Den engelske reformasjonen — en forandringens tid
«Dette var en verden som befant seg midt i en tid med forandringer og omvurderinger.»
SLIK beskriver J.J. Scarisbrick 1500-tallets England i biografien Henry VIII. Religiøse omveltninger i Europa bidrog til at enkelte fikk den oppfatning at den etablerte religion hadde behov for en reform.
Martin Luthers kontroversielle lære fikk tilhengere i England. Og fra og med slutten av 1300-tallet hadde lollardene, som var ivrige forkynnere og forsvarere av Bibelen, holdt stand og spredt sin lære rundt om i England.
I 1526 hadde eksemplarer av William Tyndales engelske oversettelse av De greske skrifter nådd England, trass i at mektige fiender hadde gått sterkt inn for å hindre at den ble distribuert. Det ble da avslørt at slike tradisjonelle katolske dogmer som læren om skjærsilden, transsubstansiasjonslæren og kravet om sølibat for prester ikke hadde noen støtte i Bibelen.
Men det var likevel en krise i kongens familiesaker som gav støtet til den engelske reformasjonen. Henrik VIII ønsket å skille seg fra sin katolske kone, Katarina av Aragon, fordi han ville ha en mannlig arving til tronen. Alle de seks barna Katarina hadde født Henrik, var dødfødte eller hadde dødd som spedbarn, bortsett fra ett, en datter som fikk navnet Maria. Henrik følte seg dessuten tiltrukket av den unge, livlige Anna Boleyn og planla å gifte seg med henne.
Uten å ville det satte Henriks dyktige og mektige forbundsfelle, kardinal Thomas Wolsey, ytterligere fart i reformasjonsiveren. Etter at Henrik begynte å regjere i 1509, hadde Wolsey skaffet seg stadig større makt og rikdom. Med tiden fikk han større innflytelse enn alle andre, bortsett fra kongen. Men Wolsey var upopulær fordi han var dominerende og hadde økt skattene. I tillegg så det ut til at han følte seg hevet over sin egen kirkes lover, ettersom han hadde fått to barn utenfor ekteskap.
En gruppe adelsmenn planla å styrte Wolsey, noe som lot seg gjøre da han ikke klarte å skaffe Henrik den skilsmissen han ønsket seg så sterkt. Fratatt sine verv døde Wolsey i 1530, like før han skulle møte for kongen anklaget for forræderi.
Det vokste fram en sterk kirkefiendtlighet i England. Ifølge historikeren Scarisbrick ble det «hevdet at det var behov for omfattende opprydding i kirken, at samfunnet ikke lenger kunne bære denne uøkonomiske byrden, denne enorme institusjonen som la beslag på så mye arbeidskraft, gjorde så mye rikdom uproduktiv, tok så mye og gav så lite tilbake . . . , og at strømmen av engelske penger til Roma . . . skadet [Englands] økonomi».
Cromwell-epoken
Til slutt ble Henriks ekteskapelige vanskeligheter «løst» med hjelp fra hans hovedrådgiver, Thomas Cromwell, og den nye erkebiskopen av Canterbury, Thomas Cranmer. Den engelske kirken brøt med romerkirken, og kongen ble den engelske kirkens overhode. Cranmer sørget for at Henriks ekteskap med Katarina ble annullert i 1533. På det tidspunktet hadde Henrik allerede giftet seg med Anna Boleyn, som var gravid. Det at England på denne måten frigjorde seg fra pavens myndighet, førte til gjennomgripende forandringer.
Cromwell fikk ubegrenset myndighet over kirken og var bare underlagt kongen. I tur og orden ble klostrene oppløst og eiendommene deres overdratt til kronen, som på den måten fikk sårt tiltrengte inntekter. I tillegg spilte Cromwell en viktig rolle for trykkingen og distribusjonen av Bibelen på engelsk, noe A.G. Dickens kommer inn på i boken The English Reformation: «Det politiske initiativet, planleggingen av utgivelsen, finansieringen, presset for å påtvinge den engelske kirken bibelutgaven Great Bible, alt dette kom fra generalvikaren Thomas Cromwell.»
Etter hvert som Bibelen ble mer tilgjengelig for offentligheten, fikk den stor innvirkning på folks syn på den tradisjonelle religion. Dickens sier: «Den uforstilte enkelheten som preget Jesu Kristi og apostlenes liv, stod i grell kontrast til det kolossale retts- og tvangsapparatet, de store rikdommene og de praktfulle arkitektoniske bedriftene til kirken i den senere middelalderen og i renessansetiden.»
Henrik uttrykte interesse for visse religiøse reformer, men hans avgjørelser var ofte mer diktert av det politisk hensiktsmessige enn av en sterk religiøs overbevisning. Han kjente godt til de to motstridende fraksjonene ved hoffet, de som var for reformer, og de som ønsket å bevare den tradisjonelle religion, de konservative. For å beholde kontrollen spilte han listig den ene gruppen ut mot den andre.
I 1540 ble reformenes gullalder midlertidig avbrutt av Cromwells fall. Hans konservative fiender overbeviste Henrik om at han både var en forræder og en kjetter, og han ble henrettet uten lov og dom.
For en tid så det ut til at de konservative hadde overtaket. Men de var ikke i stand til å stanse den reformen som allerede hadde slått rot. Likevel oppfylte ikke reformasjonen sitt løfte. Protestantiske reformatorer forsømte å utrydde mange av de falske læresetningene som skrev seg fra mennesker og tradisjoner, og som besmittet den romersk-katolske tro.
Da Henrik giftet seg med sin sjette og siste kone, Katarina Parr, fikk de reformvennlige nytt mot. Hun viste stor interesse for de nye religiøse ideene. Men de konservative hadde ikke til hensikt å gi seg uten kamp. Som følge av deres renkespill og hoffintriger måtte den nye dronningen kjempe en desperat kamp for sitt liv, noe vi skal ta for oss i et senere nummer av Våkn opp!
[Bilde på side 26]
HENRIK VIII OG ANNA BOLEYN
[Bilde på side 26]
KATARINA AV ARAGON
[Bilde på side 26]
WILLIAM TYNDALE
[Bilde på side 26]
THOMAS CROMWELL
[Bilde på side 26]
THOMAS CRANMER
[Bilde på side 26]
THOMAS WOLSEY
[Bilderettigheter på side 27]
Thomas Wolsey: Fra boken The Story of Liberty, 1878; våpenskjold, bakgrunn og kong Henrik VIII sammen med Anna Boleyn: Fra boken The Library of Historic Characters and Famous Events, Vol. VII, 1895; Katarina av Aragon, Thomas Cranmer og Thomas Cromwell: Fra boken Heroes of the Reformation, 1904