Hva Bibelen sier
Verdien av ensomhet
JESUS gikk en gang «opp i fjellet for seg selv for å be. Selv om det ble sent, var han der alene». (Matteus 14: 23) En annen gang ’gikk han ut da det ble dag, og drog til et øde sted’. (Lukas 4: 42) Disse skriftstedene viser at Jesus Kristus gikk inn for og satte pris på å ha noen stunder for seg selv.
Bibelen inneholder også andre eksempler på at ensomhet er blitt verdsatt. Det var mens salmisten var alene i løpet av nattevaktene, at han mediterte over sin Skapers storhet. Og enda en beretning om Jesus sier at da han hadde fått høre at døperen Johannes var død, drog han «til et øde sted for å være for seg selv». — Matteus 14: 13; Salme 63: 6.
I dag, med det moderne livs ståk og larm, er ensomhet, enten på grunn av omstendighetene eller etter eget valg, noe som ikke får særlig høy prioritet. Kan du huske sist du hadde en stund for deg selv? En ung gift kvinne sa: «Jeg har aldri vært alene i hele mitt liv.»
Men trenger vi egentlig å være for oss selv? Hvordan kan vi i så fall bruke stille stunder på en gagnlig og oppbyggende måte? Og hvilken rolle spiller likevekt i denne forbindelse?
Ensomhet — hvorfor har det sin verdi?
Bibelen forteller at en Guds mann i gammel tid, Isak, ønsket å være for seg selv ’ute på marken da kvelden falt på’. Hvorfor det? «For å meditere,» sier beretningen. (1. Mosebok 24: 63) Å meditere vil si å grunne på noe i ro og mak. Det innebærer en lengre periode med dyp konsentrasjon. Isak skulle snart påta seg et stort ansvar, og derfor kunne slik uforstyrret meditasjon hjelpe ham til å få orden på tankene og vurdere hvordan han skulle prioritere.
En spesialist på mentalhygiene sier at så lenge ’ensomhet holdes innenfor visse grenser, kan det å være alene gjøre det mulig å organisere tankene, å konsentrere seg bedre’. Mange kan bekrefte at dette kan være opplivende, styrkende og sunt.
Blant de ønskverdige fruktene av meditasjon er dyp forståelse og rolig tilbakeholdenhet, egenskaper som bidrar til taktfullhet i ord og gjerning, noe som på sin side skaper harmoniske forhold mellom mennesker. For eksempel kan en som lærer å meditere, også lære å forstå når han bør forholde seg taus. I stedet for å tale overilt tenker han på forhånd igjennom hvilken virkning hans ord kan få. «Har du sett en mann som forhaster seg med sine ord?» spør bibelskribenten, og han sier videre: «Det er større håp for en tåpe enn for ham.» (Ordspråkene 29: 20) Hva er botemidlet mot slik tankeløs bruk av tungen? Bibelen sier: «Den rettferdiges hjerte mediterer for å kunne svare.» — Ordspråkene 15: 28; jevnfør Salme 49: 3.
For en kristen har stille meditasjon forbundet med ensomhet avgjørende betydning for at han skal gå framover mot åndelig modenhet. I den forbindelse sier apostelen Paulus: «Grunn på disse ting; gå helt opp i dem, for at din framgang kan være tydelig for alle.» — 1. Timoteus 4: 15.
Bruk ensomme stunder til å nærme deg Gud
En engelsk forfatter sa: «Ensomhet er Guds mottagelsesværelse.» Til tider følte Jesus behov for å trekke seg tilbake fra andre mennesker og henvende seg til Gud mens han var for seg selv. Bibelen nevner et eksempel på det: «Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, stod han opp og gikk ut og drog til et øde sted, og der begynte han å be.» — Markus 1: 35.
I Salmene fortelles det gjentatte ganger om meditasjon som er rettet mot Gud. Henvendt til Jehova sa kong David: ’Jeg mediterer over deg.’ Asaf sa noe lignende: «Jeg skal i sannhet meditere over all din virksomhet, og dine gjerninger vil jeg tenke på.» (Salme 63: 6; 77: 12) Å grunne på Guds egenskaper og gjerninger gir rikt utbytte. Det øker vår verdsettelse av Gud og hjelper oss til å nærme oss ham. — Jakob 4: 8.
Alt med måte
Vi må selvfølgelig ikke overdrive vår søken etter ensomhet. Et ensomt sted kan beskrives som et givende sted å besøke, men et farlig sted å bli værende. Å isolere seg for mye strider mot de grunnleggende menneskelige behov for å omgås andre, kommunisere og gi uttrykk for kjærlighet. Dessuten kan isolasjon gi grobunn for dårskap og selviskhet. Et bibelsk ordspråk advarer: «En som isolerer seg, kommer til å søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» (Ordspråkene 18: 1) For å finne den rette likevekt i vår søken etter ensomhet må vi være klar over de farene som er forbundet med isolasjon.
I likhet med Jesus og andre åndelige mennesker i bibelsk tid setter de kristne i dag pris på de stundene de har for seg selv. Fordi vi har mange forpliktelser og oppgaver, kan det riktignok være en utfordring å finne tid og anledning til å meditere i ensomhet. Men slik tilfellet er med alt som er av sann verdi, må vi kjøpe «den beleilige tid». (Efeserne 5: 15, 16) Da kan vi si det samme som salmisten: «Måtte det min munn sier, og det mitt hjerte mediterer over, være til behag for deg, Jehova.» — Salme 19: 14.