Fuglekikking — en fascinerende hobby for alle og enhver?

«En fuglekikkers liv består av en endeløs rekke av overraskelser.» W.H. Hudson — The Book of a Naturalist.

VED Kosi Bay, i nærheten av grensen mellom Sør-Afrika og Mosambik, gikk Keith, Evelyn, Jannie og guiden deres over 20 kilometer for å se på en fugl. Det var ikke en hvilken som helst fugl. De var på leting etter palmegribben — en stor svart-hvit fugl med rød hud rundt øynene. Den lever av død fisk og av frukten av oljepalmen.

Keith forteller: «Etter den lange fotturen kom vi skuffet hjem fordi vi bare hadde sett én palmegribb — og det i flukt et godt stykke unna. Men hva fikk vi se da vi kom tilbake til leiren? Tre palmegribber som satt i et palmetre like over oss! De holdt oss med selskap en halvtimes tid før de lettet og gav oss en flott oppvisning med vingene helt utstrakt. Samme dag så vi også en pelfiskeugle for første gang. Ja, en ugle som fanger fisk!»

Spennende opplevelser for hvem som helst

Fugler kan man glede seg over å se og høre alle steder i verden. Ettersom det finnes over 9600 arter, skulle det være gode muligheter for enhver observant fuglekikker. Hvem blir ikke fascinert av de lynsnare glimtene av farger hos en kolibri eller en isfugl? Hvem stopper ikke opp når de får høre det fengslende repertoaret til en spottefugl, en nattergal eller en praktlyrehale, det karakteristiske ropet til en gjøk eller den melodiske sangen til en svartrygget plystrefugl?

Fuglekikking består i å observere ville fugler. Det kan være akkurat så krevende som du selv vil. Du har kanskje ikke lyst til å vasse gjennom myrer eller vandre i fjellet for å finne sjeldne fugler. Men det er mange som synes det er interessant og givende å drive med fuglekikking i nabolaget eller i sin egen hage. Mange setter ut vann og et fôrbrett for å tiltrekke de lokale fuglene. For hvert år blir det stadig flere entusiaster. Et økende antall synes at fuglekikking er anstrengelsene vel verd.

Hvorfor er det så populært?

Ifølge boken An America Challenged av Steve H. Murdock forventes det for perioden 1990 til 2050 at tallet på fuglekikkere i USA vil øke raskere enn befolkningen. Bladet New Scientist skrev at «flere og flere indere begynner å interessere seg for de fjærkledde toføttingene». Og Gordon Holtshausen, formann for redaksjonsutvalget i en sørafrikansk ornitologisk forening, sa: «I Sør-Afrika . . . blir bøker [om fugler] bare overgått av Bibelen.»

Har du først sett en fugl gjennom en fuglekikkers øyne, sitter du på kroken! Fuglekikking er smittsomt. Det kan være en billig atspredelse som gir deg frisk luft og interessante utfordringer. Du får oppleve spenningen ved å gå på jakt uten at det er snakk om å drepe dyr. Ettersom både barn og voksne raskt får taket på det, kan en familie eller en vennekrets glede seg over det i fellesskap. Men man kan også ha glede av å drive med det alene. Fuglekikking er en renslig, gagnlig og sunn fritidsbeskjeftigelse som kan dyrkes året rundt omtrent overalt.

Grunnleggende prinsipper for fuglekikking

Hender det noen ganger at du ser en fugl og lurer på hva den heter? Det gir en viss tilfredsstillelse å lære seg navnene på ikke bare de imponerende ørnene, påfuglene og svanene, men også de ofte oversette nattravnene og jordkryperne. Videre har vi snipene og skogsangerne og alle artene imellom.a

For å kunne artsbestemme fugler trenger du en felthåndbok for ditt land eller område. Dette er en bok i lommeformat som inneholder illustrasjoner og beskrivelser av hannen og hunnen hos de enkelte artene. De beste felthåndbøkene viser også fjærdrakten til ungfugler og både sommerdrakten og vinterdrakten til voksne fugler.

