Hvordan lytter du når vitenskapen taler?

NYE sykdommer og også gamle som dukker opp igjen, er en utfordring for vitenskapen. Folk som desperat ønsker seg en behandlingsmåte, hører godt etter når vitenskapen taler. Frykten for å dø gjør at mange er ivrige etter å prøve den nyeste mirakelmedisinen, og ofte tenker man ikke noe særlig på langsiktige konsekvenser.

I mange tilfeller har vitenskapen hjulpet lidende til å få bedre livskvalitet. Verd å nevne er kirurgiske metoder som eliminerer den risikofylte bruken av blodoverføringer. Vitenskapen og teknologien har gitt menneskeheten mulighet til å gjøre ting som man knapt kan forestille seg. Det som en gang var science fiction, er nå helt dagligdags. Men det er ikke all vitenskap som er uegennyttig og lar seg motivere av de store behovene menneskeheten har.

Hvem er det som kommer med informasjonen?

Som nevnt er mye av vitenskapen pengestyrt og støttet av mektige pressgrupper. Før du trekker dine konklusjoner eller lar deg rive med av en eller annen ny vitenskapelig oppdagelse, bør du derfor spørre deg selv: «Hvem er det egentlig som sier dette?» Lær deg å se hva som kan ligge bak. Det er ingen hemmelighet at nyhetsmediene liker å bringe sensasjonsstoff. Noe av pressen vil gjøre så å si hva som helst for å selge sine aviser. Og selv enkelte mer respektable aviser og tidsskrifter tillater seg å bruke stoff av en viss sensasjonell karakter av og til.

Det hender ofte at vitenskapen og nyhetsmediene erfarer et hat-kjærlighet-forhold. Mediene kan stille vitenskapen i et godt lys, men på den annen side «forsøker ofte vitenskapsmenn å få kontroll over pressedekningen ved å nekte å la seg intervjue hvis de ikke får lese over og korrigere artikkelen før trykking. Journalister, som er redd for at vitenskapsfolkene skal sensurere artiklene deres ut fra personlige interesser, har ofte liten lyst til å vise dem artiklene, selv om de ofte får bekreftet nøyaktigheten av detaljer med dem». Det skriver Dorothy Nelkin i sin bok Selling Science.

Hun nevner så noen eksempler for å poengtere det hun sier: «Pressemeldinger om nye vitenskapelige framskritt har en tendens til å vekke forhåpninger hos fortvilte mennesker. . . . Pasienter kommer til legekontorene viftende med den siste utgaven av [et populært tidsskrift] og forlanger det nyeste legemidlet.» Et annet eksempel som Dorothy Nelkin nevner, dreier seg om en journalist som spurte lederen for en ekspertgruppe (International Task Force on World Health and Manpower) «om han mente at heksedoktorer kunne gi god medisinsk behandling i Afrika». Han svarte at de «sannsynligvis kunne det på grunn av den store tiltro befolkningen hadde til dem». Men hvordan lød nyhetsoverskriften dagen etter? Jo, slik: «FN-ekspert ønsker seg flere heksedoktorer»!

Det ser dessverre ut til å være en tendens i vår tid at flere og flere mennesker stoler på at aviser og blad skal informere dem om nyere forskning, sier Nelkin. Og for mange blir TV-en den viktigste informasjonskilden fordi de ikke er så glad i å lese.

Ha et likevektig syn på vitenskapen

Selv om vitenskapen har vunnet mange seirer som har vært til gagn for menneskene, må vi huske at vitenskapsmenn og -kvinner bare er mennesker. De er ikke immune mot fristelser og korrupsjon. Motivene deres er ikke alltid edle. Vitenskapen har med rette en plass i samfunnet, men den er ikke et ufeilbarlig lys i en stadig mørkere verden.

Tidsskriftet Speculations in Science and Technology sier: «Vitenskapens historie viser at uansett hvor opphøyde vitenskapens ledere . . . måtte virke, er de likevel feilbarlige.» Noen av dem er i virkeligheten mer enn feilbarlige.

Av de grunnene som er nevnt i disse artiklene, vil det være uklokt av kristne å engasjere seg i vitenskapelige kontroverser eller å gjøre seg til talsmenn for vitenskapelige synspunkter som bare er teorier og derfor ikke er bevist. Det kan for eksempel være at noen blir livredd elektromagnetisk stråling. I den beste mening begynner de så kanskje å oppfordre andre til å kvitte seg med mikrobølgeovnen, elektriske tepper og lignende. Alle er selvfølgelig fri til å gjøre et valg, uten å bli kritisert av andre. Men hvis noen treffer et annet valg enn en selv, bør de kunne forvente å bli respektert for det. Det er derfor fornuftig å la være å spre sensasjonelle nyheter. Om uvanlige påstander er riktige eller ikke, gjenstår å bli bevist. Hvis det med tiden blir bevist at disse påstandene er grunnløse eller til og med uriktige, og man har forfektet dem, virker man ikke bare tåpelig, men det kan også være at man utilsiktet har voldt andre skade.

