Gagnlig stress, skadelig stress

«Siden stress er kroppens uspesifikke reaksjon på ethvert behov, opplever alle kontinuerlig en viss grad av stress.» — Dr. Hans Selye.

HVIS det skal la seg gjøre å spille på en fiolin, må strengene være spent — men bare til en viss grad. Hvis de er for stramme, ryker de. Men hvis de er for slakke, frambringer de slett ingen lyd. Det rette spennet ligger et sted mellom disse to ytterpunktene.

Det er på samme måte med stress. For mye kan være skadelig, som vi allerede har vært inne på. Men hva med en tilværelse som er helt fri for stress? Selv om slike utsikter kan virke tillokkende, har du i virkeligheten behov for stress — i hvert fall til en viss grad. Forestill deg for eksempel at du krysser en gate og plutselig legger merke til en bil som kommer mot deg i full fart. Det er stress som gjør at du klarer å komme deg i sikkerhet — raskt!

Men stress er ikke bare nyttig i krisesituasjoner. Du er også avhengig av stress for å kunne utføre dagligdagse gjøremål. Alle erfarer en viss grad av stress hele tiden. ’Den eneste måten å unngå stress på er å dø,’ sier dr. Hans Selye. Han tilføyer at utsagnet «han er utsatt for stress», gir liten mening. «Det vi egentlig mener med en slik talemåte, er at vedkommende er utsatt for urimelig mye stress,» sier han. I denne sammenhengen er også atspredelser forbundet med stress, og det samme er søvn, ettersom hjertet må fortsette å slå og lungene må fortsette å fungere.

Tre typer av stress

Akkurat som det finnes forskjellige grader av stress, finnes det også forskjellige typer.

Akutt stress er en følge av påkjenningene i hverdagen. Ofte er det snakk om problemer som må løses. Ettersom disse inntreffer tilfeldig og bare er midlertidige, er det vanligvis mulig å mestre det stresset som er forbundet med dem. Det finnes riktignok noen som styrter fra den ene krisen til den andre — det virker faktisk som kaos er en del av deres personlighet. Men selv denne graden av akutt stress kan bringes under kontroll. De som er utsatt for slike påkjenninger, kan imidlertid motsette seg forandringer, inntil de blir klar over den virkningen deres forvirrede livsstil har på dem selv og andre rundt dem.

Mens akutt stress er midlertidig, er kronisk stress langvarig. De som lider av dette, ser ingen utvei av en stressende situasjon, for eksempel fattigdommens trengsler eller det at de ikke kan fordra jobben sin — eller er uten jobb. Kronisk stress kan også være en følge av vedvarende familieproblemer. Dessuten kan det å pleie en syk slektning framkalle stress. Uansett årsak er kronisk stress noe som sliter på offeret dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned. «Den verste siden ved kronisk stress er at folk blir vant til det,» sier en bok om dette emnet. «Folk blir umiddelbart oppmerksom på akutt stress fordi det er noe nytt; de ignorerer kronisk stress fordi det er noe gammelt, velkjent og noen ganger nesten bekvemt.»

Traumatisk stress er virkningen av en overveldende tragedie, for eksempel en voldtekt, en ulykke eller en naturkatastrofe. Mange krigsveteraner og overlevende fra konsentrasjonsleirer lider av denne typen stress. Symptomer på traumatisk stress kan innbefatte levende minner om traumet, selv mange år etterpå, foruten økt nærtagenhet. Offeret får noen ganger den diagnosen at han lider av posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSF). — Se rammen ovenfor.

Ømfintlighet overfor stress

Noen sier at vår reaksjon på stress for en stor del er avhengig av hvor mye og hvilken type stress vi er blitt utsatt for tidligere. De sier at traumatiske hendelser faktisk kan forandre hjernens kjemiske «ledningsnett», slik at en person blir mye mer ømfintlig overfor stress. I en undersøkelse som omfattet 556 veteraner fra den annen verdenskrig, fant for eksempel dr. Lawrence Brass at risikoen for hjerneslag var åtte ganger høyere blant dem som hadde vært krigsfanger, enn blant dem som ikke hadde vært det — selv 50 år etter det opprinnelige traumet. «Det stresset som fulgte med det å være krigsfange, var så alvorlig at det forandret disse mennenes reaksjon på stress senere i livet — det gjorde dem ømfintlige.»

Noen forskere sier at man ikke må undervurdere stressende hendelser i barndommen, for slike hendelser kan gjøre sterkt og varig inntrykk. «De fleste barn som opplever et traume, blir ikke tatt med til lege,» sier dr. Jean King. «De kommer seg gjennom problemet, lever videre og ender opp på våre kontorer mange år senere, når de lider av depresjon eller hjertesykdom.» Tenk for eksempel på det traumet det er å miste en av foreldrene. Dr. King sier videre: «Å oppleve så kraftig stress i ung alder kan føre til permanente endringer i hjernens kretser, slik at vedkommende blir dårligere egnet til å hanskes med normalt, hverdagslig stress.»

