Kirurgi uten bruk av blod — fordelene vinner anerkjennelse
I 1996 utgav det kongelige britiske kollegium av kirurger en brosjyre som handler om prosedyrer ved kirurgisk behandling av Jehovas vitner (Code of Practice for the Surgical Management of Jehovah’s Witnesses). I denne brosjyren bemerker kirurgene: «Farene ved blodoverføring gjør det ønskelig å vurdere alternative metoder såfremt det overhodet er mulig.»
Tidsskriftet AHA NEWS, som blir utgitt av den amerikanske sykehusforening, skrev også om hvorfor fordelene ved kirurgi uten bruk av blod har vunnet anerkjennelse. «Det som begynte som en religiøs trosoppfatning, er i ferd med å utvikle seg til det medisinsk foretrukne og til avansert teknologi,» kommenterte tidsskriftet. «Medisinsk og kirurgisk behandling uten bruk av blod, som delvis har kommet i stand på grunn av Jehovas vitners lære, beveger seg nå langt utover behovene til en religiøs gruppe og inn på operasjonsstuene over hele landet.»
Årsaken til at mange leger er tilhengere av kirurgi uten bruk av blod, var et emne som ble behandlet i et tillegg til bladet Time høsten 1997. «Frykt for AIDS er bare én grunn,» sa artikkelen. Den tok særlig for seg det arbeidet som blir utført på instituttet til fremme av medisinsk og kirugisk behandling uten bruk av blod ved sykehuset i Englewood i staten New Jersey.
Time fortalte: «Instituttet er det ledende blant over 50 i USA som nå utfører denne formen for kirurgi. Uten å bruke noe som helst donorblod tilbyr de et bredt spekter av behandlingsmåter som i ordinære tilfeller ville innbefatte blodoverføringer, sammen med teknikker som drastisk reduserer, eller praktisk talt eliminerer, blodtap.»
Effektivt og trygt
I innledningen til artikkelen i Time kunne man lese om Henry Jackson, som fikk omfattende indre blødninger og mistet 90 prosent av blodet. Hemoglobinnivået sank helt ned til 1,7 gram pr. 100 milliliter, et livstruende lavt nivå. Jackson ble overført til sykehuset i Englewood fra et annet sykehus i New Jersey, som ikke ville gi ham behandling uten bruk av blod.
På sykehuset i Englewood ble Jackson tatt hånd om av dr. Aryeh Shander, og han fikk «store mengder jerntilskudd og vitaminer, pluss ’kraftige doser’ av medikamentet syntetisk erytropoietin, som stimulerer benmargen til å produsere røde blodlegemer. I tillegg ble det sørget for intravenøs tilførsel av væske for å øke blodvolumet».
Time skrev at det første sykehuset noen få dager senere «ringte for å spørre om Jackson var død. Med utilslørt tilfredshet svarte Shander: ’Han er ikke bare i live, men han har det bra og er klar til å bli utskrevet, og han kommer snart til å være tilbake i arbeid’».
I et TV-intervju den 28. november 1997 forklarte dr. Edwin Deitch, som leder programmet for kirurgi uten bruk av blod på universitetssykehuset i Newark i New Jersey, hvordan denne kirurgiske behandlingsformen utviklet seg: «Jehovas vitner . . . gjorde seg store anstrengelser for å prøve å finne folk som ville operere uten blod. Noen av resultatene fra undersøkelser i denne forbindelse viste at de greide seg bedre enn ventet, [bedre enn] folk som fikk blod.»
Dr. Deitch tilføyde: «Blod kan svekke immunsystemet og forårsake problemer med postoperativ infeksjon. Det kan øke risikoen for at man skal få tilbakevendende kreft. Så selv om blodoverføringer har vært nyttige under visse forhold, viser det seg at de har en negativ side.» Angående kirurgi uten bruk av blod trakk dr. Deitch denne konklusjonen: «Det forbedrer utvilsomt utfallet for pasienten og er forbundet med færre komplikasjoner, og [det] koster mindre. Derfor er dette en vinner i alle sammenhenger.»
