Forkynnere av fred kommer sammen i Øst-Europa

DE DØVE hørte! Fanger fikk frihet! Politiet hadde nesten ingenting å gjøre. Hva snakker vi om? Vi sikter til det som fant sted under de internasjonale stevnene som Jehovas vitner holdt i Øst-Europa i juli og august i fjor.

Temaet for programmet var «Forkynnere av Guds fred», og trass i at presteskapet i Romania skapte vanskeligheter,a kunne mange se at Jehovas vitner virkelig har fred fordi de kjenner Gud og Kristus Jesus. — Jesaja 26: 2, 3; Filipperne 4: 7.

Vertsbyer for stevnene var Praha i Tsjekkia, Budapest i Ungarn, Warszawa og Lódź i Polen, Tallinn i Estland og Braşov og Cluj-Napoca i Romania.

Det kom deltagere fra mange andre land til disse stevnene, noe som gav dem et virkelig internasjonalt preg. Til Praha kom det store grupper fra Japan, Polen, Tyskland og USA. En rapport fra Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Tsjekkia sa: «De mange ulastelige tilbederne av Jehova Gud fra andre land gav oss stor oppmuntring. For eksempel var de fleste av de japanske stevnedeltagerne pionerer, og deres pene klær og gode orden var en pryd for deres del av stadionet. Vi la også merke til de polske stevnedeltagernes varmhjertethet, de slovakiske brødrenes takknemlighet, tyskernes sjenerøsitet og amerikanernes inderlige hengivenhet. De var alle sammen et eksempel til etterfølgelse for oss.»

Hvilken virkning hadde stevnene på dem som nylig hadde begynt å komme sammen med Jehovas vitner? En 85 år gammel, høyt utdannet forfatter og språkforsker var til stede, trass i at han hadde sukkersyke og var dårlig til bens. Han hadde studert Bibelen ved hjelp av «Kunnskapsboken» i omkring seks måneder. Under programmet festet han seg ikke ved de språklige og grammatiske trekkene ved talene, men ved noe annet. «Det var fantastisk!» utbrøt han. «Den kjærlighet og omtanke dere viser hverandre, sier mer enn ord.» — Johannes 13: 34, 35; 1. Korinter 13: 1—8.

De utenlandske stevnedeltagerne i Praha hadde en hyggelig tid mens de besøkte de historiske stedene og benyttet enhver anledning til å forkynne uformelt. Et amerikansk vitne som er gift med en advokat, stod i toppen av tårnet på et slott som ligger sør for Praha, og delte ut traktater på tsjekkisk til alle som gikk opp dit. Andre gav bort traktater da de møtte en gruppe skolejenter som besøkte den gamle jødiske kirkegården. Og alle turguidene og bussjåførene fikk selvfølgelig også litteratur. — 1. Peter 3: 15.

En av guidene fortalte at hun satte pris på vitnene og deres oppførsel. Hun skrev: «Jeg har aldri før møtt så mange vennlige og varmhjertete mennesker i hele mitt liv. Selv om jeg er katolikk, ble jeg fengslet av deres åndelige innstilling. Dere gav meg alle sammen et visst håp om at verden ennå ikke er fortapt. Jeg vil gjerne få takke dere for deres elskverdighet. Gud velsigne dere!»

Selv om regnet høljet ned i Praha om fredagen, satt familier under åpen himmel på stadionet og tok til seg den åndelige føden som ble formidlet av lokale og utenlandske talere. Så mange småbarn var det i forsamlingen at man hadde anlagt en egen parkeringsplass for barnevogner utenfor stadionet for å unngå ulykker i midtgangene.

Det var over 22 000 til stede på stevnet i Praha, og 432 vitner som nylig hadde innviet seg, ble døpt, deriblant to personer i rullestol og fem andre funksjonshemmede.

De døve «hører» i Budapest

På begge sider av elven Donau ligger den vakre byen Budapest, som var vertsby for et internasjonalt stevne i juli. På det meste var det 23 893 til stede, deriblant 3341 stevnedeltagere fra 11 land utenom Ungarn.

I et telt like ved plattformen ble hele programmet tolket for de døve, og der var det omkring 100 til stede. Da det ble gitt en velkomsthilsen til alle dem som snakket andre språk enn ungarsk, fikk de døve spesiell omtale. Det ble sagt: «Ett språk som vi ikke må overse, og som hele programmet blir tolket til, er tegnspråk. Vi er glad for å ha de døve blant oss.»

