Den katolske kirke og utviklingslæren
Av Våkn Opp!s medarbeider i Italia
DEN 26. april 1882 ble Charles Darwins begravelse holdt i Westminster Abbey i London. Noen mener kanskje at en kirke må ha vært et høyst upassende sted å gravlegge en mann som blir anklaget for å ha ’detronisert Gud’ med sin evolusjonistiske teori om naturlig utvalg. Ikke desto mindre har Westminster Abbey huset Darwins gravmæle i over hundre år.
Etter at Darwin utgav boken Artenes opprinnelse i 1859, begynte stadig flere teologer å godta utviklingslæren. Teologen Carlo Molari har beskrevet hvordan en fase med «åpen krigføring» ble avløst av et «ildopphør» i begynnelsen av vårt århundre. Han forteller at det senere ble innført en mer permanent «våpenhvile» på midten av 1900-tallet, og at det nå i våre dager endelig er blitt «fred».
Før Darwin
Darwin var ikke den første som framholdt tanken om evolusjon. Allerede i oldtiden fantes det filosofer som stilte opp teorier om at én livsform kunne forvandle seg til en annen. De første moderne tesene om evolusjon kan spores tilbake til en rekke naturforskere på 1700-tallet.
På 1700- og 1800-tallet var det mange lærde som formulerte forskjellige evolusjonsteorier, selv om de sjelden brukte selve ordet «evolusjon». Darwins farfar, Erasmus Darwin (1731—1802), framsatte en rekke evolusjonistiske ideer i et av sine verker, og det verket ble tatt med i den katolske kirkes indeks over forbudte bøker.
Hvorfor det kom til «åpen krigføring»
I verdslige kretser så enkelte på Darwins teori som et nyttig redskap for å svekke presteskapets makt. Følgen var at det brøt ut voldsom strid. I 1860 erklærte de tyske biskopene: «Våre forfedre ble direkte skapt av Gud. De som våger å hevde at mennesket, hva angår dets legeme, utspringer av en ufullkommen natur gjennom spontan forvandling, har følgelig en oppfatning som etter vår bedømmelse er fullstendig i strid med Den hellige skrift og troen.»
I tråd med dette roste pave Pius IX i mai 1877 den franske legen Constantin James for en publikasjon som gikk imot utviklingslæren og støttet skapelsesberetningen i 1. Mosebok. Den første fasen i konflikten nådde sitt klimaks med en serie brev som den pavelige bibelkommisjon sendte ut mellom 1905 og 1909. I et av disse erklærte kommisjonen at de tre første kapitlene i 1. Mosebok er historiske og skal betraktes som «virkelig historie».
«Ildopphør» og «våpenhvile»
Etter hvert som Darwins teori fikk større prestisje i akademiske kretser, begynte likevel katolske teologer, blant andre den franske jesuitten Teilhard de Chardin, å godta utviklingslæren. Riktignok skilte Teilhards ideer seg fra de ortodokse evolusjonistenes syn, men fra 1921 av mente han at ’det blir mer og mer sikkert at det virkelig har foregått en biologisk evolusjon’. Det ble stadig tydeligere at det gikk mot et forlik mellom den katolske tro og utviklingslæren.
I 1948 sa en annen jesuitt: «I over 20 år har det vært en kraftig økning i tallet på teologer som, selv om de er utenfor all mistanke med hensyn til rettroenhet, mener at et forlik [mellom utviklingslæren og den katolske tro] er mulig såfremt det holdes innenfor visse grenser.» Omtrent på samme tid trakk den pavelige bibelkommisjon tilbake mye av det den hadde skrevet i 1909 til støtte for skapelsesberetningen i 1. Mosebok.
I 1950 uttalte så pave Pius XII i sin encyklika Humani generis at katolske lærde kunne betrakte evolusjonsteorien som en troverdig hypotese. Men han sa også: «Den katolske tro forplikter oss til å hevde at sjelene er direkte skapt av Gud.»
Hva er bakgrunnen for den såkalte freden?
Carlo Molari sier at med få unntak er «innvendinger mot evolusjonistiske teorier blitt grundig gjendrevet» siden Det annet Vatikankonsil. I oktober 1996 kom pave Johannes Paul II med denne betydningsfulle uttalelsen: «I dag, nesten 50 år etter offentliggjøringen av [Pius XIIs] encyklika, har vi fått ny kunnskap som leder oss til å erkjenne at evolusjonsteorien er mer enn en hypotese. Det er utvilsomt verdt å legge merke til at denne teorien i økende grad er blitt akseptert av forskere.»
Historikeren Lucio Villari kalte pavens uttalelse en «avgjørende innrømmelse». En overskrift i den konservative italienske avisen Il Giornale lød: «Paven sier at vi kanskje stammer fra apene.» Og bladet Time trakk den slutning at pavens innrømmelse «vitner om at kirken godtar utviklingslæren».
Hva er bakgrunnen for det som er blitt kalt «denne mer eller mindre imøtekommende orientering mot utviklingslæren» på ledende katolsk hold? Hvorfor har den romersk-katolske kirke sluttet fred med evolusjonistene?
Det er opplagt at mange katolske teologer betrakter Bibelen som «menneskers ord» og ikke som «Guds ord». (1. Tessaloniker 2: 13; 2. Timoteus 3: 16, 17) Den katolske kirke legger større vekt på uttalelsene til moderne evolusjonister enn på uttalelsene til Guds Sønn, Jesus Kristus, som gikk god for skapelsesberetningen i 1. Mosebok ved å si: «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av gjorde dem til mann og kvinne?» (Matteus 19: 4) Hvilket synspunkt mener du fortjener å bli tillagt størst vekt?
[Ramme på side 13]
Jehovas vitner og utviklingslæren
Jehovas vitner har konsekvent forsvart Kristi lære om at Gud skapte det første menneskepar direkte og «gjorde dem til mann og kvinne». (Matteus 19: 4; 1. Mosebok 1: 27; 2: 24) I 1886 sa det første bindet av Millennial Dawn (Millenniets daggry, senere kalt «Studier i Skriften») at darwinismen er «en uholdbar teori», og i 1898 gav brosjyren The Bible Versus the Evolution Theory (Bibelen kontra utviklingslæren) støtte til Bibelens skapelsesberetning. Bibelens skapelsesberetning ble også forsvart i bøkene Den nye Skabning (utgitt på engelsk i 1904) og Skabelsen (utgitt på engelsk i 1927) og i tidlige artikler i Vagt-Taarnet og Den Gylne Tidsalder.
I 1950, det året da pave Pius XII offentliggjorde sin encyklika Humani generis, utgav Jehovas vitner brosjyren Utviklingslæren kontra den nye verden (på norsk i 1953). Den trekker fram vitenskapelige og historiske vitnesbyrd som underbygger Bibelens skapelsesberetning, og den kritiserer skarpt de forsøkene noen geistlige har gjort på å opprette «en allianse mellom utviklingslæren og Bibelen». Boken Er mennesket blitt til ved utvikling eller ved skapelse? (utgitt på engelsk i 1967) forsvarer også Bibelens skapelsesberetning, og det samme gjør boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse?, utgitt i 1985, og en lang rekke artikler som er blitt trykt i Vakttårnet og Våkn opp!
Gjennom disse publikasjonene har Jehovas vitner hjulpet mange til å bli kjent med de overveldende bevisene for at det er Gud «som har dannet oss, og ikke vi selv». — Salme 100: 3.