De kristne og kastevesenet

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I INDIA

HVA tenker du på når du hører betegnelsen «kastevesen»? Kanskje det får deg til å tenke på India og de millioner av mennesker som er kasteløse. Selv om kastevesenet er en del av den hinduiske religion, har hinduiske reformatorer kjempet for å fjerne den innvirkning det har hatt på dem som tilhører lavere kaster, og de kasteløse. Men hvordan ville du reagere hvis du fikk vite at kastevesenet blir praktisert til og med i kirker som påberoper seg å være kristne?

Hva som kan være opprinnelsen til kastevesenet i India

Det å dele folk inn i samfunnslag hvor noen føler seg overlegne, er ikke enestående for India. På alle kontinenter har det vært klassediskriminering i en eller annen form. Det som har gjort Indias kastevesen annerledes, er det faktum at det for over 3000 år siden ble satt i gang en sosial undertrykkelsesprosess som etter hvert ble innlemmet i religionen.

Selv om man ikke med sikkerhet kjenner kastevesenets opprinnelse, hevder enkelte autoriteter på området at det har sine røtter i den gamle sivilisasjonen i Indusdalen i vår tids Pakistan. Arkeologiske funn tyder på at de første innbyggerne der senere ble beseiret av stammer fra nordvest, og dette er alminnelig kjent som den «ariske innvandringen». I sin bok The Discovery of India kaller Jawaharlal Nehru denne innvandringen for «den første store kulturelle syntese og fusjon» som «de indiske raser og den grunnleggende indiske kultur» utviklet seg fra. Denne fusjonen resulterte imidlertid ikke i likestilling mellom rasene.

The New Encyclopædia Britannica sier: «Hinduene forklarer oppdelingen i tallrike kaster (eller jatier av jati, som bokstavelig betyr ’herkomst’) med at det utviklet seg undergrupper ut fra de fire klasser, eller varnaer, som følge av at det ble inngått blandede ekteskap (som er forbudt ifølge hinduiske verker om dharma). Vår tids teoretikere antar imidlertid at kaster oppstod på grunn av forskjeller i utføring av familienes seremonier, raseforskjeller og ulike og spesialiserte yrker. Mange forskere i vår tid tviler på at det enkle varnasystemet noen gang har vært noe mer enn et teoretisk sosioreligiøst ideal, og har understreket at den svært kompliserte inndelingen av det hinduiske samfunnet i nærmere 3000 kaster og underkaster sannsynligvis også fantes i oldtiden.»

En tid ble det inngått giftermål mellom klassene, og de tidligere fordommene basert på hudfarge ble mindre åpenbare. De strenge reglene som gjaldt kastevesenet, oppstod som følge av en senere religiøs utvikling, slik den kom til uttrykk i de vediske skrifter og i den hinduiske vismannen Manus lover. Brahmanene trodde at de høyere kaster var født med en renhet som skilte dem fra de lavere kaster. De innprentet i shudraene, eller de som tilhørte den laveste kasten, den tro at deres simple arbeid var en straff fra Gud for urette handlinger begått i et tidligere liv, og at ethvert forsøk på å bryte kastebarrieren ville gjøre dem kasteløse. Hvis en person av en høyere kaste giftet seg med eller spiste sammen med en shudra eller drakk vann fra den samme kilden som en shudra, ville han bli kasteløs.

Kastevesenet i dag

Etter at India ble selvstendig i 1947, utformet landets verdslige myndigheter en konstitusjon som gjorde kastediskriminering til en kriminell handling. Myndighetene erkjente at hinduer av lavere kaster var blitt undertrykt i århundrer, og lovfestet at det skulle reserveres offentlige stillinger så vel som plasser ved læreanstalter for kaster og stammer som kommer under betegnelsen scheduled castesa. Disse hindu-gruppene blir også omtalt som «dalit», som betyr «knust, nedtrådt». Men i en avisoverskrift kunne en nylig lese: «Dalitkristne krever reservering [av arbeids- og universitetsplasser].» Hvordan har dette gått til?

Grunnen til at staten har latt hinduer som tilhører lavere kaster, få en rekke goder, er det faktum at de har lidd under den urettferdighet som kastevesenet har ført med seg. Det ble resonnert som så at religioner som ikke har praktisert kastevesen, ikke kan vente å få del i disse godene. Dalitkristne sier imidlertid at fordi de tilhørte de lavere kaster før de konverterte, erfarer også de diskriminering, ikke bare fra hinduer, men også fra sine «medkristne». Er dette sant?