Andre får høre om sannheten

Under disse stevnene ble det frigitt ny bibelsk litteratur, deriblant boken Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv. Etter frigivelsen av denne boken gikk en gruppe franske stevnedeltagere om bord i en buss for å kjøre tilbake til hotellet. På veien dit fikk de se en brud og en brudgom og bryllupsgjestene deres. Brødrene bad sjåføren stanse bussen. Et av vitnene gikk ut og leverte et eksemplar av den nye boken på ungarsk til de nygifte. De tok takknemlig imot boken og begynte straks å bla gjennom den. Dette var trolig et av de aller første eksemplarene som ble levert.

Fra katolikk til kommunist til vitne for Jehova

De 510 som ble døpt på dette stevnet, utgjorde over to prosent av alle som var til stede. Tre av disse nye vitnene sitter fremdeles i fengsel, der de soner straffer for forbrytelser som de begikk før de lærte Bibelens sannhet å kjenne. Brødre besøker dem regelmessig og leder bibelstudier med andre. I et fengsel i Budapest blir det ledet omkring 50 bibelstudier med innsatte.

En mann som ble oppdratt på en katolsk skole som blir drevet av benediktinerordenen, mistet tilliten til den katolske kirke, og i en alder av 20 år ble han medlem av kommunistpartiet. Senere gikk han inn i militæret og fikk etter hvert løytnants grad. Som medlem av arbeidermilitsen underviste han i marxisme-leninisme på universitetet. Han likte den kommunistiske parolen «frihet, brorskap, likhet». Men myndighetenes misbruk av begrepet «folkestyre» fikk ham til å forandre syn på kommunismen. Han følte at det var noe som manglet. Med tiden trakk han seg tilbake. Da et par Jehovas vitner banket på døren hans, var han rede til å lytte. Han forteller: «Under mitt første besøk i Rikets sal ble jeg overbevist om at jeg endelig hadde funnet et ekte brorskap. Jeg var omgitt av den kjærlighet som Kristi sanne etterfølgere viser. Min forvandling fra kommunist til vitne for Jehova tok fire år. Men jeg har valgt sannheten.» Han ble døpt på stevnet.

Politifolk møter ofte uvante arbeidsforhold når de blir sendt til et stevne. En politimann som stod på post foran stadionet, sa at tjenesten på vitnenes stevner er svært vanskelig. Hvorfor? Fordi alt går så glatt at politifolkene har vondt for å holde seg våkne!

Positiv presseomtale i Polen

Det ble holdt to internasjonale stevner i Polen, med over 20 000 til stede i Warszawa, hovedstaden, og nesten 12 000 i Lódź, landets nest største by.

Warszawas ledende avis, Życie Warszawy, hadde dette oppslaget: «’Det finnes et godt budskap som må kunngjøres! Det er et budskap om fred, virkelig fred. Vår kjærlighet til Jehova og til vår neste får oss til å fortsette å forkynne uten opphold til Gud sier at arbeidet er fullført,’ sa Carey Barber, et medlem av Jehovas vitners styrende råd.»

En journalist i avisen Sztandar Młodych skrev: «I to dager var rundt 12 000 Jehovas vitner samlet til et religiøst stevne på Legia stadion i Warszawa. Det hersket eksemplarisk orden, og selv om jeg så godt etter, la jeg ikke merke til noen politibiler eller overvåkingspatruljer.

Det sies at Polen i all hovedsak er et katolsk land. Men når våre katolske ungdommer kommer sammen på det samme stadionet, er det alltid en stor, innsatsberedt politistyrke til stede.

Det er virkelig forstemmende at overløpere fra katolisismen, sekterister eller hva man nå kaller dem [Jehovas vitner], er i stand til å komme sammen i enorme folkemengder uten å være en trussel mot den offentlige ro og orden, mens våre katolske ungdommer blir farlige når de utgjør en folkemengde, slik at politiet er nødt til å beskytte offentligheten mot deres ungdommelige utskeielser. Her er det mye å tenke over.»

