Radio — en oppfinnelse som forandret verden

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I ITALIA

ET RIFLESKUDD brøt stillheten på den italienske landsbygda. Det var et signal til Guglielmo Marconi om at det primitive utstyret hans hadde fungert. Elektromagnetiske bølger fra et senderapparat var blitt fanget opp av et mottagerapparat to og en halv kilometer unna. Året var 1895. Den gangen kunne ingen fullt ut forestille seg alle følgene av dette eksperimentet, men i virkeligheten banet det veien for en teknologi som siden da har revolusjonert vår verden — radiokommunikasjon.

De elektromagnetiske bølgenes natur var allerede blitt studert av en rekke vitenskapsmenn. I 1831 viste den engelske fysikeren Michael Faraday at en elektrisk strøm kunne frambringe et magnetfelt og indusere en strøm i en krets som var isolert fra den første kretsen, men som befant seg i nærheten av den. I 1864 lanserte den skotske fysikeren James Maxwell den teori at slike magnetfelt frambrakte energi som forplantet seg i form av bølger, lik krusninger på overflaten av en dam, men med lysets hastighet. Senere ble Maxwells teori bekreftet av den tyske fysikeren Heinrich Hertz, som i et forsøk produserte elektromagnetiske bølger og fanget dem opp på kort hold. Det samme gjorde newzealenderen Ernest Rutherford (senere lord Rutherford). Men ved å tilpasse og forbedre det tilgjengelige utstyret og føye til sin egen primitive antenne greide Marconi å overføre et telegrafisk signal over en lengre strekning. Den trådløse telegrafi var født.

I 1896 flyttet den 21 år gamle Marconi fra Italia til Storbritannia, der han ble presentert for William Preece, som var overingeniør i det britiske postverket. Preece var interessert i å bruke Marconis system i maritim kommunikasjon mellom steder som ikke kunne knyttes sammen ved hjelp av kabel. Han tilbød Marconi hjelp fra teknikere og tilgang til laboratorier under de videre eksperimentene. I løpet av noen måneder lyktes det Marconi å øke styrken på de telegrafiske signalene, slik at de kunne fanges opp ti kilometer unna. I 1897 grunnla Marconi Wireless Telegraph and Signal Company med det mål å gjøre trådløs telegrafi til et kommersielt levedyktig system.

I 1900 ble det knyttet en telegrafisk forbindelse mellom Cornwall og Isle of Wight i Sør-England, en strekning på 300 kilometer. Det var en virkeliggjørelse av noe som tidligere var blitt sett på som umulig — å få radiobølger til å forsere den barrieren som jordens krumning utgjør. Man hadde trodd at det ville være umulig å fange opp signaler bortenfor horisonten, siden elektromagnetiske bølger går rett fram.a Etter dette fikk Marconi de første viktige bestillingene på radioer. Det britiske admiralitetet bad om å få installert radioer i 26 skip og ønsket også at Marconis selskap skulle oppføre og vedlikeholde seks landstasjoner. Året etter lyktes det Marconi å nå over Atlanteren med et svakt signal på tre prikker — bokstaven S i morsealfabetet. Oppfinnelsens framtid var sikret.

Teknologisk utvikling

Til å begynne med kunne ikke den trådløse telegrafien brukes til overføring av tale og musikk, bare morsekode. Men i 1904 ble det tatt et stort skritt framover i og med oppfinnelsen av dioden, det første elektronrøret, som gjorde det mulig å overføre og fange opp den menneskelige stemme. På den måten ble den trådløse telegrafien forvandlet til den radiokommunikasjonen vi kjenner i dag.

I 1906 kringkastet Reginald Fessenden i USA musikk som ble fanget opp av skip som befant seg 80 kilometer unna. I 1910 arrangerte Lee De Forest en direkteoverføring av en konsert med den berømte italienske tenoren Enrico Caruso til glede for radioamatører i New York. Året før ble signaler til regulering av kronometre sendt ut fra Eiffeltårnet i Paris for første gang. Samme år, i 1909, var radio for første gang til hjelp i forbindelse med en redningsaksjon til sjøs, da dampskipene «Florida» og «Republic» kolliderte i Atlanteren. Tre år senere ble 700 overlevende etter «Titanic»s forlis også reddet, takket være et SOS som ble sendt over skipsradioen.