Kristenhetens misjonærer og kastevesenet

Mange hinduer ble omvendt av portugisiske, franske og britiske misjonærer, både katolske og protestantiske, i kolonitiden. Folk fra alle kaster ble navnkristne. Noen predikanter tiltrakk seg brahmaner, andre de uberørbare. Hvilken virkning hadde misjonærenes lære og oppførsel på den dypt rotfestede troen på kastesystemet?

Forfatteren Nirad Chaudhuri sier om britene i India at i kirkene «fikk ikke den indiske menigheten sitte sammen med europeerne. Kristendommen dempet ikke den britiske bevisstheten om rasemessig overlegenhet, som det britiske herredømme over India hvilte på». En lignende holdning ble lagt for dagen av en misjonær som i 1894 rapporterte til styret for De forente staters utenlandske misjonsstasjoner at det å omvende folk fra de lavere kaster var «å sope søppel inn i kirken».

Det er tydelig at følelsen av rasemessig overlegenhet fra de tidlige misjonærers side og sammenblandingen av brahmansk tankegang og kirkens lære i høy grad er årsaken til at et kastevesen åpenlyst ble praktisert blant mange såkalte kristne i India.

Kastevesenet i dagens kirker

Den katolske erkebiskopen George Zur sa på det katolske bispemøte i India i 1991: «Konvertitter fra ’scheduled castes’ blir behandlet som lavere kaster ikke bare av hinduer fra høyere kaster, men også av kristne fra høyere kaster . . . Det er avmerket separate plasser for dem i sognekirkene og på gravplassene. Giftermål mellom medlemmer av forskjellige kaster er ikke velsett . . . Kastevesen er svært utbredt blant presteskapet.»

Biskop M. Azariah i den sørindiske kirke, en forent protestantisk kirke, sa i sin bok The Un-Christian Side of the Indian Church: «De kristne fra ’scheduled castes’ (daliter) blir diskriminert og undertrykt av medkristne innen de forskjellige kirker, ikke fordi de har gjort noe galt, men fordi de uheldigvis er født inn i en lavere kaste, til og med når de er kristne i andre-, tredje- eller fjerde generasjon. Kristne fra høyere kaster, som er i minoritet i kirken, bærer med seg kastefordommer selv etter at en rekke generasjoner har kommet og gått uten å ha blitt påvirket av den kristne tro og praksis.»

En granskingskommisjon, kjent som Mandal-kommisjonen, som ble nedsatt av myndighetene, fikk i oppdrag å granske de problemer som de laveste klassene i India møter. Kommisjonen kom fram til at de som hevdet at de var kristne i Kerala, var delt «inn i forskjellige etniske grupper på bakgrunn av den kaste de kom fra. . . . Selv etter å ha konvertert ble mennesker fra lavere kaster fortsatt behandlet som harijanerb . . . De syriske og pulayiske medlemmene av den samme kirken holdt religiøse seremonier hver for seg i atskilte bygninger».

En nyhetsmelding i avisen Indian Express i august 1996 sa om dalitkristne: «I Tamil Nadu bor de atskilt fra de høyere kaster. I Kerala er de stort sett jordløse arbeidere og arbeider for syriske kristne og andre fra de høyere kaster som eier jorden. Dalitene og de syriske kristne spiser ikke sammen, og de gifter seg heller ikke med hverandre. I mange tilfeller utøver dalitene sin gudsdyrkelse i sine egne kirker, kalt ’pulayakirker’ eller ’parayakirker’.» Dette er navn som skriver seg fra underkaster.

Reaksjoner som følge av misnøye

Aktivistgrupper blant lekfolket som FACE (forum mot utnyttelse av kristne) arbeider for at de kristne daliter skal få hjelp av myndighetene. Det viktigste målet er at de kristne konvertitter skal få økonomisk hjelp. Andre er imidlertid opptatt av hvordan man blir behandlet i kirken. Omkring 120 personer skrev under på et brev til pave Johannes Paul II der de sa at de hadde «tatt imot kristendommen for å bli befridd fra kastevesenet», men at de ikke får lov til å komme inn i landsbykirken eller delta i gudstjenester. De var nødt til å bygge hus langs en eneste gate hvor ingen kristen fra høyere kaster — eller noen sogneprest — noen gang har satt sin fot. En katolsk kvinne har hatt lignende problemer og sier: «Det er svært viktig for meg at sønnen min får studere ved en god skole. Men det er enda viktigere at han blir anerkjent som likeverdig av sine [katolske] brødre.»