Også på stevnene i Polen ble nye troende døpt; det var 462 som ble døpt i Warszawa, og 278 i Lódź. En av disse var den 19 år gamle Sylwia, som tidligere hadde fordommer mot Jehovas vitner. En regnværsdag var det et vitne som henvendte seg til henne på gaten. «Jeg avviste henne og gikk videre. Men jeg delte paraplyen min med en jente som var i ferd med å bli våt. Det viste seg at også hun var et vitne! Hun tilbød seg å komme hjem til meg med boken De unge spør — tilfredsstillende svar. Av ren høflighet gav jeg henne adressen min, og . . . jeg ble døpt i dag!»

Et stort vitnesbyrd i lille Estland

Estland, Latvia og Litauen utgjør de baltiske landene. Befolkningen i Estland teller bare rundt 1,5 millioner, og hovedstaden har omkring 450 000 innbyggere. Det ble holdt to stevner der i august 1996.

Disse store møtene gjorde så stort inntrykk at en avis skrev: «Tallinn er bokstavelig talt fylt av Jehovas vitners religionsutøvelse. Det sies at det stevnet de holdt i Linnahall, samlet den største tilhørerskaren som noensinne har overvært et religiøst møte i Estland.» På alle hotellene bodde det Jehovas vitner.

Bror Carey Barber gav etterpå en rapport der han sa: «Det er ikke så rart at de finske brødrene og andre som er blitt sendt til Estland, liker seg veldig godt der. Dette lille, men vakre landet er blitt invadert og undertrykt av større nasjoner og har gjennomgått store lidelser. Nå lengter estlenderne . . . . inderlig etter å få oppleve en framtid med varig fred og trygghet fra Jehova.» Det er over 3100 vitner i virksomhet i Estland; halvparten av dem snakker russisk.

Stevnene ble holdt for estlendere, russisktalende estlendere og latviere, litauere og tilreisende deltagere, deriblant 155 fra Storbritannia og 300 fra Finland.

De døve «hører» også i Estland

For tre år siden drog en døv eldste i Finland til Tallinn i Estland for å se hva han kunne gjøre for de døve i dette landet. Han kjente ikke en eneste døv i landet, så han oppsøkte de døves forsamlingshus i Tallinn og tok med seg et stort antall eksemplarer av Vakttårnet og annen litteratur. De estiske døve tok godt imot ham og var nysgjerrige etter å se hva han hadde med seg. Han leverte all litteraturen under det første besøket og skrev ned de interessertes navn og adresse. I alt fikk han 70 navn på listen.

Nesten alle ville ha et bibelstudium, og broren forstod at han ikke kunne ta seg av så mange studier. Derfor måtte han velge ut dem som var mest interessert. Kort tid etter sitt første besøk i Estland hadde han 30 bibelstudier og en venteliste som omfattet 40 personer! Det er nå fire døvetolker i Tallinn.

«Et nytt kapittel i Det nye testamentes spennende beretning»

Et av Jehovas vitner oppholdt seg i fergeterminalen for å ønske tilreisende stevnedeltagere velkommen. Hun henvendte seg til en estisk turguide og spurte henne hva hun syntes om det store stevnearrangementet. Guiden sa at hun hadde guidet flere grupper av vitner fra forskjellige europeiske land og hadde lagt merke til at vitnene alltid oppfører seg pent og er vennlige. Hun var blitt innbudt til å besøke Selskapet Vakttårnets kontor i Puhangu-gaten, og hun ble overrasket da hun fikk se den gode orden som var der, og de vennlige og lykkelige unge menneskene. Hun kunne ikke forstå hvorfor vitnene blir gjenstand for sterk motstand og falske anklager, når kjensgjerningene viser at anklagene er grunnløse. Hun sa: «Etter min mening er deres arbeid, deres tjeneste, som et nytt kapittel i Det nye testamentes spennende beretning.»

Ja, som forkynnere av Guds fred venter Jehovas vitner at de skal få et godt rykte verden over for sin respektfulle oppførsel og sin vennlighet overfor fremmede. (1. Peter 3: 16) Disse stevnene i Øst-Europa viser at Jehovas vitner trass i bakvaskelse fra religiøse fiender og frafalne har Guds velsignelse og kunngjør det fredens budskap som vår krigsherjede, hatfylte verden så sårt trenger. — Jesaja 2: 2—4; Markus 13: 10.

[Fotnote]

[Bilde på side 23]

Trass i regnværet satt familier og fulgte nøye med i programmet

[Bilde på side 24]

Lykkelige polske vitner med ny litteratur på sitt eget språk

[Bilde på side 25]

Glade estiske vitner i typiske folkedrakter