Så tidlig som i 1916 så noen for seg muligheten for at alle private hjem kunne ha hver sin radio. Elektronrørene gjorde det mulig å lage effektive og billige mottagere, noe som banet veien for den raske utviklingen innen kommersielle radiosendinger. Oppsvinget kom først i USA, der åtte stasjoner var i drift ved utgangen av 1921 og 564 stasjoner hadde fått konsesjon innen 1. november 1922. Bortsett fra elektriske lamper var radioen det første apparatet som ble koblet til strømnettet i mange hjem.

Mindre enn to år etter starten på de faste kommersielle radiosendingene begynte også de internasjonale bibelstudenter, som Jehovas vitner var kjent som den gangen, å bruke radioen for å kunngjøre sitt budskap. I 1922 holdt J. F. Rutherford, Selskapet Vakttårnets daværende president, sitt første radioforedrag i California. To år senere begynte WBBR, en radiostasjon som var bygd og eid av Selskapet Vakttårnet, å kringkaste fra Staten Island i New York. Med tiden hadde Selskapet organisert verdensomspennende nettverk som kringkastet bibelske programmer. I rekordåret 1933 var det 408 stasjoner som brakte ut budskapet om Guds rike. — Matteus 24: 14.

I mange land ble det på den annen side innført statsmonopol på kringkastingsvirksomheten. I Italia betraktet Mussolini-regimet radioen som et redskap for politisk propaganda og forbød innbyggerne å høre på utenlandske sendinger. Radioens enorme påvirkningskraft kom klart til uttrykk i USA i 1938. Under kringkastingen av en science fiction-fortelling skapte Orson Welles panikk blant deler av befolkningen som trodde at marsboere hadde landet i New Jersey, og at de brukte en uhyggelig «varmestråle» for å drepe alle som satte seg opp mot dem.

Hundre år med radio

I 1954 var det ikke noe folk i Italia heller ville gjøre på fritiden enn å høre på radio. Trass i fjernsynets frammarsj er radioen fremdeles svært populær. I de fleste europeiske land hører mellom 50 og 70 prosent av innbyggerne på radio for å få informasjon eller bli underholdt. Man anslår at det i USA finnes en radio i 95 prosent av alle biler, 80 prosent av alle soverom og mer enn 50 prosent av alle kjøkkener.

En av grunnene til at radioen er så populær, selv nå i fjernsynets tidsalder, er at det er lett å ta den med seg. Ifølge en undersøkelse kan radioen dessuten «stimulere følelsene og fantasien på en langt bedre måte enn fjernsynet».

I 1995 feiret italienerne hundreårsjubileet for Marconis eksperiment, noe som innbød til refleksjoner over utviklingen innen radiokommunikasjonen. En lang rekke vitenskapsmenn har vært med på å omforme de første primitive apparatene til de avanserte systemene vi har i dag. Takket være digitale radiosendinger, der signalene blir overført ved hjelp av numeriske koder, kan man nå garantere glimrende lydkvalitet. Men foruten de mange anvendelsene radioen har i hverdagen, utgjør denne oppfinnelsen også utgangspunktet for fjernsyn, radar og flere andre teknologier.

Radioastronomien er for eksempel basert på mottaging og analyse av radiobølger fra himmellegemer. Uten radioen ville utviklingen av romfartsteknologien ha vært umulig. All bruk av satellitt, enten det gjelder fjernsynssendinger, telefonoverføringer eller datainnsamling, er avhengig av radiobølger. Den teknologiske utviklingen fra transistorer til mikrobrikker frambrakte først lommekalkulatorer og datamaskiner og så internasjonale informasjonsnettverk.

Mobiltelefoner som kan knytte sammen nesten hvilke som helst steder på jorden, er allerede en realitet. Det man nå venter skal komme, er knyttnevestore, trådløse mottagere — en kombinasjon av fjernsyn, telefon, datamaskin og faksapparat. Disse mottagerne skal kunne ta imot hundrevis av fjernsyns-, radio- og tekstkanaler og gi brukerne anledning til å utveksle elektronisk post.

Det er umulig å vite noe sikkert om hva framtiden vil bringe på dette området. Men radioteknologien fortsetter å gå framover, så det er sannsynlig at vi får oppleve flere bemerkelsesverdige nyheter i tiden framover.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 21]

Trass i fjernsynets frammarsj er radioen fremdeles svært populær

[Bilderettigheter på side 19]

Øverst til venstre, øverst til høyre og nederst til venstre: «MUSEO della RADIO e della TELEVISIONE» RAI--TORINO; nederst til høyre: NASA-foto