Vi betrakter verden

Arkeologisk funn

Etter funnet av skattene i graven til kong Tut-ankh-Amon i 1922 har arkeologene lenge ment at det ikke har vært flere store oppdagelser å gjøre i Kongenes dal i Egypt. Men nå har de oppdaget en ny grav, som kanskje er den største og mest komplekse i dalen. Den har minst 67 rom og antageligvis en underetasje som kan bringe det totale antall rom opp i over 100. Det ser ut til at det var Ramses II som bygde den til sine sønner. Han hersket i 66 år på 1200-tallet før vår tidsregning og hadde over 100 barn, hvorav 52 sønner. Gravene til to av sønnene er funnet fra før av. Man antar at de andre ble gravlagt i denne graven som nettopp er funnet, hvor man har oppdaget navnene på fire av sønnene, deriblant hans førstefødte, Amon-her-hepesef. Dette har opptatt religionsforskere, for noen har ment at det var Ramses II som var Egypts farao da israelittene gikk ut av Egypt. Men andre undersøkelser har tidfestet utgangen av Egypt til 1513 f.v.t.

«Farlig bransje»

«Gruvedrift er naturlig nok en farlig bransje,» sier Johannesburg-avisen WeekendStar, «og en som er helt nødvendig for landets økonomi.» Hvor farlig gruvedriften er, fikk vi et eksempel på i mai, da et undergrunnslokomotiv på tolv tonn i en av Sør-Afrikas gullgruver «pløyde seg gjennom ikke færre enn tre sikkerhetsanordninger før det styrtet ned i en sjakt på 2103 meter og smadret heisstolen», hvor 104 gruvearbeidere befant seg. Det var ingen som overlevde. «Dessverre har slike tragedier lenge hørt Sør-Afrika til,» sier WeekendStar. «De første 93 årene av dette århundre er over 69 000 arbeidere blitt drept og over en million skadet i våre gruver.»

En epoke med krig og uro

«Noen historikere mener at det 20. århundre vil bli betraktet som en tid med grusomheter uten sidestykke,» sier The New York Times. «Stadig flere historikere ser den 75 år lange perioden fra 1914 til 1989, som omfatter to verdenskriger og den kalde krigen, som en epoke som skiller seg helt ut fra alle andre, en epoke hvor store deler av verden kriget, prøvde å komme seg på fote igjen etter krig eller forberedte seg til krig.» En artikkel i The Washington Post sier i tråd med dette: «Krigene nå i det 20. århundre har vært ’totale kriger’ mot både stridende og sivile. Tapene, deriblant folkemordet på jødene, blir målt i titalls millioner. Barbarenes kriger i tidligere århundrer var bakgårdskamper i sammenligning.» Indre uroligheter har bidratt til blodbadet. Hvor mange er det som har dødd? «Ifølge en beregning gjort av Zbigniew Brzezinski har ’megadødsfallene’ siden 1914 kommet opp i et samlet antall av 197 millioner, ’som tilsvarer mer enn en tiendedel av verdens samlede befolkning i 1900’,» sier The Washington Post. Den sier videre at det er et «ubestridelig faktum at terrorisme og vilkårlige drap er dypt nedfelt i kulturen i vårt århundre», og at «ingen politiske eller økonomiske systemer hittil i vårt århundre har stagget eller tilfredsstilt de rastløse millionene».

Verdens helse

Verdens helseorganisasjon sier i sin første årlige rapport om verdens helse at det til enhver tid er omkring 40 prosent av verdens befolkning — over to milliarder mennesker — som er syke. Mange av sykdommene er unødvendige og kan forebygges, sier de. Fattigdom er den største underliggende årsaken, for over halvparten av verdens 5,6 milliarder mennesker har ikke tilgang til de mest nødvendige legemidler. En tredjedel av barna er underernært, og over en femtedel av verdens befolkning har få eller ingen pengemidler til å forebygge eller behandle sine sykdommer med. De dødeligste sykdommene — hjertesykdom, hjerneslag, lungesykdom, tuberkulose, malaria og luftveisinfeksjoner, foruten diaré hos barn under fem år — koster millioner av mennesker livet hvert år. Men det framgår av rapporten at den forventede levealder de siste 25 årene har økt fra 61 til 65 år. «Mange millioner mennesker som må kjempe for tilværelsen hver dag, synes kanskje at utsiktene til et lengre liv mer er en straff enn en belønning,» sa dr. Hiroshi Nakajima, generaldirektøren i Verdens helseorganisasjon.