God dømmekraft nødvendig

Hvordan bør en kristen reagere på vitenskapelige rapporter som er sensasjonsstoff i mediene? For det første bør du merke deg hvordan artikkelen eller nyheten er vinklet. Hvilket motiv er det som ligger bak? For det andre bør du lese hele artikkelen. Den sensasjonelle overskriften passer kanskje ikke helt til detaljene i selve artikkelen. For det tredje og viktigst av alt: Sjekk om det artikkelforfatterne har skrevet tidligere, har vært til å stole på. Snakker de sant? Har de skjulte planer? — Romerne 3: 4.

Det kan sies at hvis vitenskapsfolk blir betraktet med en viss skepsis av noen, så er det de selv som har lagt opp til det. Noen av dem har mistet mye av sin troverdighet som nøytrale sannhetssøkere. Vitenskapen har åpnet spennende kunnskapsområder og økt vår viten om vår verden og universet. Men enkelte forutsigelser om en bedre ny verden basert på vitenskapen vekker frykt og bekymring framfor håp.

Noen eksperter kommer med skremmende advarsler om mulige framtidige katastrofer. Den britiske fysikeren Joseph Rotblat, som har fått Nobels fredspris, uttrykte sin bekymring på denne måten: «Det jeg er redd for, er at andre vitenskapelige framskritt skal føre til andre metoder for masseutryddelse, kanskje enda lettere tilgjengelige enn kjernevåpen. Genteknologien er for all del et mulig område på grunn av den skremmende utviklingen som finner sted der.» Professor Ben Selinger ved Australias nasjonale universitet sa om de problemene han kan forutse: «Slik jeg ser det, er det høyst sannsynlig at neste krise kommer innen genteknologien, men jeg vet ikke hva den vil gå ut på, eller hvordan eller når den kommer.»

På den annen side er Bibelen, Guds Ord, et pålitelig ’lys for vår sti’. Ved å følge dens rettledning kan vi få en trygg framtid — vi kan oppnå god helse og erfare fred i en forent verden på en renset jord under Guds rikes styre. — Salme 119: 105; Åpenbaringen 11: 18; 21: 1—4.

[Ramme på side 11]

«Mytens altoverskyggende overlegenhet»

I de senere år har noen forskere reist alvorlig tvil med hensyn til Charles Darwins utviklingsteori. Det gjelder særlig molekylarbiologer.

Michael Denton, som forsker innen biologi, skrev i sin bok Evolution: A Theory in Crisis: «Det at den darwinistiske teori har fått hevet sin status til en selvinnlysende grunnsannhet, har ført til at de høyst reelle problemene og innvendingene som Darwin så smertelig slet med i Artenes opprinnelse, er blitt fullstendig usynlige. Slike avgjørende problemer som fraværet av mellomledd eller vanskeligheten med å danne seg et bilde av mellomformer blir så å si aldri tatt opp, og framkallingen av selv de mest komplekse tilpasninger blir rett og slett tilskrevet naturlig utvalg uten den minste tvil.»

Han sier videre: «Mytens altoverskyggende overlegenhet har skapt en utbredt illusjon som går ut på at utviklingsteorien var så godt som bevist for hundre år siden . . . Ingenting kunne vært fjernere fra sannheten.» — Side 77.

«Hvis man kunne påvise at det eksisterte noe sammensatt organ som ikke på noen mulig måte kunne være dannet ved tallrike, trinnvise, små avendringer, ville min lære ubønnhørlig styrte overende.» — Artenes opprinnelse av Charles Darwin, side 171.

«Etter hvert som det blir stadig flere biologiske systemer som man ikke har funnet noen forklaring på når det gjelder ikke-reduserbar kompleksitet, blir vi i så høy grad som vitenskapen gir mulighet til, sikre på at Darwins kriterium på en uholdbar teori er blitt oppfylt.»a (Darwin’s Black Box—The Biochemical Challenge to Evolution av Michael J. Behe, sidene 39, 40) Med andre ord: Nyere forskning innen molekylarbiologi reiser alvorlig tvil med hensyn til Darwins teori.

«Resultatet av den økte innsats som er gjort for å granske cellen — for å granske livet på molekylarnivå — er et høyt, klart og gjennomtrengende rop om planmessig oppbygning! Resultatet er så utvetydig og så betydningsfullt at det må rangeres som en av de største prestasjonene i naturvitenskapens historie. Oppdagelsen konkurrerer med oppdagelsene til Newton og Einstein, Lavoisier og Schrödinger, Pasteur og Darwin. Den iakttagelse at det står en intelligens bak livet, er like betydningsfull som den iakttagelse at jorden går rundt solen.» — Darwin’s Black Box—The Biochemical Challenge to Evolution, sidene 232, 233.

[Fotnote]

[Bilder på side 10]

De kristne holder seg klokelig unna kontroverser angående mulig liv på andre planeter eller antatte virkninger av elektromagnetisk stråling

[Rettigheter]

NASA-foto/JPL

NASA-foto/JPL