Se opp for ’øynene i elven’!

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I AUSTRALIA

EN EVENTYRLYSTEN turist padlet rolig oppover en av bielvene til East Alligator River i de flotte våtmarkene i Kakadu nasjonalpark, som ligger i delstaten Northern Territory i Australia. Plutselig begynte noe hun trodde var et harmløst stykke drivved, å gå løs på kanoen hennes. Angriperen var en deltakrokodille, og kvinnen befant seg innenfor dette fryktede krypdyrets territorium på den farligste tiden av året.

Panikkslagen padlet hun så fort hun kunne bort til en treklynge. Idet hun satte foten opp på de nærmeste grenene, kom krokodillen opp av vannet, drog henne tilbake og rullet henne rundt tre ganger. Hver gang krokodillen skiftet grep, prøvde kvinnen å klatre opp den gjørmete elvebredden. Under det tredje forsøket klarte hun å komme seg helt opp, og hun slepte seg deretter fram to kilometer, til en skogvokter hørte de desperate ropene hennes om hjelp. Trass i at hun hadde fått store kvestelser, overlevde hun.

Denne nestentragedien fant sted i 1985. To år senere var en amerikansk turist mindre heldig. Hun ignorerte flere advarsler fra reisefellene sine og tok seg en svømmetur i en elv hvor det vrimler av krokodiller, nemlig Prince Regent River i delstaten Western Australia. Hun ble angrepet og drept av en deltakrokodille. Siden det fantes krokodilleunger i elven, tror man at det var en hunnkrokodille som var redd for ungene sine.

Dødelige ’øyne i elven’

Alt fiskeren i elvemunningen ser i lyset fra månen, er krusningene etter et insekt som har landet på den speilblanke vannflaten. Likevel har en fisker i den nordlige delen av Australia alltid i tankene noe han ikke ser, nemlig ’øynene i elven’. Hvis han hadde tent lommelykten sin, ville krokodilleøyne som stikker opp over vannflaten, ha skint med rødlig glans. Han er en inntrenger i et eldgammelt rovdyrs territorium.

Deltakrokodillen i Australia, som også finnes andre steder, er en av de største og farligste av de tolv krokodilleartene i verden. Den kan bli opptil sju meter lang. Intetanende byttedyr ser de skinnende øynene for sent til å unnslippe krokodillens plutselige angrep og beryktede drukningsteknikk, som går ut på at den ruller byttet rundt i vannet gjentatte ganger. Byttedyr så store som bøfler, kveg og hester er blitt angrepet mens de har slokket tørsten ved vannkanten.

Ønsket om luksus truer krokodillens eksistens

Den gamle myten om at en krokodille feller tårer i hyklersk sorg over sitt offer, har satt spor etter seg i språket i form av begrepet «krokodilletårer». Men menneskene har ikke felt særlig mange tårer over krokodillen. I stedet er dette vannelskende krypdyret blitt utsatt for nådeløs jakt på grunn av sitt verdifulle skinn.

Mang en krokodille har «deltatt» i moteshow hvor det er blitt vist fram ettertraktede skinnvarer, for deltakrokodillens skinn blir av enkelte regnet for å være det beste i verden — det mykeste og mest holdbare som er å få tak i. For ikke lenge siden forlangte en forretning i London over 90 000 kroner for en dameveske, og den var til og med på salg. Krokodilleskinn er fremdeles et statussymbol i mange deler av verden.

På grunn av den store lønnsomheten er det blitt drevet omfattende jakt på deltakrokodillen i Australia. I årene 1945 til 1971 ble omkring 113 000 av disse krypdyrene drept bare i delstaten Northern Territory. For å unngå at de skulle bli fullstendig utryddet, la myndighetene restriksjoner på krokodillejakten tidlig i 1970-årene, og resultatet var at den ville bestanden hadde tatt seg opp igjen i 1986. Krokodillen står derfor ikke lenger i fare for å bli utryddet i Australia, skjønt enkelte hevder at dens naturlige miljø er truet.

