Holder det ortodokse presteskap seg våkent?

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I HELLAS

«DA JESUS kom inn i templet . . . og så ’varemessen’, ble han rasende og ropte: ’Slutt med å gjøre min Fars hus til et hus for handel!’ Hvis han i dag kom til øya Patmos, . . . ville han ha uttrykt seg i enda hardere ordelag. Men jeg er ikke sikker på om noen ville ha hørt på ham.» Dette skrev en journalist som dekket det som ble kalt en «allkristen sammenkomst av største viktighet» og «et stort øyeblikk i moderne kristendom».

Den økumeniske patriarken av Konstantinopel, Bartolomeus I, som regnes som det symbolske overhode for den ortodokse kirke verden over, erklærte 1995 som «Apokalypsens år».a Fra 23. til 27. september 1995 nådde festlighetene et høydepunkt idet høytstående geistlige fra de fleste ortodokse patriarkatene samlet seg på øya Patmos. Representanter for den romersk-katolske kirke, den anglikanske kirke og forskjellige protestantiske trosretninger var også til stede. De øverste politiske og militære myndigheter i Hellas var representert, og blant de frammøtte var også utenlandske tjenestemenn, politikere, framstående forretningsmenn og andre inviterte gjester fra hele verden.

De som har studert Åpenbaringsboken, husker den viktige påminnelse Jesus kom med i denne boken: «Se, jeg kommer som en tyv. Lykkelig er den som holder seg våken.» (Åpenbaringen 16: 15) På bakgrunn av dette og den mye omtalte religiøse feiringen av Åpenbaringen må vi spørre: Holder kristenheten seg våken? Er den på vakt og ser med spent forventning fram til at Jesus Kristus skal komme som konge? Ble søkelyset under denne feiringen rettet mot Bibelens tema som når sitt klimaks i Åpenbaringen — helligelsen av Jehovas navn og hevdingen av hans overherredømme ved hjelp av Riket med Kristus som konge? La oss ta for oss noen kjensgjerninger.

En del av denne verden?

For mange iakttagere var den usikre alliansen mellom religiøse ledere, politikere og forretningsmenn ved denne feiringen høyst upassende. Noen var av den oppfatning at alle involverte parter prøvde å utnytte situasjonen til sin egen fordel. De geistlige økte sin prestisje ved å vise seg side om side med framstående politikere, mens politikerne forsøkte å heve sin egen anseelse ved å spille på folks religiøse følelser. Talsmannen for den greske kirkes hellige synode sa til og med: «Åpenbaringen hadde også en politisk side . . . Den er et drama som utspiller seg på den jordiske scene.» — Uthevet av oss.

Så godt dette passer til den beskrivelsen vi finner i Åpenbaringen 17: 1, 2! Der fortelles det at den symbolske «store skjøge», den falske religions verdensrike, som kristenheten er en fremtredende del av, driver åndelig «utukt» med «jordens konger». I stedet for å holde seg åndelig ren og være på vakt har den ortodokse kirke, i likhet med resten av kristenheten, lokket politiske herskere inn i et vanhellig vennskap med henne. Dette har ført til religiøs forfølgelse, særlig av Jehovas vitner.

Ikke forent

Det er verdt å legge merke til at det var to ortodokse patriarker som ikke var til stede under feiringen. Hvorfor var de ikke det? Patriarken Alexios II av Moskva nektet å delta i protest mot at patriarkatet i Konstantinopel hadde godtatt en anmodning fra erkebispedømmene i både Estland og Ukraina om å få høre inn under Konstantinopels myndighet i stedet for under Moskvas. Det heter at «dette er den alvorligste krisen som noen gang har oppstått mellom [patriarkatet i Konstantinopel] og den langt sterkere russisk-ortodokse kirke», noe som kan få «uoverskuelige følger for den ortodokse kirkes enhet og autoritet».

Patriarken av Jerusalem boikottet også synoden. Hvorfor? Etter sigende fordi han var rasende over at han tre år tidligere var blitt pålagt av patriarkatet i Konstantinopel å gjøre bot fordi han hadde forsøkt å få kontroll over den ortodokse kirke i Australia.

Det var opprinnelig meningen at pave Johannes Paul II skulle inviteres, men i siste øyeblikk ble planene forandret på grunn av sterk motstand fra konservative elementer i den ortodokse kirke. I mai 1995 karakteriserte en ledende ortodoks geistlig i Aten paven som «krigsforbryter». Det ble så kunngjort at paven under slike omstendigheter «ikke kan ta del i feiringen på Patmos».

Noe som ikke gjorde den beklagelige situasjonen bedre, var at mens feiringen pågikk, holdt ortodokse og romersk-katolske «kristne» på med å drepe hverandre i Bosnia-Hercegovina, bare 1500 kilometer nordvest for Patmos.

