De unge spør . . .

Hvordan kan jeg unngå å bli «kvalt» av min venns eiertrang?

«Venninnen min oppførte seg som om hun eide meg. Hun gav meg ikke noe pusterom.» — Hollie.

«DET finnes en venn som henger fastere ved enn en bror.» (Ordspråkene 18: 24) Og hvis du og en venn av deg har samme overbevisning, samme sans for humor eller de samme interesser, ønsker dere naturligvis å være sammen. En jente som heter Caroline, sier: «Det nære vennskapet jeg har med noen i den kristne menighet, er et resultat av at vi gjør ting sammen.» Caroline er et av Jehovas vitner, og én måned bestemte hun seg for å bruke 60 timer i forkynnelsesarbeidet. Vennene hennes ordnet seg slik at de kunne samarbeide med henne i dette arbeidet.

Et godt samhold har sine fordeler, men noen ganger kan det bli for mye av det gode. Hollie, som uttalte seg i begynnelsen av artikkelen, føler at hun vil kveles av en av venninnene sine. Og hun er ikke alene om å føle det slik. Hollie sier: «Det ser ut til at det skjer med andre unge også. De henger sammen som erteris inntil forholdet plutselig sprekker. Så snakker de ikke sammen på flere uker.»

Det som er problemet, er at det er vanskelig å fortelle en venn at du vil kveles av ham eller henne, og at du har behov for mer privatliv. Du er kanskje redd for å såre din venns følelser. Det kan også være at du er redd for å sette forholdet på spill. Men sannsynligheten for at det å gi hverandre et fornuftig pusterom vil styrke vennskapet, er større enn at det vil skade det.

Vi kan illustrere dette med et eksempel: I en offentlig park i Sydney i Australia måtte man sette opp et kjettinggjerde rundt et stort tre. Hvorfor? Fordi hele hærskarer av besøkende gradvis hadde trampet jorden så hard at røttene holdt på å kveles. Hvis treet ikke var blitt beskyttet, ville det ha dødd. Det samme kan skje med et vennskap. Hvis en er altfor mye sammen, kan en kvele forholdet. Kong Salomo skrev: «Sett sjelden din fot i din nestes hus, så han ikke får nok av deg og kommer til å hate deg.» — Ordspråkene 25: 17.

Behovet for privatliv

Hvorfor sa Salomo dette? Én av grunnene kan være at vi alle har behov for å kunne bruke litt tid på oss selv, eller ha et visst mål av privatliv. Selv Jesus Kristus hadde behov for det. Han var nær knyttet til disiplene sine, men han gikk fra tid til annen «for seg selv for å be». (Matteus 14: 23; Markus 1: 35) Den gudfryktige Isak tok seg også tid til å være alene. (1. Mosebok 24: 63) Du trenger også et visst mål av tid for deg selv til å gjøre lekser, utføre plikter og foreta personlig studium av Bibelen. Og hvis vennene dine unnlater å ta hensyn til dine behov i så henseende, kan det lett vekke bitre følelser.

Vær derfor ikke redd for å fortelle en venn at du trenger litt tid for deg selv. Ettersom den kristne kjærlighet ’ikke søker sine egne interesser’, vil en sann venn vanligvis prøve å være forståelsesfull. (1. Korinter 13: 4, 5; Ordspråkene 17: 17) «I tiden før jeg skulle ta avgangseksamen, fikk jeg god støtte hos vennene mine, og de var svært forståelsesfulle,» skriver en ungdom. «Jeg syntes ikke det var leit å be dem om å gå når jeg trengte tid til å lese. Vennene mine vet at vi alle har våre plikter, så det er ikke vanskelig å være ærlig overfor dem.»

Den gylne regel krever naturligvis at du viser den samme omtanke for dine venner. (Matteus 7: 12) En ung jente som heter Tamara, skriver: «Det at jeg har mange plikter, har så absolutt gjort meg mer klar over at venninnen min også har behov for tid for seg selv.» Og når Tamara har plikter hun må utføre hjemme, prøver ikke vennene hennes å få henne til å bli ferdig fortest mulig eller til å utsette pliktene. Nei, Tamara sier: «De hjelper meg vanligvis med arbeidet mitt, slik at vi kan gjøre ting sammen etterpå.» For en verdifull skatt det er å ha slike uselviske venner — og for en nyttig måte å bruke tid sammen på!

