Birøkt — en «søt» historie
Av Våkn opp!s medarbeider i Hellas
DAGEN gryr, og grålysningens pastellfarger brer seg utover himmelen. Nå på morgenkvisten er det litt kjølig og tåkete. En liten lastebil kjører rolig inn til veikanten like ved foten av en fjellskråning. To skyggeaktige skikkelser kommer til syne — de har på seg hansker, støvler, bomullskjeledress og bredbremmet hatt med slør. Med forsiktige, men ivrige bevegelser laster de en mengde trekasser opp på lastebilen. Er det tyver som er på ferde? Nei. Dette er birøktere, som tar godt vare på sin hær av dyrebare bier — klare til å dra av gårde til et sted der det er planter som produserer nektar.
Birøktere er et eget folkeferd, som kan skilte med et kompaniskap med et spesielt slags insekt. På den ene siden har vi honningbien (kanskje det insektet som er aller mest verdifullt økonomisk sett), som produserer honning og bivoks og bestøver mange forskjellige kulturplanter. På den andre siden har vi de menneskene som sliter for å tjene til livets opphold ved å stelle bier, og som samtidig elsker disse små skapningene og «skjønner hva de driver med,» som en birøkter uttrykker det.
De tar seg av «dagligdagse mirakler»
Det kan høres lett ut å bli birøkter: Skaff deg noen bikuber fulle av bier, sett dem på et sted hvor det produseres nektar, og kom tilbake etter noen måneder for å hente det som er blitt produsert. Men slik er det ikke. For å finne ut hva som egentlig må til, snakket vi med noen yrkesbirøktere, John og Maria, som mer enn gjerne fortalte om arbeidet sitt.
«Birøkt har med dagligdagse mirakler å gjøre,» sier John idet han lener seg over en åpen bikube. «Hittil er det ingen som fullt ut har forstått honningbienes velordnede samfunn, deres avanserte kommunikasjon og deres glimrende arbeidsvaner.»
John forteller at man kan spore profesjonell birøkt tilbake til den gangen birøktere høstet honning ved å ødelegge bikoloniene, som holdt til i hule trær og andre hulrom. Men i 1851 oppdaget Lorenzo Lorraine Langstroth, en amerikansk birøkter, at det er et mellomrom på omkring seks millimeter mellom de vokskakene som biene lager. Man kunne altså bruke menneskelagde bikuber av tre hvor man med slike mellomrom satte inn tavler, eller rammer, som bienes vokskaker kunne festes i. Nå ble det mulig å høste inn honning og voks uten å ødelegge kolonien, for man kunne ta de enkelte rammene ut av bikuben.
«For å lykkes som birøkter må du være glad i biene dine,» sier John. «Du er som en far for biene dine, og jeg tror de merker det og reagerer deretter. Når det er harde tider, tar du deg av dem, du steller dem hvis de er syke, og du gir dem mat for vinteren.»
Maria tilføyer: «En god birøkter kan få vite mye bare ved å kaste et blikk på bikuben, som vanligvis inneholder mellom 8000 og 80 000 bier. Hvis du er erfaren, kan du når du åpner kuben, bare ut fra selve summingen si om biene trives, er produktive og ’lykkelige’, om de er sultne, om de har mistet dronningen, om de er opprørt på grunn av noe ubehagelig, og mye, mye mer.»
Viktige faktorer for vellykket birøkt
«Det er helt avgjørende at birøkteren er nøye når han bestemmer seg for hvor han skal sette bikubene,» sier John. «Vi anstrenger oss for å finne steder der det er blomster som biene kan forsyne seg av.
Birøkteren prøver kanskje å finne appelsin- og lindeblomster for at biene hans skal forsyne seg flittig av dem. Om sommeren og høsten vil et område hvor det vokser mye gran og furu, bidra til at det blir produsert god kvalitetshonning som har en klar rødlig farge, og som selger godt på markedet. Enger der det vokser vill timian, gir den beste honningtypen — honningens konge, som birøktere kaller den. Biene liker også hvitkløver, gul steinkløver og alfalfa (blålusern).»
Sunn fornuft er ytterst viktig. Maria forklarer: «Når vi setter bikubene i et fjellendt terreng, er det en fordel å sette dem ved foten av fjellet. Dermed kan biene fly oppover fjellet, besøke de blomstrende trærne og så — fullastet med nektar — ta en lett vei hjem til bikubene, for da går det nedover. Hvis bikubene befant seg oppi høyden, ovenfor trærne, ville biene bli utmattet, og det ville gå kraftig ut over produktiviteten.»