Hva annet trenger en nybegynner? En god kikkert er like viktig for en fuglekikker som en fiskestang eller et garn er for en fisker. Du kommer til å bli overrasket over detaljene hos fuglene i nabolaget når du betrakter dem gjennom en kikkert. I Afrika er det for eksempel lett å få øye på en stor flodhest. Men hvis du ikke bruker kikkert, oppdager du kanskje ikke den lille rødnebb-oksehakkeren som forsyner seg av parasitter mens den klorer seg fast til flodhestens rygg.

Det er ikke alle kikkerter som er beregnet på fuglekikking, og det beste er å sammenligne forskjellige modeller i praktisk bruk. To populære modeller blant fuglekikkere er 7 × 42 og 8 × 40. Det første tallet angir forstørrelsen, og det andre tallet angir de store linsenes tverrmål i millimeter. Boken Field Guide to the Birds of North America, som er utgitt av National Geographic, sier: «Man regner gjerne med at et forhold på én til fem mellom forstørrelse og linsediameter er det som gir best lysstyrke.» Med en slik kikkert kan du skjelne farger selv under dårlige lysforhold. Kraftigere forstørrelse er derfor ikke nødvendigvis bedre. Det er klarhet du er interessert i.

Hvor du skal begynne? I nabolaget

En som kjenner fuglene i sitt eget nabolag, vil være mye bedre rustet til å reise til et annet sted for å finne mindre vanlige og mindre synlige fugler. Vet du hvilke arter som har fast tilhold på hjemstedet ditt? Hvilke er det som flyr forbi og aldri synes å lande, kanskje på vei til en innsjø eller et myrområde i nærheten? Hvilke trekkfugler er det som kommer forbi på sine årvisse vandringer? Christopher Leahy skrev i boken The Birdwatcher’s Companion: «Av de omkring 645 hekkende fugleartene i Nord-Amerika er 80 prosent [trekkfugler].»

Noen av trekkfuglene gjør kanskje et opphold nær hjemmet ditt for å ta til seg næring og hvile ut. I noen områder har ivrige fuglekikkere identifisert mer enn 210 fuglearter på sin egen tomt! Det kan være interessant og lærerikt å føre en journal over de datoene hvert år da du ser en bestemt art for første eller siste gang.

Måter å observere fugler på

Med en kikkert rundt halsen og en felthåndbok i lommen er du klar til å utforske områder utenfor din egen tomt. Det er ofte mulig å få kjøpt ferdigtrykte artslister for bestemte parker og naturreservater. Disse listene forteller gjerne på hvilke årstider de enkelte artene kan ses der på stedet, og hvor sannsynlig det er at du finner dem. En artsliste er et nyttig redskap å bruke når du skal identifisere de fuglene du ser. Hvis den fuglen du tror at du nettopp har sett, står oppført som sjelden, er det best å granske den nærmere, særlig hvis du er nybegynner! (Se rammen «Grunnleggende innføring i artsbestemmelse».) Hvis den derimot står oppført som vanlig, er det sannsynlig at du har trukket riktig konklusjon.

Prøv på forhånd å få tak i et kart som viser de trekkrutene og habitattypene som er aktuelle i det området du vil utforske. Fuglelivet er vanligvis rikere der to eller flere habitater møtes. Enten du vandrer omkring eller holder deg i ro, bør du prøve å gå i ett med omgivelsene og vente på at fuglene skal komme til deg. Vær tålmodig.

Noen steder finnes det et telefonnummer som entusiaster kan ringe for å få høre rapporter om interessante observasjoner i det området i det siste.

Det lønner seg å være forberedt

Å lete etter bestemte arter er givende, men det er en fordel om du på forhånd leser om de artene du har lyst til å se. Hvis du er i Karibia, setter du deg kanskje som mål å få se en todi, enten det er den kubanske, den puertorikanske eller den jamaikanske arten. Todien er en høyt skattet og lubben liten fugl med grønn og rød fjærdrakt. Herbert Raffaele forteller i boken Guide to the Birds of Puerto Rico and the Virgin Islands at den «er vanskelig å få øye på, men ofte blir hørt». Kubatodien er kjent for sin glupende appetitt og det at den er så rask når den mater ungene sine. Etter å ha beskrevet denne fuglens matvaner kommer Raffaele med dette rådet: «Hvis du slår to steiner mot hverandre, vil du ofte greie å tiltrekke dem.»