Hvordan en person reagerer på stress, kan selvfølgelig også avhenge av en rekke andre faktorer, deriblant hans fysiske helse og den hjelpen han får til å takle stressende hendelser. Uansett årsak kan imidlertid stress alltid mestres. Det skal innrømmes at det ikke er lett. Dr. Rachel Yehuda sier: «Å si til en person som er blitt ømfintlig overfor stress, at han bare skal slappe av, er som å si til en søvnløs person at han bare skal falle i søvn.» Likevel er det mye man kan gjøre for å redusere stress, slik den neste artikkelen viser.

[Ramme på side 7]

Stress i arbeidslivet — et «globalt fenomen»

En FN-rapport sier: «Stress er blitt et av de alvorligste helseproblemene i det 20. århundre.» Og det er ingen tvil om at dette er svært merkbart i arbeidslivet.

• Tallet på klager i forbindelse med stress fra offentlig ansatte i Australia økte med 90 prosent i løpet av bare tre år.

• En undersøkelse i Frankrike viste at 64 prosent av sykepleierne og 61 prosent av lærerne sier at de blir nervøse av det stressende miljøet de arbeider i.

• Sykdommer som har sammenheng med stress, koster USA anslagsvis 200 milliarder dollar hvert år. Anslagsvis 75 til 85 prosent av alle ulykker i industrien er forbundet med stress.

• I land etter land har man funnet at kvinner plages mer av stress enn menn, sannsynligvis fordi de må fordele tiden på flere forpliktelser i hjemmet og på jobben.

Stress i arbeidslivet er utvilsomt, som FN-rapporten uttrykker det, et «globalt fenomen».

[Ramme på side 8]

PTSF — en normal reaksjon på en unormal opplevelse

’Tre måneder etter at vi kolliderte, kunne jeg fremdeles ikke holde opp med å gråte, og jeg klarte ikke å sove hele natten. Det var skremmende bare å forlate huset.’ — Louise.

LOUISE plages av posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSF), en avkreftende mental lidelse som kjennetegnes av tilbakevendende og forstyrrende minner eller drømmer om en traumatisk hendelse. En person med PTSF kan også være særdeles lettskremt. Psykologen Michael Davis forteller for eksempel om en veteran fra Vietnamkrigen som på bryllupsdagen sin kastet seg inn i buskene da det smalt i eksosanlegget til en bil i nærheten. «Det burde ha vært en mengde signaler i omgivelsene som fortalte ham at alt var i orden,» sier Davis. «Det var 25 år senere; han var i USA, ikke i Vietnam; . . . han hadde på seg hvit smoking, ikke feltuniform. Men da han ble utsatt for denne grunnleggende sansepåvirkningen, søkte han dekning.»

Krigstraumer er bare én årsak til PTSF. Ifølge The Harvard Mental Health Letter kan denne forstyrrelsen være en følge av alle slags «hendelser eller rekker av hendelser som innbefatter dødsfall eller livsfare eller alvorlig skade eller trussel mot den fysiske helse. Det kan dreie seg om naturkatastrofer, ulykker eller menneskers handlinger: flom, brann, jordskjelv, bilkollisjon, bombing, skyting, tortur, kidnapping, truende oppførsel, voldtekt eller overgrep mot barn». Selv det å være vitne til en traumatisk hendelse eller å få vite om den — kanskje gjennom malende beskrivelser eller fotografier — kan framkalle symptomer på PTSF, særlig hvis de involverte personene er familiemedlemmer eller nære venner.

Folk reagerer naturligvis forskjellig på et traume. «De fleste som gjennomgår en traumatisk opplevelse, får ingen alvorlige psykiske symptomer, og selv når det finnes symptomer, er det ikke nødvendigvis snakk om PTSF,» sier The Harvard Mental Health Letter. Hva med dem som faktisk får PTSF på grunn av stress? Noen klarer med tiden å hanskes med de følelsene som er knyttet til traumet, og blir bedre. Andre fortsetter å plages av minnene om en traumatisk hendelse selv mange år etter at den fant sted.

Uansett hvordan det forholder seg, bør de som lider av PTSF — og de som ønsker å hjelpe dem — huske at bedring krever tålmodighet. Bibelen formaner de kristne til å ’tale trøstende til de nedtrykte sjeler’ og til å ’være langmodige mot alle’. (1. Tessaloniker 5: 14) I tilfellet med Louise, som ble sitert innledningsvis, tok det fem måneder før hun igjen kunne sette seg bak rattet i en bil. Fire år etter ulykken uttalte hun: «Trass i de framskrittene jeg har gjort, kommer det å kjøre bil aldri til å bli den hyggelige opplevelsen det en gang var. Det er noe jeg må gjøre, så derfor gjør jeg det. Men jeg har kommet langt i forhold til den hjelpeløse tiden etter ulykken.»

[Bilde på side 9]

Mange kontorfolk er nedkjørt av stress

[Bilde på side 9]

Ikke all slags stress er skadelig