«Enhver birøkter forstår hvilken viktig rolle dronningen spiller for koloniens ve og vel og dens produktivitet,» sier John mens han varsomt løfter opp en av voksrammene, hvor det går en ung dronning i midten. «I bikuber som produserer lite yngel og honning, må dronningen drepes og erstattes. Det er bisamfunn med en ung dronning som lager mest honning. Når vi vil danne nye bifolk, tar vi en dobbel kube som myldrer av friske og sunne bier, og tar den øverste og den nederste kassen fra hverandre. Den ene halvdelen inneholder dronningen, så vi setter inn en ung, befruktet dronning i den andre halvdelen. Når blomstene begynner å blomstre, legger den nye dronningen egg, og dermed blir kuben fylt med unge arbeidsbier.»
Hvor lenge lever en bie? Vi får vite at en arbeidsbies levetid er omvendt proporsjonal med dens arbeidsomhet. Om sommeren, når en bie besøker blomster omkring 15 timer om dagen og flyr i en fart av cirka 20 kilometer i timen, lever den bare i seks uker. Vinteren er mindre fysisk anstrengende for biene, så da kan de klare å holde seg i live i flere måneder.
Diverse produkter
Det første vi tenker på når vi snakker om birøkt, er selvfølgelig honning. Denne søte, seige væsken framstiller arbeidsbiene ved å omdanne nektar. En kommersiell kube kan gjennomsnittlig produsere omkring 30 kilo i året. Bivoks er et annet verdifullt produkt av bienes virksomhet. Når man etter noen år trenger å skifte ut vokskakene av hygieniske grunner, tar man vare på dem for å utvinne bivoksen. Den gjennomsnittlige kommersielle produksjonen av bivoks er på mellom 9 og 18 kilo for hvert tonn honning som blir høstet inn.
Pollen er den viktigste kilden til proteiner, vitaminer, mineraler og fettstoffer for dronningens, arbeiderens og dronens (hannens) utvikling og er også etter manges mening en fin naturmedisin for en rekke fysiske lidelser. En kube kan gi omkring fem kilo pollen på ett år. Propolis er et stoff som biene bruker for å tette kuben og for å hylle inn en inntrenger som er for stor til at de kan kaste den ut.
Produksjonen av omkring en fjerdedel av den maten vi spiser, er direkte eller indirekte avhengig av honningbienes evne til å bestøve kulturplanter. Både epler, mandler, vannmeloner, plommer, pærer, agurker og forskjellige slags bær er avhengige av bier for å bli bestøvet. Det samme gjelder en hel del andre vekster, for eksempel gulrøtter og løk og solsikker. Biene har også betydning for kjøtt- og meieriprodukter, i og med at de bestøver fôrplanten alfalfa.
«Instinktivt vise»
«Jeg kan tenke meg at de fleste birøktere tror på Gud,» sier Maria. Hun minner oss om at vi ikke kan forklare de innviklede sidene ved bienes samfunnsstruktur, deres fascinerende utvikling av et komplisert fellesskap og deres glimrende evne til å orientere seg og til å kommunisere. Mange som studerer og steller bier, mener at alt dette kommer av at biene er «instinktivt vise», og at det er vår store Skaper, Jehova Gud, som har nedlagt dette i dem. — Jevnfør Ordspråkene 30: 24.
[Ramme/bilder på side 26]
Fra blomsten til matbordet
1 Trekkbien besøker en blomst og samler nektar
Når biene besøker blomstene, samler de nektar i «honningmagen», som er en utvidelse av spiserøret. For å fylle denne magen må bien besøke mellom 1000 og 1500 blomster
2 Nektaren blir lagret i vokskaken i kuben
Når trekkbien kommer tilbake til kuben, gulper den opp det den har i honningmagen, og overfører det til munnen på en ung arbeidsbie. Så plasserer arbeidsbien nektaren i en celle og gjør det som må til for at nektaren skal bli omdannet til honning
3 Birøkteren høster inn honningen
Birøkteren skraper bort det vokslaget som dekker cellene i hver ramme. Så setter han rammene i en slynge, en sentrifuge, for å få ut honningen
4 Honningen blir helt på glass eller krukker
Etiketten forteller gjerne hva slags planter biene har forsynt seg av. Et gjennomsiktig honningglass gir deg mulighet til å sjekke honningtypen ved hjelp av fargen
5 Honning er sunt!
Honning er lett fordøyelig og blir raskt omdannet til energi. Rapporter viser at man kan bruke honning til behandling av brannsår og forskjellige andre slags sår