Gjennom mange hundre år sørget aboriginene i Australia bevisst eller ubevisst for å bevare krokodillebestanden. Mens noen stammer var dyktige krokodillejegere, forbød andre stammer krokodillejakt av religiøse grunner.

I de senere årene har opprettelsen av krokodillefarmer og omfattende opplysningsvirksomhet bidratt til å bevare krokodillebestanden. Turistene strømmer nå til krokodillefarmene, noe som sikrer deres økonomiske grunnlag, samtidig som avlsprogrammer gjør det mulig å skaffe til veie krokodilleskinn og kjøtt uten at det blir gjort inngrep i den ville bestanden.

En godt kjent australsk krokodillefarmer mener at folk bare tar vare på det de liker, forstår, overlater noe av plassen sin til eller bruker noe av tiden sin på. Han sa: «Krokodillene får derfor ikke rare sjansen. Men de har like stor økologisk verdi som en hvilken som helst av de vakre tingene.»

Det er spennende å besøke en krokodillefarm og se de myrfargede, skinnkledde krypdyrene på nært hold — men heldigvis bak et beskyttende ståltrådgjerde. Arbeiderne på farmen trosser faren og går inn i innhegningen til krokodillene, hvor de får dem til å opptre og gir dem ferske kyllinger og andre kjøttstykker som belønning. En av arbeiderne på en slik farm fikk imidlertid nylig lære av egen bitter erfaring at en krokodille alltid må behandles med respekt. Uten forvarsel gikk krokodillen plutselig til angrep og rev av ham den venstre armen!

Det å holde en årsgammel krokodille i armene er litt av en opplevelse og dessuten svært lærerikt. Skinnet på buken er overraskende mykt, mens benplatene på ryggen danner et hydrodynamisk panser. Det gjør det lett å forstå at skinnet er så ettertraktet. Men vær forsiktig med denne «småtassen». Selv en årsgammel krokodille med kjevene godt bundet sammen er sterk i forhold til sin størrelse.

Uklekte krokodilleunger begeistrer tilskuerne ved å lage pipelyder inni eggene og plutselig bryte gjennom skallet ved hjelp av en midlertidig tann ytterst på de små snutene sine. De fleste er enige om at dette sannsynligvis er det eneste øyeblikket da en krokodille faktisk ser søt ut.

Gamle myter avlives

Grundige studier av disse fryktinngytende krypdyrenes atferd mens de vokser opp på krokodillefarmene, har bidratt til å avlive noen gamle myter. I årevis har man trodd at en krokodille tålmodig kunne lure på et byttedyr i flere dager og til og med uker før den plutselig og uten forvarsel slo til med lynets hastighet. Nyere observasjoner har imidlertid vist at krokodillenes aggressivitet rett og slett er et uttrykk for at de vil markere territoriet sitt under paringstiden, som faller sammen med regntiden. Hvis et byttedyr kommer inn på en krokodilles territorium i denne tiden, vil den trolig angripe det, men hvis det samme skjer på en annen tid av året, ser krokodillen kanskje bare uinteressert på byttedyret på avstand.

Krokodiller som forviller seg inn på rekreasjonsområder, blir nå for tiden tatt hånd om av profesjonelle krokodillejegere og flyttet til et annet sted. Den teknikken jegerne da bruker, består blant annet i at de legger en løkke rundt krokodillens underkjeve mens gapet er åpent, og så løfter underkjeven opp og raskt binder den sammen med overkjeven. På den måten blir krokodillens kjever nærmest kraftløse, for mens underkjevens lukkemuskler er svært kraftige, er åpningsmusklene nokså svake. Hvis jegeren ikke er på vakt, kan han imidlertid fort bli slått i bakken av krokodillens kraftige hale.

Ikke bare grusomhet og vold

Krokodillens kjever, som kan påføre dyr og mennesker så store skader, kan også brukes på en nennsom måte. Hvis ufødte krokodilleunger er trege med å bryte seg ut av skallet, ruller moren eggene varsomt rundt for å få de små til å sette opp farten.

