Min hobby er astronomi

JEG bor på Nordøya, den ene av de to øyene i det sørlige Stillehavet som utgjør New Zealand. Jeg har interessert meg for astronomi helt siden jeg var 15 år gammel. Det er en fredelig hobby som kan være så enkel eller så komplisert som du selv vil. Du trenger slett ikke å ha noen universitetsutdannelse i fysikk eller være et matematisk geni for å ha glede av astronomi.

De fleste hobbyer fordrer at du har litt utstyr. Hva trenger du til astronomi? Det holder egentlig med øynene dine. Når du går fra et opplyst rom innendørs og ut under nattehimmelen, vil det ta en ti minutters tid før øynene vender seg til mørket. Hvis du bor i en by, merker du kanskje at gatebelysningen og lyset fra husene virker forstyrrende. Hva kan du gjøre med det? Du vil oppnå bedre resultater hvis du stiller deg opp på et sted der du ikke blir sjenert av disse lysene.

Forholdene vil være best en mørk, skyfri kveld uten måneskinn. Månen gir atmosfæren en svak glød som får lyset fra mange svake stjerner til å forsvinne. Hvor mange stjerner kan du se med det blotte øye? Vanligvis mellom 2000 og 4000. Stjernene like over horisonten er vanskeligere å se, fordi du der ser gjennom et tykkere lag av atmosfæren, noe som skaper større uklarhet og forvrengning. Det forbauser mange at det bare er mulig å se et relativt lite antall stjerner med det blotte øye, ettersom det virker som om det er millioner av dem når vi først retter blikket oppover.

En stjerne eller en planet?

Når man ser et slikt lysende punkt, spør man seg gjerne: Er det en stjerne eller en planet? Stjernene er lyskilder, store kjernefysiske kraftverk som sender elektromagnetiske signaler utover i verdensrommet. De ligger langt borte fra jorden. Den nærmeste stjernen — bortsett fra solen — er 4,3 lysår borte. Lyset farer av gårde med en hastighet på omkring 300 000 kilometer i sekundet. Ettersom lyset fra stjernene kommer så langt bortefra, er det forholdsvis svakt. Dessuten må det passere gjennom jordatmosfærens økende tetthet, og her blir det bøyd i forskjellige retninger. «Blinke, lille stjerne der,» lyder barnerimet og bidrar til å levendegjøre stjernehimmelen. Hvis det blinker, er det en stjerne.

Planetene reflekterer på sin side bare lyset fra solen, akkurat som månen gjør. De ligger relativt nær oss og tilhører vårt solsystem. De planetene vi kan se med det blotte øye, reflekterer altså et jevnt og kontinuerlig lys.

Du kan få hjelp

Hvis du har lyst til å satse litt mer på denne hobbyen, kan jeg fortelle deg om noen hjelpemidler som vil øke din glede betraktelig. Det første er et stjerneatlas. For tiden bruker jeg den reviderte utgaven av Norton’s Star Atlas. Det inneholder flotte kart over himmelen og en del informasjon som gjør amatøren kjent med astronomenes terminologi.

Det andre hjelpemidlet består av to plastskiver som er lagt oppå hverandre og festet sammen i midten. Den øverste skiven har et vindu, og den kan dreies rundt over den underste skiven, som er påtrykt et stjernekart. Det går an å velge en bestemt dato og et bestemt klokkeslett, og på den måten kan du finne ut hvilke stjerner som er synlige fra ditt utkikkssted, alt etter hvilket tidspunkt og hvilken årstid det er, og hvilken breddegrad du befinner deg på. I New Zealand kan du lett få kjøpt eller bestilt Philips’ Planisphere hos mange bokhandlere. Når du skal kjøpe et slikt stjernekart, må du vite hvilken breddegrad nord eller sør for ekvator hjemstedet ditt ligger på.

Burde du kjøpe en astronomisk kikkert? Hvis du velger denne hobbyen, tror jeg at du kommer til å gjøre det med tiden. Det finnes tre typer — refraktorer, reflektorer og en kombinasjon av disse. Oppsøk et offentlig bibliotek og se etter bøker om astronomi og teleskoper, eller astronomiske kikkerter. Det er overraskende lett å lage en reflektor. Kjøp en bok som viser hvordan man lager en astronomisk kikkert. Du vil nok synes at det er et interessant prosjekt.

Vanlige binokulare kikkerter gir deg et godt overblikk over himmelen. Du kan se vakre stjernehoper som skinner som juveler på den svarte, fløyelsaktige himmelen. Du kan se striper av skyer som viser seg å være stjernetåker, skyer av støv og gass, som er flere lysår borte. Du kan se Melkeveiens glødende bånd fra et hvilket som helst sted på jorden. Dessuten er vanlige kikkerter best å bruke når du skal sveipe over himmelen for å lete etter eller se nærmere på kometer, universelle landstrykere som fra tid til annen sniker seg inn i den delen av verdensrommet som vi kan observere. Lokale aviser inneholder kanskje ukentlige spalter som kan være til hjelp når du skal betrakte stjernehimmelen.

