Den franske bibelens kamp for å overleve

Av Våkn opp!s medarbeider i Frankrike

VERDEN over er det mer enn hundre millioner mennesker som snakker fransk. Selv om du ikke er blant dem, burde beretningen om den franske bibelens kamp for å overleve ha interesse for deg, delvis fordi denne kampen er knyttet til religionsfriheten. I århundrenes løp er mange franske bibler blitt tilintetgjort av fiender og falske venner. Mot truende odds har oversettere og boktrykkere risikert livet for å vinne kampen.

I løpet av 1100-tallet ble det laget oversettelser av deler av Bibelen på en rekke folkemål, deriblant fransk. Grupper som ble regnet som kjettere av den katolske kirke, oppmuntret folk til å bruke dem. Men det var ikke før på 1800-tallet at Bibelen fikk stor utbredelse på fransk. Dette lange tidsrommet gir oss en pekepinn om de farlige prøvelsene den franske bibelen har måttet gjennomgå.

En av de første bøkene på fransk var en bibelordbok som ble laget omkring 900. Den var utformet med tanke på å hjelpe leseren til å forstå Bibelen på latin, det språket som ble brukt av den katolske kirke. På den tiden ble latin ikke lenger talt av vanlige folk; de brukte i stedet en rekke forskjellige dialekter. Som følge av det var de avskåret fra Guds Ord. Det var bare de latinkyndige prestene som var så heldige å kunne lese Bibelen.

I 842 ble det for første gang skrevet et offisielt statsdokument på fransk. Dette var en stilltiende erkjennelse av at flesteparten av befolkningen ikke lenger talte latin. Religiøse dikt på folkemålet begynte å dukke opp i Frankrike rundt 880. Men det ble ikke laget noen oversettelser av Bibelen før 200 år senere. Blant de tidligste var noen normanniske oversettelser av deler av Bibelen som skriver seg fra begynnelsen av 1100-tallet.

Kampen starter for alvor

Den første som gjorde seg vedvarende anstrengelser for å gjøre De hellige skrifter tilgjengelige for folk i Frankrike på et språk de kunne lese, var Pierre Valdés, en kjøpmann på 1100-tallet som kom fra Lyon i det sentrale Frankrike. Han ordnet med at deler av Bibelen ble oversatt til provençalsk, en dialekt som ble talt i Sørøst-Frankrike. På det tredje laterankonsil, i 1179, sørget han for at denne oversettelsen ble presentert for pave Alexander III.

Kirken fordømte senere Valdés og hans tilhengere som kjettere, og munkene brente de oversettelsene han hadde fått laget. Fra da av gjorde kirken motstand mot ethvert forsøk på å bringe Guds Ord ut til vanlige mennesker.

Kirken demonstrerte tydelig sin strategi i 1211 ved å brenne bibler i byen Metz i Øst-Frankrike. I 1229 erklærte kirkemøtet i Toulouse at det ikke var lov for lekfolk å bruke bibler på noe som helst folkemål. Dette ble fulgt opp i 1234 av kirkemøtet i Tarragona i Spania, som erklærte at det ikke var lov å eie en bibel på noe som helst romansk språk, selv ikke for prester.

Trass i slik uforsonlig motstand ble den første komplette bibeloversettelsen på fransk utarbeidet i den andre halvdelen av 1200-tallet. Den ble oversatt anonymt og fikk bare beskjeden utbredelse. På den tiden var ikke Bibelen tilgjengelig for vanlige folk i noen form. Alle eksemplarer ble skrevet av for hånd. Den høye prisen og det begrensede antallet gjorde at det nesten bare var adelen og presteskapet som kunne eie en bibel.

Bibelen blir forsvart

Da Johann Gutenberg oppfant trykkpressen med dens løse typer omkring 1450, ble Frankrike kastet ut i den europeiske boktrykkerrevolusjonen. Tre franske byer — Paris, Lyon og Rouen — ble viktige boktrykkersentre, og dermed ble de også støttepilarer for forsvaret av Bibelen.a

Fram til dette stadiet av kampen hadde franske bibeloversettelser vært basert på den latinske Vulgata. Den latinske teksten var skjemt av en lang rekke feil etter tusen års gjentatte avskrivinger, men kirken holdt fremdeles fast ved Vulgata. Den franske katolikken Jacques Lefèvre d’Étaples bestemte seg imidlertid for at han ville gjøre Bibelen lesbar for folk i sin alminnelighet. I 1530 oversatte han Vulgata til fransk og rettet opp noen av feilene ved å rådføre seg med hebraiske og greske håndskrifter som nylig var blitt tilgjengelige. Han fjernet også de forvirrende læremessige forklaringene som kirken hadde satt inn i teksten.

Lefèvres oversettelse ble raskt utsatt for angrep. Noen utgaver måtte trykkes utenfor Frankrike. Disse ble tatt med på listen over bøker som kirken hadde forbudt. En stund måtte Lefèvre søke tilflukt i Strasbourg, som på den tiden var en fri riksstad øst for Frankrike. Ikke desto mindre var oversettelsen en suksess.

