Pest i det 20. århundre

SVARTEDAUDEN, som herjet Europa på 1300-tallet, førte ikke til verdens undergang, slik mange spådde. Men hvordan er det i vår tid? Viser alle epidemiene og sykdommene i vår tid at vi lever i det Bibelen kaller «de siste dager»? — 2. Timoteus 3: 1.

Overhodet ikke, tenker du kanskje. De vitenskapelige framskritt har bidratt til at vi nå er bedre i stand til å forstå og bekjempe sykdom enn noen gang før i historien. Legevitenskapen har utviklet en lang rekke antibiotika og vaksiner som er mektige våpen i kampen mot sykdommer og de mikrobene som forårsaker dem. Den måten folk blir tatt hånd om på på sykehusene, er også blitt forbedret, og det samme gjelder behandlingen av drikkevannet, de sanitære forhold og tilberedningen av mat. Alt dette har vært viktige våpen i kampen mot de smittsomme sykdommene.

For noen tiår siden var det mange som trodde at kampen på det nærmeste var over. Kopper var blitt utryddet, og andre sykdommer var i ferd med å bli det. Mange sykdommer ble holdt i sjakk ved hjelp av medikamenter. Legene så optimistisk på framtiden. De smittsomme sykdommene skulle beseires, den ene etter den andre. Legevitenskapen skulle vinne kampen mot sykdommene.

Men slik gikk det ikke. I dag er smittsomme sykdommer den fremste dødsårsaken i verden. Bare i 1996 krevde de over 50 millioner liv. En økende bekymring for framtiden har kommet i stedet for den tidligere optimismen. The World Health Report 1996, som er utgitt av Verdens helseorganisasjon (WHO), sier: «En god del av de resultatene vi oppnådde i de siste tiårene med hensyn til å bedre menneskenes helse, er nå i faresonen. Vi står på randen av en global krise når det gjelder de smittsomme sykdommene. Ikke noe land er trygt.»

Gamle sykdommer blir mer dødbringende

En av de tingene som gir grunn til bekymring, er at kjente sykdommer som man en gang trodde at man hadde fått bukt med, blusser opp igjen i former som er mer dødbringende og vanskeligere å helbrede. Et eksempel er tuberkulose, en sykdom som man en gang mente man hadde under kontroll i industrilandene. Men tuberkulosen forsvant ikke; den krever nå omkring tre millioner menneskeliv hvert år. Hvis man ikke klarer å få bedre kontroll med sykdommen, regner man med at omkring 90 millioner mennesker kommer til å få den i løpet av 1990-årene. En form for tuberkulose som er resistent overfor medikamenter, sprer seg i mange land.

Et annet eksempel på en sykdom som har blusset opp i den senere tid, er malaria. For 40 år siden håpet legene at de snart skulle klare å utrydde malaria. I dag krever sykdommen omkring to millioner menneskeliv hvert år. Malaria opptrer stadig i over 90 land og truer 40 prosent av jordens befolkning. Mygg som overfører malariaparasitter, er blitt resistente overfor insektmidler, og parasittene er blitt så resistente overfor medikamenter at legene frykter for at det om kort tid ikke vil være mulig å helbrede visse former for malaria.

Sykdom og fattigdom

Andre sykdommer krever sine dødsofre trass i at det finnes effektive midler til å bekjempe dem. Ett eksempel er hjernehinnebetennelse. Det finnes vaksiner som forebygger hjernehinnebetennelse, og medikamenter som helbreder sykdommen. Sykdommen herjet områder sør for Sahara i begynnelsen av 1996. Du hørte trolig lite om det; likevel var det over 15 000 som døde — de fleste var fattige, og de fleste var barn.

Luftveisinfeksjoner, for eksempel lungebetennelse, krever fire millioner dødsofre hvert år, og de fleste er barn. Hvert år er det en million barn som dør av meslinger, og ytterligere 355 000 som dør av kikhoste. Mange av disse dødsfallene kunne ha vært unngått hvis rimelige vaksiner hadde vært tilgjengelige.

Hver dag dør omkring 8000 barn som følge av uttørring som skyldes diaré. Nesten alle disse dødsfallene kunne ha vært unngått hvis man hadde hatt skikkelige sanitære forhold eller rent drikkevann eller hadde anvendt orale rehydreringssalter.

De fleste av disse dødsfallene skjer i utviklingslandene, hvor det er mange fattige. Omkring 800 millioner mennesker — en betydelig del av jordens befolkning — har ingen adgang til helsetjeneste. I The World Health Report 1995 het det: «Verdens fremste dødsårsak og den største årsaken til dårlig helse og lidelser står nesten nederst på den internasjonale oversikt over sykdoms- og dødsårsaker som utarbeides av WHO. Den har fått koden Z59.5 — ekstrem fattigdom.»