Har du en PC? Det finnes forskjellige programmer om astronomi som en nybegynner vil ha stor glede av, i tillegg til enkelte mer avanserte programmer. Jeg bruker min PC til å lagre alle slags opplysninger som har forbindelse med hobbyen min. Det finnes også populære blad om astronomi, og Våkn opp! inneholder fra tid til annen artikler om emnet.

Månen og planetene

Det er selvsagt ikke vanskelig å få øye på månen. Når den er synlig, dominerer den nattehimmelen. En fullmåne er virkelig vakker der den ser ut til å sveve fra øst til vest etter hvert som natten går mot dag. Men når vi ser nærmere etter og bruker stjernene som rettesnor, oppdager vi at månen faktisk går i samme retning som vi gjør, fra vest mot øst. Det kan du selv undersøke ved å merke deg månens posisjon i forhold til faste stjerner i løpet av en time eller to eller i løpet av to kvelder på rad. Fordi jorden roterer raskere rundt sin egen akse enn månen går i sin bane, blir månen hengende etter oss.

En astronom kan stå overfor et problem når det er fullmåne — da blir det for mye lys. Jeg har alltid hatt mest glede av å betrakte månen fire til sju dager eller 22 til 24 dager etter nymåne, for da er skyggene av fjellene og kraterkantene lengre og skarpere. Ettersom månen er det eneste himmellegemet som er nær nok til at vi kan se de forskjellige trekkene ved dets overflate med det blotte øye, ser den forskjellig ut alt etter om du befinner deg nord eller sør for ekvator.

Dette gjelder også konstellasjonene, eller stjernebildene, og derfor er det best om du bruker kart som er beregnet for den halvkulen der du befinner deg. Ellers vil du se stjernebildene både opp ned og bak fram — og det kan være nokså forvirrende, spesielt for en amatør. Vi må også ta med at en astronomisk kikkert viser det du ser på, opp ned. Men hvor er planetene? Først må vi vite to ting: Hva er ekliptikken og dyrekretsen?

Ekliptikken er den bane solen synes å følge i årets løp med stjernene i bakgrunnen. Ekliptikken skjærer himmelens ekvator i en vinkel på omkring 23,5 grader. Dyrekretsen er et tenkt belte av stjernebilder som følger ekliptikken og går cirka åtte grader ut på hver side av den. Solen, månen og de planetene som kan ses med det blotte øye, befinner seg bestandig innenfor dyrekretsens grenser. Du vet at det er en planet du betrakter, når du har sett den flere kvelder på rad, for da vil du se at den står forskjellig i forhold til de tilsynelatende faste stjernene.

Men hvilken planet er det jeg ser på? Merkur og Venus vil alltid være i vest på kveldshimmelen og i øst på morgenhimmelen, aldri rett over oss. Venus kan bare overgås av månen i stråleglans. Du kjenner den utvilsomt som morgenstjernen eller aftenstjernen. De planetene utenom jorden som går i bane rundt solen, går fra øst til vest. Mars, Jupiter, Saturn og Uranus er også synlige for det blotte øye. Man må vanligvis sjekke deres posisjon i et oppslagsverk, for de går gjerne i ett med stjernene.

Stjernene

Du kommer til å synes at stjernene er noen fascinerende lyskilder. Det å bli kjent med stjernebildene kan bli starten på et nytt forhold til denne delen av Skaperens ærefryktinngytende verk.

Noen stjerner er av spesiell interesse for oss. En av dem er Sirius, som er den klareste stjernen. Den er også en dobbeltstjerne, for den består av to stjerner som går i bane rundt et felles sentrum. Den nest klareste stjernen er Canopus. Romfartøyer har benyttet seg av denne stjernen for å finne sin egen posisjon i rommet og for å rette antennene mot jorden for å ta imot informasjon derfra.

Noen advarende ord

(1) Astronomi bør være en hobby, ikke en besettelse. En fin regel er at Skaperen bør komme før det skapte. (2) Du må aldri se på solen eller sveipe over himmelen i nærheten av den med en astronomisk eller en binokular kikkert; da kan du bli blind. (3) Tro ikke alt du leser. Gamle bøker kan villede deg, og det samme kan ubeviste teorier. (4) Vent med å bruke penger på utstyr, for du kan miste interessen.

Min hobby er et eventyr med oppdagelser og forundring som aldri tar slutt. Selv når man får leve evig i Guds nye verden, vil man ikke klare å lære alt om alle verdensrommets mysterier. (Forkynneren 3: 11; 8: 17) Men da vil det være fascinerende alltid å kunne lære mer og mer om det. — Innsendt.