Forskjellige syn på Harmageddon

Etter at religionen Aum Shinrikyo (Den Høyeste Sannhet) kom i søkelyset i forbindelse med det dødelige saringassangrepet på T-banen i Tokyo i mars, ville forskjellige religionssamfunn i Japan fortelle hva de mente om Harmageddon. «I årevis har kultleder Shoko Asahara . . . spådd at verden skulle bli vitne til Harmageddon,» melder The Daily Yomiuri. Selv om Den Høyeste Sannhet selv hevder å være buddhistisk, sa to buddhistiske organisasjoner at «Harmageddon-begrepet var ukjent for buddhismen,» melder Mainichi Daily News. «Begge de to ledende kristne gruppene som var med i en undersøkelse . . . avviste AUMs tro på at Harmageddon er nær forestående. Den katolske gruppen sa at oppfatningen er fremmed for katolikker, mens den protestantiske organisasjonen sa at kulten ikke burde ha brukt ordet ’Harmageddon’, for ’et bibelsk ord er tatt ut av sammenhengen’. The Unification Church sa at ’religiøse agitasjonsmetoder som vekker alminnelig frykt, er ikke ønskelige’, og Shinyoen sa at hvis et synspunkt blir drevet for langt, føler folk seg truet.» Aums grunnlegger tvilte tydeligvis på sin egen profeti. En av kultens øverste ledere skal ha sagt: «Jeg går ut fra at sarinprosjektet ble satt i gang for at guruens profeti skulle slå til.»

Religion og helbredelse

En undersøkelse som omfattet 232 eldre pasienter som har hatt operasjon på åpent hjerte, har vist at «overlevelsesprosenten hos de pasientene som kunne hente styrke og trøst i sitt religiøse livssyn, var over tre ganger så høy som hos dem som ikke fant balsam i en religiøs tro,» sier Paris-avisen International Herald Tribune. Andre forskningsrapporter har pekt på at det er bra for helsen å ha familie og venner som en har et godt forhold til, og som støtter en, men dette var den første undersøkelsen som «viser at det er en såpass stor helsemessig fordel for alvorlig syke pasienter å ha en religiøs tro,» sier avisen videre. Dr. Thomas Oxman, som ledet undersøkelsen, har sagt: «Det ser ut til at det at en kan finne en mening i at en befinner seg i en prekær, livstruende situasjon — at en har tro på at det er en større mening eller kraft inne i bildet — er bra for helsen.»

Treg postgang

De som har hatt grunn til å klage på sommel i postverket en eller annen gang, kan trøste seg med det som et ektepar fra Vicenza i Italia opplevde. Mens mannen var internert i en nazistisk konsentrasjonsleir i Nord-Europa i 1944, skrev han til sin kone: «Du må ikke engste deg hvis det tar lang tid før siste nytt fra meg kommer fram.» «Nesten som et forvarsel,» sier avisen La Repubblica, ettersom brevet kom fram 51 år senere. Ekteparet, som nå er i 80-årene, ble gledelig overrasket da de fikk brevet, og markerte det ved å be vennene sine til et lite selskap. Det er fortsatt en gåte hvilken vei brevet har tatt før det omsider kom fram.

Kunstig virkelighet

Cyberspace, virtual reality (VR), eller kunstig virkelighet ved hjelp av datateknologi, «kan komme til å overta opptil en tredjedel av videospillmarkedet innen århundreskiftet,» hevder en rapport i den kanadiske avisen The Globe and Mail. I slike spill har spillerne på seg en hjelm med øretelefoner og en dataskjerm foran hvert øye. Ved at spilleren bruker hansker som det er knyttet ledninger til, kan han overføre bevegelsessignaler og leve seg inn i den verden som datamaskinen skaper. Men disse spillenes livaktige grafikk har også ført til at det har kommet meldinger om en slags reisesyke, cyber-syke. Det er mulig at den skyldes tidsforskjellen mellom kroppens bevegelser og de dataskapte bildene. Ettervirkningene omfatter blant annet desorientering, kvalme, hodepine, anstrengte øyne, koordinasjonsproblemer og plutselige og levende minner om tidligere opplevelser. «Fordi cyber-syke forekommer såpass ofte, mener de som følger med på det som skjer, at det bare er et spørsmål om tid før noen blir skadet og VR kommer for domstolene,» sier The Globe and Mail. Fram til simuleringene kommer opp i samme fart som folks reaksjoner, «kan mindre realistisk grafikk, mindre bevegelse, mindre oppslukende simuleringer og tidsbegrensninger på maskinene være en hjelp,» heter det i meldingen.

Salgsautomater for salg av religiøse bilder

I tradisjonelt katolske land er religiøse bilder og statuer et av de mest synlige tegn på «hengivenhet for skytshelgenene for hellige steder,» sier den italienske avisen La Repubblica. Nå er teknologien tatt i bruk i den blomstrende handelen av disse religiøse varene. En salgsautomat for salg av ikoner, som har fått navnet «ikomatikk», gir fra seg religiøse bilder når det blir puttet på en spesiell pollett. «Selvbetjeningssystemet vil garantere diskresjon i valget, vil eliminere køer og vil gjøre det mulig for alle å sikre seg et religiøst bilde,» sier avisen.