Kanskje du har lyst til å sette av tid til en felttur for å observere en spesiell begivenhet i en fuglearts livssyklus, for eksempel den imponerende flyoppvisningen til en av rugdene tidlig om våren. Eller det kan være at du gjerne vil se de store flokkene av storker som samler seg ved Gibraltar eller Bosporos om høsten for å fly til Afrika. Eller fugletrekket over Israel.

Det skal innrømmes at det er noe annet å planlegge å finne en bestemt fugleart enn det er å besøke et historisk minnesmerke som du vet alltid vil være der. Fugler er stadig på farten. De er fulle av liv. Og forandringer. Og overraskelser. Men letingen og ventingen er anstrengelsene vel verd!

Det er alt dette som gjør fuglekikking spennende. Trass i all planlegging kan det være at fuglene ikke er der når du er der — i hvert fall ikke de fuglene du hadde håpet å få se. Men ingen kan forutsi hvilke andre uventede oppdagelser som venter deg. Ett er sikkert, og det er at fuglene aldri vil skuffe deg. Vær bare tålmodig. Så ha god fornøyelse! Og glem ikke fuglenes Skaper! — 1. Mosebok 1: 20; 2: 19; Job 39: 13—18, 27—29.

[Fotnote]

[Ramme på side 26]

Grunnleggende innføring i artsbestemmelse

Når du første gang får øye på en fugl du ikke kjenner, kan det være nyttig å besvare noen av disse spørsmålene:

1. Hva slags mønster er det på fjærdrakten — ensfarget, stripete, flekkete eller prikkete?

2. Hva slags habitat oppholder fuglen seg i — vann, sump, myr, eng eller skog?

3. Hvilken størrelse har fuglen? Sammenlign med en fugl du kjenner — spurv, rødstrupe, due eller hauk.

4. Hvordan oppfører fuglen seg — jager den insekter, svever den høyt oppe i luften, vipper den med stjerten, holder den stjerten opp eller ned, eller går den omkring på bakken?

5. Hvordan er nebbet — kort og spisst, kort og kraftig, langt, buet eller krokete?

Ved å legge merke til disse «feltkjennetegnene» og slå opp i en fuglebok kan selv en nybegynner gjenkjenne de vanlige artene. — Exhibit Guide, Merrill Creek Reservoir, New Jersey, USA.

[Bilderettigheter på side 23]

Fugletegninger på sidene 23—27: The Complete Encyclopedia of Illustration/J. G. Heck

[Bilder på sidene 24 og 25]

BLÅSKRIKE

Nord-Amerika

BLÅARA

Sør- og Mellom-Amerika

HVITHODEØRN

Nord-Amerika

SNØGÅS

Nord-Amerika

KOLIBRI

Nord- og Mellom-Amerika

BRUNPELIKAN

Nord-, Sør- og Mellom-Amerika

KARDINAL

Nord- og Mellom-Amerika

STEPPEØRN

Afrika, Asia

TUKAN

Sør-Amerika

RØDIBIS

Sør-Amerika

EGRETTHEGRE

Hele verden

FRANKLINMÅKE

Nord-, Sør- og Mellom-Amerika

BOKFINK

Europa, Nord-Afrika

MANDARINAND

Kina

STORK

Europa, Afrika, Asia

SVARTKRONTRANE

Afrika

FLAMINGO

Tropene

GOULDFINK

Australia

LATTERKOKABURRA

Australia

PÅFUGL

Hele verden

STRUTS

Afrika

ROSELLAPARAKITT

Australia

[Rettigheter]

U.S. Fish and Wildlife Service, Washington, D.C./Glen Smart ▸

Gjengitt med tillatelse av Green Chimney’s Farm

Gjengitt med tillatelse av San Diego Wild Animal Park

Kart: The Complete Encyclopedia of Illustration/ J. G. Heck

Gjengitt med tillatelse av San Diego Wild Animal Park