Det er tydelig at åndelig sovende «kristne» lar sekterisme få splitte dem. Iakovos, den ortodokse erkebiskopen av Nord- og Sør-Amerika, beklaget dette. Han sa i et intervju: «Vi har mislykkes i vårt forsøk på å forene kirkesamfunnene slik at de skal kunne tjene menneskeheten og ikke de mektige i denne verden. . . . Folk har fått nok av . . . patriarkalske velsignelser.»

«En ’åpenbaring’ av luksus»

Det ble rettet kritiske blikk mot det som ble omtalt som «en oppvisning av overflod». I en avisreportasje het det: «De fire dager lange festlighetene på Patmos viste seg å bli en ’åpenbaring’ av luksus. . . . Den bysantinske prakt overskred de kirkelige seremoniers grenser og truet med å gjøre en økumenisk begivenhet om til en kostbar fest.» Mange bekymret seg over alle de pengene som gikk med til denne feiringen, og særlig i en tid da folk på Balkan og i Øst-Europa, ikke langt unna, kjempet for i det hele tatt å overleve. Noen anslag går ut på at denne «festen uten sidestykke» kostet omkring 110 millioner kroner. Luksuscruiseskip la til i havnen på Patmos for å huse noen av de velstående gjestene som var invitert til kirkemøtet. Til mange av de fastboendes ergrelse fikk øya i siste øyeblikk en ansiktsløftning for å gi et bedre inntrykk overfor de høytstående tilreisende — enda den mangler både sykehus og en skikkelig skole.

Ordene i Åpenbaringen 18: 2, 3, 7 passer godt inn i denne situasjonen: «Jordens reisende kjøpmenn er blitt rike på grunn av hennes [Babylon den stores] skamløse overdådighets makt. I den grad hun har herliggjort seg selv og levd i skamløs overdådighet, i den grad skal dere gi henne pine og sorg.» I en tid da vanlige mennesker lider, var den ortodokse kirke opptatt med overdådige fester uten åndelig innhold i stedet for å være våken for å gi trøst og åndelig hjelp.

Falske forhåpninger

I tilknytning til denne feiringen ble det arrangert flere symposier og konferanser. Det ble fremmet forslag til hva som kunne gjøres for å løse de alvorlige problemer menneskeheten står overfor. Det ble vedtatt en resolusjon der vitenskapsmenn ble anmodet om å treffe snarlige tiltak for å løse menneskenes problemer. Guds rike ble ikke nevnt en eneste gang. Som en kontrast til dette understreker Åpenbaringsboken — i likhet med resten av Bibelen — at Guds rike med Jesus Kristus som konge er den eneste løsningen på alle menneskehetens problemer. — Åpenbaringen 11: 15—18; 12: 10; 21: 1—5.

Det er ikke til å undres over at kristenheten ikke tar det bibelske håpet om Guds rike alvorlig. En av munkene i klostret på Patmos gav uttrykk for den rådende holdning da han innrømmet: «Vi oppfatter ikke Åpenbaringen som en autoritativ tekst. Den hører med til de skrifter som ikke blir lest i kirkene.» Og en teolog sa i tråd med dette: «Det er farlig å sette Åpenbaringen i forbindelse med denne verdens historie i den forstand at den er en tekst som beskriver i detalj hva som kommer til å skje. . . . Det er naivt, og det er en ganske farlig tolkning.» For en dyp åndelig søvn!

De holder seg ikke våkne

Det er tydelig at kristenheten ikke holder seg våken. Denne feiringen rettet ikke oppmerksomheten mot Guds Ord og hans løfter, men var i stedet et tomt og unyttig religiøst «marked». Forholdene i de såkalte kristne kirkesamfunn ligner svært på forholdene i menigheten i Laodikea. Til den sa Jesus: «Du sier: ’Jeg er rik og har skaffet meg rikdom og trenger ikke noe som helst’, men [vet ikke] at du er elendig og ynkverdig og fattig og blind og naken.» — Åpenbaringen 3: 17.

Det er interessant å merke seg at en ivrig tilhenger av den ortodokse kirke skrev til en avis for å klage over at «de eneste som fikk noe ut av dette» arrangementet, var Jehovas vitner. Hvorfor mente han det? Han forklarte at Johannes åpenbaring «hva endetidslæren angår, har en felles plattform med Jehovas vitners trosoppfatninger». Ja, det er sant at Jehovas vitner omhyggelig prøver å ’holde seg våkne’ ved å ha oppmerksomheten rettet mot fullførelsen av Guds hensikter. De er også ivrige etter å hjelpe alle oppriktige mennesker til å ’holde seg våkne så det kan lykkes dem å bli stående framfor Menneskesønnen’, Jesus Kristus. — Matteus 24: 42; Lukas 21: 36.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 20]

«En oppvisning av overflod» og ’en fest uten sidestykke’

[Uthevet tekst på side 21]

«Folk har fått nok av . . . patriarkalske velsignelser»

[Bilderettigheter på side 19]

Foto: Garo Nalbandian