Nye sykdommer

Andre sykdommer er blitt identifisert først i den senere tid. WHO uttalte ganske nylig: «De siste 20 årene har det dukket opp minst 30 nye sykdommer som truer hundrevis av millioner menneskers helse. Når det gjelder mange av disse sykdommene, finnes det ingen behandling, ikke noe legemiddel, ingen vaksine, og muligheten for å forebygge dem eller få dem under kontroll er begrenset.»

Tenk for eksempel på HIV og AIDS. For cirka 15 år siden hadde ingen hørt om det, men i dag er folk i alle verdensdeler berørt av det. Omkring 20 millioner voksne er HIV-smittet, og over 4,5 millioner har utviklet AIDS. Ifølge Human Development Report 1996 er AIDS nå den fremste dødsårsaken blant voksne under 45 år i Europa og Nord-Amerika. I verden som et hele blir 6000 smittet hver dag — én hvert 15. sekund. Hvis utviklingen fortsetter som nå, kommer tallet på AIDS-tilfeller til å fortsette å øke raskt. Ifølge et amerikansk regjeringsorgan regner man med at den forventede levealder i de afrikanske og de asiatiske landene som er hardest rammet av AIDS, vil ha sunket til 25 år innen år 2010.

Er AIDS en helt unik sykdom, eller kan det dukke opp andre sykdomsepidemier som kan skape lignende eller enda verre problemer? WHO svarer: «Sykdommer som vi foreløpig ikke kjenner, men som kan komme til å bli morgendagens AIDS, ligger utvilsomt på lur.»

Faktorer som får mikrobene til å trives

Hva kommer det av at ekspertene frykter for framtidige sykdomsepidemier? Én grunn er byenes vekst. For hundre år siden bodde bare omkring 15 prosent av jordens befolkning i byer. Det er imidlertid blitt anslått at over halvparten av jordens befolkning kommer til å bo i byområder innen år 2010 og svært mange av disse i de store byene i utviklingslandene.

Sykdomsframkallende bakterier og virus trives spesielt godt i tett befolkede områder. Hvis en by har gode boliger, et tilfredsstillende kloakksystem, et godt vannforsyningsnett og god helsetjeneste, reduserer det risikoen for epidemier. Men de byene som vokser hurtigst, ligger i de fattige landene. Noen byer har bare ett toalett for hver 750 innbyggere eller flere. Mange byområder har ikke gode boliger, trygt drikkevann og god helsetjeneste. Når hundretusener av mennesker lever tett sammen under usle og urenslige forhold, øker risikoen for at sykdommer skal spre seg, betraktelig.

Betyr det at framtidens epidemier bare kommer til å ramme overfylte, fattige storbyer? Bladet Archives of Internal Medicine sier: «Små, ofte isolerte områder som er rammet av den ytterste fattigdom, økonomisk håpløshet og følgene av det, er den beste grobunn når det gjelder å spre smittsomme sykdommer og overbelaste resten av menneskehetens teknologi.»

Det er ikke lett å sørge for at en sykdom bare holder seg innenfor et begrenset område. Mange mennesker flytter eller reiser fra ett sted til et annet. Hver eneste dag er det omkring en million som krysser landegrensene. Hver eneste uke er det en million som reiser mellom rike og fattige land. Når folk forflytter seg på denne måten, følger dødbringende mikrober med. Den amerikanske legeforenings tidsskrift sier: «Et sykdomsutbrudd et hvilket som helst sted må nå betraktes som en trussel mot de fleste land, og særlig mot dem som er knutepunkter i den internasjonale ferdsel.»

Til tross for de legevitenskapelige framskritt som har vært gjort i det 20. århundre, fortsetter de smittsomme sykdommene å spre seg og kreve sine ofre, og mange frykter at det verste ligger foran oss. Men hva sier Bibelen om framtiden?

[Uthevet tekst på side 4]

De smittsomme sykdommene er den fremste dødsårsaken i verden; de krevde minst 50 millioner menneskeliv bare i 1996

[Ramme på side 6]

Resistens overfor antibiotika

Mange smittsomme sykdommer blir stadig vanskeligere å helbrede fordi de er blitt resistente overfor antibiotika. Dette er det som skjer: Når en person blir smittet av bakterier, fortsetter bakteriene å formere seg og overbringer sine arveanlegg til nye bakterier. For hver ny bakterie som blir dannet, er det alltid en mulighet for at det skal oppstå en mutasjon — en liten kopieringsfeil som vil gi den nye bakterien nye arveanlegg. Muligheten for at en bakterie skal gjennomgå en mutasjon på en måte som gjør at den kan motstå et antibiotikum, er svært liten. Men bakteriene formerer seg i milliarder; de kan frambringe tre generasjoner av nye bakterier på en time. Og dermed skjer det usannsynlige — en gang iblant dukker det opp en bakterie som det er vanskelig å drepe med antibiotika.