Krokodillens tenner er mer beregnet til å gripe med enn til å partere med. Hvis byttedyret er lite nok, svelger krokodillen det helt. Et større byttedyr blir revet i stykker og fortært stykke for stykke. Obduksjoner av døde krokodiller har påvist at de har steiner liggende i magesekken. Enten krokodillene spiser disse steinene med hensikt eller ikke, tror man at de tjener som ballast.

Turister ser ofte krokodiller som ligger på elvebreddene og åpner kjevene på vidt gap. De fleste vil antagelig tro at dette er et tegn på aggresjon. Men slik er det ikke. Når en krokodille åpner kjevene, kan den tilpasse seg temperaturen i omgivelsene. I likhet med alle andre krypdyr regulerer krokodillene hele tiden kroppstemperaturen.

Overraskende nok til et krypdyr å være har krokodillen et hjerte med fire kamre, akkurat som et pattedyr. Men når den dykker, skjer det en forandring. Hjertet fungerer da som om det skulle ha tre kamre.

Forskjellen mellom en deltakrokodille og en alligator er at krokodillen har en smalere snute, og at den har tenner i underkjeven som er synlige når kjevene er lukket. De egentlige krokodillenes utbredelsesområde strekker seg fra Afrika, hvor dvergkrokodillen lever, over til India og ned gjennom Asia til Papua Ny-Guinea. De holder til så langt sør som Australia og foretrekker mangroveskog langs kysten og tropiske våtmarker, for de bygger reirene sine like ved vannkanten. Ulempen med det er at flomvann ofte drukner et stort antall krokodilleembryoer. På grunn av rovdyr, for eksempel voksne krokodiller, australske lungefisker og nankingnatthegrer, overlever bare 50 prosent av krokodilleungene sitt første år.

Et bemerkelsesverdig trekk ved krokodillene er at de blir født med sitt eget matforråd. De får næring fra en plommesekk inni kroppen de første ukene. Men så snart moren varsomt tar ungene sine i munnen og frakter dem ned til vannkanten, begynner de å øve opp kjevene sine ved å snappe etter alt som måtte komme innenfor rekkevidde.

Hvorfor er uttrykket ’øynene i elven’ så dekkende? Fordi øynene til krokodiller i alle aldere blir skinnende røde i kunstig belysning om natten. Et krystallag bak netthinnen gir krokodillen bedre nattsyn, og det er dette laget som forårsaker den røde glansen.

Ja, krokodillen er virkelig et fengslende krypdyr — men husk alltid at du bør holde deg på respektfull avstand. Enhver fisker vet dessuten at alle forsøk på å temme krokodillen er nytteløse.

I den poetiske boken Job blir krokodillen beskrevet på denne måten: «Kan du dra krokodillen opp med en krok og holde dens tunge nede med snøret? Kan du sette et sivrep i nesen på den og stikke en krok gjennom kjevene? Vil den da be deg ydmykt om nåde eller tale blidt til deg? Tror du den gjør en avtale med deg så du kan ta den til trell for alltid? Kan du leke med den som med en fugl og fange den til småjentene dine? Kan et lag av fiskere selge den og stykke den ut blant kjøpmennene? Kan du spekke dens hud med spyd, dens hode med harpuner? Prøv bare å legge hånd på den! Det ble en kamp du kom til å huske; den ville du ikke ha om igjen.» — Job 40: 20—27.

Et godt råd til alle uforsiktige og nysgjerrige: Se opp for ’øynene i elven’ — den kraftfulle, fryktinngytende krokodillen!

[Bilderettigheter på side 24]

Gjengitt med tillatelse av Australian International Public Relations

[Bilde på side 25]

Hvis man retter et lys mot vannet om natten, skinner krokodillens øyne med rødlig glans

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Koorana krokodillefarm, Rockhampton, Queensland, Australia

[Bilder på side 26]

Til venstre: En krokodilleunge bryter plutselig ut av egget

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Koorana krokodillefarm, Rockhampton, Queensland, Australia

Innfelt: En krokodille slikker sol på den gjørmete bredden av Mary River

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Australian International Public Relations