremmed for prestestanden og prestekallet, for eksempel forretningsvirksomhet og handel og politikk». Hvorfor er det først i den senere tid at disse tilfellene er kommet for dagen? Det skyldes «en friere presse og det at kirken ikke lenger har så stor kontroll over massemediene,» svarer Catholic International og tilføyer: «De forsøkene som noen av kirkens ledere har gjort i deler av Afrika på å forhindre lite smigrende nyheter . . . , har mislykkes.»
Prester bærer våpen
I Kentucky i USA ble det nylig foretatt en endring i loven for at prester og predikanter skulle få tillatelse til å bære håndvåpen i det skjulte i kirken hvis de har våpenlisens som gjelder skjulte våpen, melder nyhetsbyrået Reuter. Tidligere kunne ikke prester i Kentucky som hadde lisens for å bære dødbringende våpen i det skjulte, gjøre det på steder hvor det ble holdt gudstjenester. I 1997 ble noen kirker i denne delstaten ranet for kollekt som var samlet inn, under trussel om bruk av våpen. Det var riktignok ingen som kom til skade, men «prester og predikanter fra kirker på landsbygda drev lobbyvirksomhet for å påvirke lovgiverne til å gi dem tillatelse til å bære skjulte våpen,» heter det i meldingen. Det er imidlertid ikke alle prester som er for denne forandringen. Nancy Jo Kemper, som er direktør i Kentucky kirkeråd, spurte: «Hvordan skal vi kunne regne med at barna våre skal lære at våpen ikke løser problemer, når de ser at til og med prestene, som skal fremme fred og forsoning, bærer våpen som kan drepe?»
Glemske mennesker
I en undersøkelse som omfattet 1600 voksne i Italia, framgikk det at 77 prosent av dem hadde problemer med glemsomhet, sier avisen La Repubblica. Over en tredjedel hadde glemt en viktig årsdag i løpet av det foregående året. Dessuten hadde 42 prosent en rekke ganger glemt hvor de hadde parkert bilen, over 30 prosent hadde glemt husnøklene, mer enn 25 prosent hadde glemt lommeboken, og 1,2 prosent hadde til og med glemt sitt eget fornavn og etternavn. På den annen side sier 28 prosent av italienerne at de fremdeles husker minst ett stykke poesi som de lærte seg utenat på skolen. Hvordan kan man få bedre hukommelse? En autoritet på området anbefaler at man assosierer det man skal huske, med noe annet, at man gjør notater i en dagbok og ser over dem, og at man øver opp hjernen ved å prøve å huske melodier og pugge telefonnumre og til og med bilnumre.
Hunder som går av mote, settes bort
Australske dyrepensjonater er nå fulle av hunder som har gått av mote, sier Melbourne-avisen Herald Sun. «Alaskan malamute er den hunderasen som i den senere tid er blitt satt bort i stort antall,» sier avisartikkelen. Eierne kvitter seg med hundene fordi hundene ikke er på mote lenger, eller fordi de er blitt større enn eierne liker. Dyrebeskyttelsesforeningen The Royal Society for Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA) regner med at dalmatineren blir den neste rasen som blir vraket, når den går av mote etter at den nå er blitt populær som følge av en film som ble vist for ikke så lenge siden. Richard Hunter, som er øverste leder i RSPCA, sier at det ikke er noe nytt at folk kvitter seg med hunder som har vært på mote. I 1970-årene skjedde det med afghansk mynde og i 1980-årene med fårehunden. Dessverre har man vært nødt til å avlive mange av de forlatte hundene. RSPCA oppfordrer folk til å velge hund på grunnlag av hundens lynne og sin egen livsstil og ikke på grunnlag av hva som er moderne.
Dere barn, rør dere!
En rapport i det tyske forbrukerbladet Test sier at barn som ser for mye på TV, er så mye i ro at det går ut over deres oppfatningsevne, reflekser og muskelkoordinering, med den følge at de blir mer utsatt for ulykker. Fysiske undersøkelser av barn som begynte på skolen i Tyskland, viste at opptil 30 prosent av dem var overvektige, opptil 40 prosent hadde koordineringsvanskeligheter, og opptil 60 prosent hadde problemer med kroppsholdningen. For å få barn til å bevege seg har tyske sports-, sikkerhets- og trafikkpedagoger utviklet en lekekasse som inneholder myke frisbeer, baller og andre leker som gjør at barn kan ha det gøy mens de er fysisk aktive.
Ofre for sexhandelen
En annonse i en ukrainsk avis lyder: «Jenter: Må være ugifte og svært pene. Unge og høye. Vi innbyr dere til å arbeide som modeller, sekretærer, dansere, koreografer eller turnere.» Denne annonsen er typisk for de annonsene som kommer fra slike som driver sexhandel og prøver å lokke naive unge kvinner inn i prostitusjon, melder The New York Times. Hvert år reiser tusenvis av ukrainske og russiske kvinner utenlands i håp om å forbedre tilværelsen økonomisk sett. Men når de kommer til det fremmede landet, kan det være at deres kriminelle «sjefer» tar fra dem passet deres, og at de blir tvunget til å arbeide i bordeller. Hvis de nekter, kan det føre til at de blir slått eller voldtatt eller til og med drept. Den ukrainske psykologen Ljudmilla Birjuk, som har vært rådgiver for kvinner som har sluppet unna et slikt slaveri, sier: «Du har lyst til å si til disse jentene at hvis noe virker for godt til å være sant, så er det vanligvis det.»
Lys på knærne mot døgnvillhet?
Fram til nå har man alltid gått ut fra at menneskets biologiske klokke blir regulert av celler i netthinnen. En ny undersøkelse tyder imidlertid på at mennesker også har lysømfintlige celler på andre steder på kroppen enn i øyet, melder den franske avisen Le Quotidien du médecin. I et eksperiment som noen forskere foretok i USA, ble noen frivillige personer utsatt for et klart lys via et fiberoptisk rør som var festet bak kneet, mens andre, som hadde det samme røret på seg, ikke ble det. Ingen av personene visste hvem som fikk lysbehandlingen. På grunnlag av kroppstemperaturen og konsentrasjonen av hormonet melatonin ble det foretatt målinger av den biologiske klokken. Avisen International Herald Tribune, som også skrev om undersøkelsen, forteller at den biologiske rytmen til dem som ble behandlet med lyset, ble «forskjøvet med opptil tre timer». Man vet ennå ikke nøyaktig hvordan dette skjer. Men det kan være at resultatene kan få betydning for behandlingen av søvnforstyrrelser, årstidsbestemte depresjoner og døgnvillhet etter flygninger.