Så når en som er smittet, tar antibiotika, blir de bakteriene som ikke er resistente, drept, og den syke føler seg trolig bedre. Men de resistente bakteriene overlever. Og nå trenger de ikke å konkurrere med andre mikrober om næringsstoffer og plass. De er fri til å formere seg uhemmet. Ettersom en enkelt bakterie kan bli til over 16 millioner bakterier på én dag, tar det ikke lang tid før vedkommende blir syk igjen. Men nå er han smittet av en bakteriestamme som er resistent overfor det midlet som skulle bekjempe den. Disse bakteriene kan også smitte andre mennesker og med tiden mutere igjen og bli resistente overfor andre antibiotika.

I en lederartikkel i bladet Archives of Internal Medicine sies det: «Den hurtige utviklingen som gjør at bakterier, virus, sopp og parasitter blir resistente overfor vårt nåværende terapeutiske apparat, kan få en til å spørre, ikke om, men når menneskene kommer til å tape kampen mot mikrobene.» — Uthevet av oss.

[Ramme på side 7]

Noen nye smittsomme sykdommer som har dukket opp siden 1976

År Navn på sykdommen Hvor tilfeller først

identifisert dukket opp eller

ble identifisert

1976 Legionærsykdom USA

1976 Cryptosporidiosis USA

1976 Ebola blødningsfeber Zaïre

1977 Hantavirus Korea

1980 Hepatitt D (Delta) Italia

1981 AIDS USA

1982 E.coli 0157:H7 USA

1986 Bovin spongiøs encefalopati* Storbritannia

1988 Salmonella enteritidis PT4 Storbritannia

1989 Hepatitt C USA

1991 Venezuelansk blødningsfeber Venezuela

1992 Vibrio cholerae 0139 India

1994 Brasiliansk blødningsfeber Brasil

* Bare registrert hos dyr.

[Rettigheter]

Kilde: WHO

[Ramme på side 8]

Gamle sykdommer dukker opp igjen

Tuberkulose: Man regner med at over 30 millioner mennesker kommer til å dø av tuberkulose i dette tiåret. På grunn av tidligere ineffektiv behandling av sykdommen utgjør medikamentresistent tuberkulose nå en trussel over hele verden. Noen bakteriestammer er nå immune mot medikamenter som før garantert ødela dem.

Malaria: Denne sykdommen hjemsøker opptil 500 millioner mennesker hvert år og krever to millioner liv. På grunn av mangel på eller feilaktig bruk av medikamenter har man ikke klart å få kontroll over sykdommen. Det har ført til at malariaparasittene er blitt resistente overfor de medikamentene som før drepte dem. Problemet forverres av malariamygg som er resistente overfor insektmidler.

Kolera: Hvert år er det 120 000 som dør av kolera, de fleste i Afrika, hvor epidemiene er hyppigere og mer utbredt. Kolera hadde ikke forekommet i Sør-Amerika på flere tiår, men i 1991 dukket sykdommen opp i Peru, og siden da har den spredt seg til hele kontinentet.

Denguefeber: Dette viruset, som spres av mygg, rammer anslagsvis 20 millioner mennesker hvert år. I 1995 ble minst 14 land i Latin-Amerika og Karibia rammet av den verste dengueepidemi på 15 år. Dengueepidemiene blir flere fordi byene blir større, denguemyggen sprer seg, og folk som er smittet, forflytter seg i stor stil.

Difteri: Massevaksinasjonsprogrammer som begynte for 50 år siden, har gjort at denne sykdommen bare forekommer ytterst sjelden i industrilandene. Men siden 1990 har difteriepidemier herjet i 15 land i Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen. Opptil en fjerdedel av dem som fikk sykdommen, døde. I første halvdel av 1995 ble det meldt om 25 000 tilfeller.

Byllepest: I 1995 ble minst 1400 tilfeller av byllepest som rammet mennesker, rapportert til Verdens helseorganisasjon (WHO). Både i USA og i andre land har sykdommen spredt seg til områder hvor den ikke har forekommet på flere tiår.

[Rettigheter]

Kilde: WHO

[Bilde på side 5]

Trass i store forbedringer innen helsevesenet har ikke legevitenskapen klart å stanse spredningen av smittsomme sykdommer

[Rettigheter]

WHO-foto av J. Abcede

[Bilde på side 7]

Sykdommer overføres lett når folk bor tett sammen i dårlige boliger

[Bilde på side 8]

Omkring 800 millioner mennesker i utviklingslandene har ikke adgang til helsetjeneste