Å «gjøre større plass»

Det er også en annen grunn til at venner gjør klokt i å gi hverandre et visst pusterom. Når vi satser all vår tid og alle våre følelser på bare ett vennskap, kan vi komme til å forsømme andre viktige forhold — som for eksempel vårt forhold til våre foreldre og søsken og til andre kristne. Vi begrenser også i høy grad vår følelsesmessige og åndelige vekst. Bibelen sier: «Jern skjerpes ved jern. Slik skjerper den ene mannen den andres ansikt.» (Ordspråkene 27: 17) Man «skjerpes» naturligvis bare i begrenset grad ved bare å være sammen med én person — særlig hvis den ene er en jevnaldrende.

Bibelen advarer oss derfor mot å danne klikker, være sneversynte eller utelukke noen når vi velger venner. Den oppfordrer oss til å «gjøre større plass». (2. Korinter 6: 13) Boken Moods and Feelings sier: «Selv om du har en bestevenn, er det viktig at du tar deg tid til å være sammen med andre venner også.»

Det er ikke alltid lett å anvende et slikt råd. En kristen ungdom som heter Michael, sier: «Troy og jeg pleide å være sammen om alt, både i menigheten og i sosiale sammenhenger. Vi var uatskillelige. Så flyttet en annen ungdom som er et av Jehovas vitner, til menigheten. Han og jeg ville gjerne tjene sammen som heltidsforkynnere, så vi begynte å være sammen med hverandre.» Hva førte dette til? «Troy sluttet å snakke med meg,» sier Michael, «og etter resultatløse forsøk på å få skværet opp, sluttet jeg å snakke med ham også. Slik var det et helt år.» Han sier at vennskapet deres bar preg av «sjalusi og eiertrang».

Men venner som har et sunt og likevektig forhold, behandler ikke hverandre som eiendeler. Hvis vennen din motarbeider dine forsøk på å gjøre større plass for andre, må du derfor snakke åpent med ham om det som ligger deg på hjertet. Kanskje vennen din bare har behov for å vite at du fremdeles setter pris på hans eller hennes vennskap. Gjør det klart at dere fortsatt vil gjøre ting sammen.

Det kan riktignok ta litt tid for vennen din å innstille seg på tanken. Zaneta, som er 16 år gammel, ble for eksempel sjalu da bestevenninnen hennes begynte å være sammen med andre. Men Zaneta sier at hun overvant disse følelsene «takket være bønn og personlig bibelstudium». På den måten klarte hun å bevare et nært forhold til venninnen sin. Michaels venn Troy overvant også sin sjalusi, og han og Michael ble gode venner igjen. Kanskje vennen din vil gjøre det samme. Alle vil i det lange løp dra nytte av at vi ’gjør større plass’. Debbie, som er 17 år gammel, sier at når hennes venner får nye venner, ’blir de ofte hennes venner også’.

Hva så om vennen din nekter å akseptere disse forandringene i forholdet deres? Det kan være at dere ikke har noe annet valg enn å gå hver deres vei. Men før du trekker den slutning at alt håp er ute, kan du kanskje høre hva foreldrene dine mener om saken. Dine gudfryktige foreldre er tross alt dine nærmeste venner. Og de kan gi deg praktiske forslag som kan hjelpe deg til å bevare vennskapet uten å måtte gi avkall på ditt behov for pusterom.

Vær sammen med den rette slags venner!

En liten advarsel: Det å «gjøre større plass» betyr ikke at du skal være ukritisk i ditt valg av venner. En bok om vennskap sier: «Det er helt naturlig at du blir lik dem du er mye sammen med. Noen ganger skjer det uten at du selv er klar over det. Det kan hende du begynner å tenke og handle slik som vennene dine gjør, uansett hva du selv måtte mene om det. På den måten kan dine jevnaldrende få kontroll over deg.» Bibelen har i flere tusen år poengtert det samme. Den sier: «Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.» — Ordspråkene 13: 20.

Når du er på skolen eller på jobb, må du være sammen med mennesker som ikke er interessert i å tjene Jehova. Men når du velger nære venner, bør du huske Bibelens advarsel: «Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» — 1. Korinter 15: 33.

Husk også at vennskapet med vår Skaper, Jehova Gud, er mye viktigere enn et vennskap med noe menneske. Debbie, som ble sitert i sted, har mange gode venner. Men hennes råd er å «forvisse seg om at Jehova alltid kommer først». Den trofaste Abraham i gammel tid gjorde det, og Jehova kalte ham «min venn». (Jesaja 41: 8) Og tenk på dette: Jehova er glad for at du bruker tid sammen med venner som også elsker ham. Ja, han oppmuntrer deg til det. Han er virkelig en sann venn!

[Bilde på side 18]

Sanne venner tar hensyn til hverandres behov for privatliv