Mens noen forsøker å forbedre forholdene for dalitkristne, begynner mange å miste tålmodigheten. Organisasjoner som Vishwa Hindu Parishad (den internasjonale hinduorganisasjon) forsøker å få dem som har konvertert til kristendommen, til å vende tilbake til den hinduiske hjord. Avisen Indian Express meldte at 10 000 mennesker var til stede ved en seremoni hvor mer enn 600 slike «kristne» familier igjen sluttet seg til hinduismen.

Den sanne kristne levemåte

Hvis kirkeorganisasjonenes misjonærer hadde undervist i Kristi lære, som er basert på kjærlighet, ville det ikke finnes noen «brahmankristne», ingen «dalitkristne» eller «parayakristne». (Matteus 22: 37—40) Det ville ikke finnes egne kirker for daliter og ingen segregasjon ved måltider. Hva går denne bibelske læren, som hever seg over klasseskille, ut på?

«For Jehova deres Gud er gudenes Gud . . . , som ikke behandler noen med partiskhet eller tar imot bestikkelse.» — 5. Mosebok 10: 17.

«Nå formaner jeg dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må vise enighet i tale, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere må være fast forent i samme sinn og i samme tankegang.» — 1. Korinter 1: 10.

«Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» — Johannes 13: 35.

Bibelen lærer at Gud dannet alle mennesker av ett menneske. Den sier også at alle etterkommere av denne ene mannen bør ’søke Gud og finne ham, skjønt han i virkeligheten ikke er langt borte fra en eneste av oss’. — Apostlenes gjerninger 17: 26, 27.

Da det begynte å snike seg inn klasseskille i den første kristne menighet, ble det kraftig fordømt av skribenten Jakob, som skrev under inspirasjon. Han sa: ’Har dere ikke klasseskille blant dere, og er dere ikke blitt dommere som treffer onde avgjørelser?’ (Jakob 2: 1—4) Den sanne kristne lære gir ikke rom for noen form for kastevesen.

Behovet for den nye verdens tenkemåte

Millioner av Jehovas vitner har vært villig til å forandre sine tidligere trosoppfatninger og skikker som de har lært i de mange forskjellige religionssamfunn de tidligere har tilhørt. Bibelens lære har fjernet følelsen av overlegenhet eller underlegenhet fra deres hjerte, enten den nå hadde sine røtter i kolonipolitikk, raseforskjeller, apartheid eller kastevesen. (Romerne 12: 1, 2) De har en klar forståelse av hva det er Bibelen kaller «en ny jord», hvor «rettferdighet skal bo». For noen strålende utsikter dette kan gi alle dem som lider rundt omkring på jorden! — 2. Peter 3: 13.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst/bilde på side 25]

’Gud er ikke partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.’ — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35

[Ramme/bilde på side 23]

Hvordan føles det?

Ja, hvordan føles det å bli behandlet som kasteløs av mennesker som hevder at de er kristne? En kristen forteller om noe som fant sted i hans hjemstat, Kerala, for noen år siden. Hans forfedre hadde konvertert fra en av hinduenes lavere kaster, kjent som cheramarer eller pulayaer.

Jeg ble invitert i et bryllup hvor ganske mange av gjestene var medlemmer av kirken. Da de så meg komme til bryllupsfesten, forårsaket det litt av et oppstyr, og de som hørte til den syriske ortodokse kirke, sa at de ikke ville bli på bryllupsfesten hvis ikke jeg drog min vei, fordi de ikke ville spise sammen med en pulaya. Da brudens far nektet å gi etter for deres ultimatum, forlot de bryllupsfesten. Etter at de hadde dratt, ble måltidet servert. Men de som serverte ved bordene, nektet å fjerne urtebladet som jeg hadde spist av, og å ta av bordet jeg satt ved.

[Bilde]

En typisk kirke i Sør-India hvor bare lavere kaster møtes