Hva er det som skjer på mange skoler i dag?
«SKOLENE i krise: Få innført politi nå.» Slik lød en overskrift i en avis i New York. Byens skolestyre har egne sikkerhetsvakter på skolene — 3200 mann som patruljerer i de over tusen skolene i byen. Nå er det mange som vil at det ordinære politiet skal inn i skolen for å bedre tryggheten. Er det egentlig behov for det?
The New York Times sa i en overskrift: «Undersøkelse viser at 20 prosent av elevene i New York bærer våpen.» Joseph Fernandez, som var skolesjef i New York fra 1990 til 1992, innrømmet: «Jeg har aldri sett maken til den volden som vi nå har i storbyskolene. . . . Da jeg tiltrådte stillingen i New York i 1990, hadde jeg ingen anelse om at det kunne bli så ille. Dette er ikke noe forbigående. Det er et onde.»
Hvor ille er det?
Fernandez fortalte: «De første ti månedene jeg var skolesjef, ble det i gjennomsnitt myrdet en skoleelev [i New York] annenhver dag — stukket i hjel på undergrunnsbanen, skutt i skolegården eller på et gatehjørne . . . Noen videregående skoler har 15—16 [sikkerhetsvakter] som patruljerer i gangene og i skolegården.» Han tilføyde: «Volden i våre skoler har fått et epidemisk omfang, og vi har måttet treffe ekstraordinære tiltak. På skolene i Chicago, Los Angeles, Detroit — alle de store bysentrene — rår det nå ville tilstander.
Det er helt opplagt hvilken skam dette er. De siste 20 årene har vi kommet dit hen at vi aksepterer det uakseptable: amerikanske skoler som krigssoner. Hus hvor det hersker frykt og engstelse, ikke steder hvor man kan få undervisning i fred og ro.»
Det er sikkerhetsvakter på 245 skoler i USA, og på 102 av dem er vaktene bevæpnet. Men det er ikke bare de som er bevæpnet. På grunnlag av en undersøkelse som er foretatt av Michigan universitet, blir det anslått at elevene i USA har med seg 270 000 skytevåpen til skolen hver dag! Og da er ikke andre våpen regnet med.
Situasjonen er ikke blitt bedre, men mye verre. Det at mange skoler bruker metalldetektorer, har ikke stanset flommen av våpen. Høsten 1994 ble det registrert 28 prosent flere tilfeller av skolevold i New York enn i samme periode året før. En rapport sier om en undersøkelse som har vært foretatt i USA: «For aller første gang er kategorien ’slåssing, vold og gjenger’ kommet opp på førsteplass sammen med ’mangel på disiplin’ som det største problemet som lokale offentlige skoler står overfor.» — Phi Delta Kappan.
Skolevolden har skapt en krise for skolene i mange land. I Canada hadde Toronto -avisen Globe and Mail følgende overskrift: «Skoler blir til faresoner.» Og en undersøkelse i Melbourne i Australia viste at nesten 60 prosent av grunnskoleelevene blir kjørt til og fra skolen av foreldrene på grunn av frykt for overfall eller kidnapping.
Det er imidlertid ikke bare volden som er problemet. Det er også andre ting i skolen som er årsak til dyp bekymring.
Spørsmålet om moral
Selv om Bibelen sier at utukt — seksuell omgang utenfor ekteskapet — er galt, underviser ikke dagens skoler i slike gode moralnormer. (Efeserne 5: 5; 1. Tessaloniker 4: 3—5; Åpenbaringen 22: 15) Det har avgjort bidratt til den situasjonen som Fernandez beskrev da han sa: «Hele 80 prosent av tenåringene våre er seksuelt aktive.» På en videregående skole i Chicago var en tredjedel av jentene gravide!
Noen skoler har barnehager for elevenes småbarn. Og kondomer blir rutinemessig delt ut i et forgjeves forsøk på å stanse AIDS-epidemien og den raske økningen i antall barn født utenfor ekteskap. Om man ved å dele ut kondomer ikke oppmuntrer elevene direkte til å drive utukt, så ser man i hvert fall gjennom fingrene med at de gjør det. Hva skal elevene tro og mene når det gjelder moral?
En som har undervist på universitetet i mange år, sa at det er «overraskende mange unge mennesker som mener at det ikke er noe som er rett eller galt, at moralske valg kommer an på hva en selv synes». Hvorfor tenker de unge slik? Læreren sa: «Kanskje det var erfaringen fra den videregående skole som fikk dem til å bli agnostikere på det moralske området.» Hva fører denne moralske usikkerheten til?
Nylig stod det i en lederartikkel: «Noen ganger er det visst ingen som har skylden for noe, ikke for noe som helst.» Det inntrykket mange får, er at alt går an. Tenk på den alvorlige virkningen dette kan få på elever og studenter. Under en forelesning som en universitetsprofessor holdt om den annen verdenskrig og nazismens oppkomst, oppdaget han at de fleste studentene mente at det ikke var noen som kunne klandres for holocaust! Han sa: «Etter studentenes oppfatning var holocaust som en naturkatastrofe: noe uunngåelig, noe man ikke kunne gjøre noe med.»
Hvem er det som har skylden når ungdommer ikke klarer å skille mellom rett og galt?
Kritiske tider
En tidligere lærer tok skolen i forsvar og sa: «Problemet skriver seg fra samfunnet, og skolene bare gjenspeiler de problemene som allerede eksisterer der.» Ja, det er vanskelig å lære elevene det som samfunnets ledere ikke lever etter.
Noe som illustrerer dette, er det en kjent spaltist skrev en gang da umoralen hos amerikanske politikere var førstesidestoff: «Jeg har ingen formening om hvordan lærere i denne kyniske tidsalder skal få lært elevene moral. . . . ’Se på Washington!’ vil selv den minste røst rope ut. De vet . . . at historiens sjofleste juks og bedrag har foregått under taket på det store hvite huset der.»
Bibelen har forutsagt at det «i de siste dager skal . . . være kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre». (2. Timoteus 3: 1—5) Det er ingen tvil om at vi nå lever i kritiske tider. Hva blir så gjort for å møte krisen i dagens skoler og for å hjelpe elevene til å skaffe seg en god utdannelse? Hva kan dere som er foreldre, og dere som er elever, gjøre? De neste artiklene vil ta opp dette.