Den første franske bibeloversettelsen som var basert på den opprinnelige teksten på grunnspråkene, ble utgitt i 1535. Oversetteren var den franske protestanten Pierre-Robert Olivétan, en fetter av reformatoren Jean Calvin. På grunn av kirkens motstand var det ikke mulig å trykke denne oversettelsen i Frankrike, og den ble derfor trykt i Neuchâtel i Sveits, en by som nylig hadde gått over til protestantismen. Olivétans franske bibeloversettelse tjente som et mønster for mange etterfølgende revisjoner og oversettelser til andre språk.

En farlig kamp

I Frankrike ble noen modige boktrykkere brent på bålet fordi de hadde trykt Bibelen. Blant dem var Étienne Dolet, som ble henrettet i 1546. Samme år bekreftet kirkemøtet i Trent at Vulgata var «autentisk», trass i feilene, og fra da av inntok kirken en stadig mer steil holdning til oversettelser på folkemål. I 1612 satte den spanske inkvisisjonen i gang en voldsom kampanje for å tilintetgjøre bibler på folkemål.

Forfølgelsen gav noen ganger støtet til oppfinnsomme nyvinninger. Det ble laget såkalte chignonbibler (hårknutebibler), som var små nok til å kunne gjemmes i en kvinnes hårknute. Og i 1754 ble utdrag av De hebraiske skrifter og De greske skrifter trykt i en bok som bare målte tre ganger fem centimeter.

Motangrep

Med tiden ble situasjonen likevel en helt annen. Etter at Bibelen hadde stått imot ondsinnete angrep gjennom flere hundre år, fant det sted avgjørende forandringer som var til dens fordel. Nye ideer og retten til religionsfrihet, som ble innført etter den franske revolusjon, var alvorlige slag for kirkens motstand. Som følge av dette ble det i 1803 trykt et protestantisk nytestamente i Frankrike, det første på 125 år.

Det kom også hjelp fra forskjellige bibelselskaper. I 1792 ble det franske bibelselskap opprettet i London ’for å skaffe til veie flest mulig franske bibler for franskmenn som ikke var i besittelse av denne guddommelige skatt på et språk de kunne forstå’. Andre bibelselskaper gikk med i kampen, og de hadde stor framgang i arbeidet med å framstille og distribuere franske bibler.

Nådestøtet

Den katolske kirke var ikke innstilt på å forandre framgangsmåte, men den kjempet på vikende front. I løpet av 1800-tallet utstedte pavene en rekke dekreter i sin uforsonlige kamp mot bibler på folkemål. Så sent som i 1897 bekreftet pave Leo XIII at «alle oversettelser av de hellige bøker som er blitt laget av en hvilken som helst ikke-katolsk skribent og på et hvilket som helst av de gjengse språk, er forbudt, spesielt de oversettelser som er utgitt av bibelselskapene, som ved flere anledninger er blitt fordømt av paven i Roma».

Men fordi det fantes billige protestantiske bibler som var utgitt av bibelselskapene, gav den katolske kirke likevel tillatelse til at katolske lærde oversatte Bibelen til fransk. Augustin Crampons oversettelse, som først ble utgitt i sju bind (1894—1904), og så i ett bind (1904), var den første franske katolske oversettelsen som var basert på grunnteksten. Verdt å legge merke til var de tallrike språkvitenskapelige fotnotene og de mange stedene der Crampon brukte Jéhovah, den franske formen av Guds navn.

I 1943 gjorde Vatikanet helomvending og fastsatte omsider regler for oversetting av Bibelen til folkemål i encyklikaen Divino Afflante Spiritu. Siden da er det blitt utgitt mange katolske oversettelser, for eksempel den populære The Jerusalem Bible, som først ble utgitt på fransk og senere ble oversatt til flere andre språk, deriblant engelsk.

En bibeloversettelse som har vært til hjelp for mange fransktalende over hele verden, er den franske utgaven av Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter. Den ble først utgitt i fullstendig form i 1974 og siden revidert i 1995. Ny verden-oversettelsen er nå blitt utgitt på mange språk, og på alle disse språkene gir den ære til Bibelens forfatter ved å gjeninnføre hans navn, Jehova, i De hebraiske skrifter og, der det er på sin plass, i De greske skrifter. Hittil er det blitt trykt over fem millioner eksemplarer av den franske utgaven. Den franske bibelen har uten tvil vunnet kampen for å overleve.

[Fotnote]

[Bilde på side 16]

Lefèvre d’Étaples’ bibel fra 1530

[Bilde på side 16]

Olivétans bibel fra 1535

[Bilde på side 17]

Et sjeldent eksemplar av «1200-tallsbibelen»

[Bilderettigheter på side 17]

Bibler: Bibliothèque Nationale de France