Norges høyesterett stadfester religiøse rettigheter på nytt

KAN du bli regnet for uskikket til å oppdra barna dine på grunn av din religion? Dette spørsmålet ble behandlet av Norges høyesterett i august 1994 i en barnefordelingssak der moren var et av Jehovas vitner.a Høyesteretts avgjørelse utgjorde et forsvar for den enkeltes religiøse rettigheter. Det at moren var et av Jehovas vitner, ble ikke ansett for å være til hinder for å tilkjenne henne den daglige omsorgen for barnet.

En ny barnefordelingssak

Trass i denne viktige prinsippavgjørelsen ble det senere, i en annen sak, hevdet at det er skadelig for barn å gå på Jehovas vitners møter og blant annet få kjennskap til Bibelens framstilling av en kommende regnskapets dag, Harmageddon. Det ble på nytt hevdet at en domstol bør vurdere foreldrenes religion når den skal avgjøre hvem av foreldrene barna skal bo hos etter en skilsmisse.

En byrett i Norge hadde lagt vekt på slike kriterier da den behandlet denne saken i desember 1993. Moren til barna var et av Jehovas vitner, og retten lot faren, som ikke tilhørte Jehovas vitner, få den daglige omsorgen. Retten hevdet som et vesentlig punkt at barna ville få et mer normalt oppvekstmiljø hos faren enn hos moren.

Avgjørelsen fikk stor publisitet og skapte debatt i mediene. Avisen Vårt Land skrev blant annet i en lederartikkel den 23. desember 1993 at dommen var et angrep på religionsfriheten her i landet, at premissene ikke var holdbare, og at saken måtte behandles av en høyere rett for ikke å få presedens.

Moren anket saken til lagmannsretten. Saken ble behandlet i april 1995. De psykologene som var oppnevnt som sakkyndige for lagmannsretten, anså begge foreldrene som vel egnet til å ha omsorgen for barna, men etter en totalvurdering kom de til at omsorgen burde tilkjennes moren. Lagmannsretten mente likevel at barna burde bli boende hos faren, og avgjørelsen etterlot tvil om hvilke motiver domstolen hadde lagt til grunn. Var avgjørelsen basert på hva som var til barnas beste, eller var dommerne motivert av negative holdninger overfor trossamfunnet Jehovas vitner?

Høyesterett valgte å ta saken opp til vurdering i mars 1996. Dette overrasket mange, siden Norges høyeste domstol, som vesentlig befatter seg med prinsippavgjørelser, både i 1993 og 1994 hadde behandlet saker hvor tilknytningen til Jehovas vitner var et tema. Faren i denne siste saken påstod at det at foreldre var tilknyttet Jehovas vitner, i sin alminnelighet ville være skadelig for barna. Godtok Høyesterett et slikt synspunkt? Nei. Høyesterett sa blant annet følgende i sin dom den 29. mars 1996:

«At barna har vært tatt med på møter, og at de skal ha hatt bekymringer knyttet til Jehovas vitners lære om dommedag (Harmageddon), gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å anta at barna i fremtiden vil bli påført skade ved at moren overtar den daglige omsorg.» Høyesterett påpekte videre at det ved vurderingen av hvem barna burde være hos, «må ses bort fra morens tilknytning til Jehovas vitner».

Høyesteretts standpunkt var helt på linje med det domstolen hadde uttalt i de to tidligere sakene. Retten trakk selv fram dette og understreket på den måten at religionsfriheten er et svært viktig prinsipp i det norske rettssystemet, og at rettigheter knyttet til dette prinsippet må respekteres. Samtidig ble det altså slått fast at Høyesterett ikke fant noe kritikkverdig i morens tilknytning til Jehovas vitner.

Høyesterett vurderte begge foreldrene som meget godt skikket til å ha den daglige omsorgen for barna. Og gjennom Høyesteretts behandling av saken ble det avklart at moren hadde fått en urettferdig behandling i byretten. Høyesterett valgte likevel å la faren få beholde det daglige omsorgsansvaret. Grunnlaget for den avgjørelsen var en vurdering av hva som videre framover ville være det beste for barna i betraktning av at de nå i lengre tid hadde bodd hos faren. Moren fikk imidlertid utvidet sin samværsrett slik at barna nå er hos henne i mye større utstrekning enn tidligere. Så selv om hun ikke fikk overta den daglige omsorgen, ble det truffet en avgjørelse som gikk i hennes og religionsfrihetens favør. Hennes religiøse engasjement betydde ikke noe verken fra eller til for Høyesteretts vurdering.

Var nyhetsmeldingene pålitelige?

I forbindelse med denne høyesterettsavgjørelsen skrev noen aviser at Jehovas vitners lære er skadelig for barn. De trykte denne påstanden som om det var Høyesteretts konklusjon, mens det altså i virkeligheten var en påstand som den ene parten i saken hadde framsatt. Som det framgår av det som er gjengitt av Høyesteretts uttalelser ovenfor, kom retten til et helt annet resultat.

Saken fikk store oppslag i noen aviser og ble fulgt opp av et innringningsprogram i radio. Da Høyesteretts avgjørelse ble kjent i detalj, viste det seg altså at oppslagene var basert på uriktige opplysninger. At saken var blitt framstilt på en uriktig måte, fikk liten eller ingen oppmerksomhet. Dette eksemplet viser at det er grunn til å ha en nøktern holdning til de oppslag om Jehovas vitner av sensasjonspreget art som av og til forekommer i norske medier.

Det er naturlig at foreldre ønsker å oppdra barna sine i samsvar med sin egen tro og sitt eget livssyn. Jehovas vitner ser det som en bibelsk forpliktelse både å gi barna kjærlighet og trygghet og å lære dem om Guds normer og hensikter. (Efeserne 6: 4) Det er gledelig at Norges høyesterett stadfester slike religiøse rettigheter.

[Fotnote]