I tråd med det fortalte Time at «flere og flere pasienter krever tryggere og mer effektive valgmuligheter enn blodoverføring». Bladet meldte også: «Ifølge enkelte overslag er 25 prosent av alle blodoverføringer i USA unødvendige. Det er også tegn som tyder på at pasientene ikke tåler så høye hemoglobinnivåer som tidligere antatt, og at særlig unge mennesker har en innebygd blodreserve. . . . [Shander] er overbevist om at det å la være å bruke blod er et gjennomførlig og ønskelig valg for de fleste pasienter.»
Det er stor fare for at man pådrar seg en sykdom gjennom blodoverføring. Dessuten finnes det andre farer. «Etter at blodet i blodbankene er blitt nedkjølt og lagret, har det ikke samme kapasitet som friskt blod til å transportere oksygen,» forklarte dr. Shander. «Vi har bare så vidt begynt å forstå hva det er vi gjør når vi gir blodoverføring.»
«Gullstandarden»
Time trakk denne konklusjonen: «Til slutt har vi kostnadene: omkring 500 dollar [3750 kroner] for hver blodoverføring, pluss administrative tillegg, slik at den samlede regningen beløper seg til mellom én og to milliarder dollar [mellom 7,5 og 15 milliarder kroner] i året, mer enn nok til å tilskynde til en vurdering av alternativer.» De svimlende kostnadene ved blodoverføringer ser nå ut til å være en av de viktigste årsakene til at kirurgi uten bruk av blod er blitt så utbredt.
Sharon Vernon, som leder sentret for medisinsk og kirurgisk behandling uten bruk av blod ved sykehuset St. Vincent Charity i Cleveland i staten Ohio, hadde dette å si om behandling av pasienter uten bruk av blod: «Det blir stadig vanligere fordi legene erkjenner at medisinsk behandling uten bruk av blod er gullstandarden i en kostnadsbesparende sammenheng. Vår erfaring har vært at selv forsikringsselskaper som vi normalt ikke har noe samarbeid med, sender folk til oss, fordi det hjelper dem til å spare penger.»
Det er ingen tvil om at kirurgi uten bruk av blod raskt er i ferd med å vinne anerkjennelse blant helsepersonell, og det av en rekke årsaker.
[Ramme på side 11]
Rettsavgjørelser i den senere tid
I november og desember 1997 ble det truffet to betydningsfulle rettsavgjørelser i delstaten Illinois i USA. I det første tilfellet ble Mary Jones, et av Jehovas vitner, tilkjent 150 000 dollar [over 1,1 millioner kroner] i skadeserstatning fordi hun i 1993 ble tilført to enheter blod trass i at hun tydelig hadde motsatt seg en slik form for behandling. Dette er det største beløpet et av Jehovas vitner noen gang er blitt tilkjent som følge av den følelsesmessige belastningen som er forbundet med en uønsket blodoverføring.
Den andre saken gjaldt Darlene Brown, også et av Jehovas vitner, som under et svangerskap ble påtvunget blodoverføring av hensyn til det 34 uker gamle fosteret. Den 31. desember 1997 begrunnet ankedomstolen i Illinois sin avgjørelse med å si at «en blodoverføring er en krenkende medisinsk behandling som forstyrrer en kompetent voksens legemlige integritet». Ankedomstolen oppsummerte sin avgjørelse slik: «I henhold til denne statens lov . . . kan vi ikke gi en gravid kvinne juridisk pålegg om å samtykke i en krenkende medisinsk behandling.»
Den 9. februar 1998 opphevet ankedomstolen i Tokyo en avgjørelse i en lavere domstol, som gikk ut på at en lege hadde rett til å gi Misae Takeda en blodoverføring under en operasjon i 1992. Ankedomstolen erklærte at «pasientens rett til å velge behandling skal respekteres. Det var i strid med loven å gi blodoverføring». Misae Takeda ble tilkjent en skadeserstatning på 550 000 yen (31 500 kroner).