Hva Bibelen sier

Er det for vanskelig å leve opp til Guds normer?

«GUD MÅLER IKKE MENNESKENE I TOMMER.» — GAMMELT SKOTSK ORDTAK.

PRØVER på skolen, intervjuer i forbindelse med nyansettelse og medisinske undersøkelser er bare noen av de avgjørende stundene i livet da man blir bedømt. Men når det gjelder det å følge Guds normer i det daglige liv, føler mange at de ikke helt holder mål. Er det slik du også føler det? Kan du klare å leve opp til Guds normer?

For å belyse dette spørsmålet kan vi først se på de normene Gud har gitt sine tilbedere. Bibelen viser tydelig hvilken kurs vi bør følge i livet. (Salme 119: 105) Den vise bibelskribenten kong Salomo pekte på at ’det alle mennesker bør gjøre’, er å ’frykte Gud og holde hans bud’. (Forkynneren 12: 13) Og profeten Mika skrev: «Herren har jo sagt deg . . . hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.» — Mika 6: 8.

Jesus Kristus, Guds egen Sønn, slo fast at vi ikke har noen større bud enn å ’elske Jehova vår Gud av hele vårt hjerte og av hele vår sjel og av hele vårt sinn og av hele vår styrke’ og å ’elske vår neste som oss selv’. (Markus 12: 30, 31) Og vi kan vise at vi elsker Gud, ved å være lydige mot alle hans bud. —1. Johannes 5: 3.

Kort sagt bør menneskene elske Gud og ha respekt for ham, adlyde hans bud, opptre rettferdig, vise godhet mot alle og unngå å være stolte. Er det umulig for oss å leve opp til slike normer?

Gud bærer over med oss

Gud forventer med rette at menneskene skal leve etter hans normer. Men hvis vi skal være ærlige, må vi spørre: Finnes det noe menneske som følger disse normene på en fullkommen måte hele tiden? Opplagt ikke, ettersom vi alle har arvet ufullkommenhet fra vår forfader Adam. (Romerne 5: 12) Av den grunn er vi tilbøyelig til å feile. Men dette gjør oss likevel ikke uskikket til å tjene Gud på en antagelig måte.

Vi kan illustrere dette med den utfordringen det er å lære å kjøre bil. Det krever vedvarende oppmerksomhet og tar tid å lære å kjøre godt nok til å bestå førerprøven. Når vi så har fått førerkortet, må vi fortsatt anstrenge oss for å kjøre riktig. Etter hvert som vi får erfaring, blir vi stadig flinkere. Men det finnes ingen fullkomne sjåfører!

Gud bærer heldigvis over med våre skrøpeligheter. Han er ikke urimelig og krever ikke det umulige av oss, og han er heller ikke opptatt av å lete etter feil. Han forstår våre svakheter og ufullkommenheter. Kong David, som begikk alvorlige synder, bekjente: «Han gjør ikke med oss etter våre synder, og lønner oss ikke etter våre misgjerninger.» Hva kommer det av? Jo, «så høy som himmelen er over jorden, så stor er Herrens nåde mot dem som frykter ham». Selv om Jehova vet at vi synder, er han rede til å ta våre overtredelser langt bort fra oss, «så langt som øst er fra vest». — Salme 103: 10—14.

Gi ikke opp

En oppriktig tilbeder av Gud sa det slik: «Når jeg er nedtrykt, tenker jeg av og til at jeg aldri vil greie å leve etter Guds normer. Andre ganger har jeg et mer positivt syn på tingene, og da føler jeg at jeg kan klare å leve på den måten som Gud vil at jeg skal leve. Men lett er det ikke!» Bli ikke motløs hvis du føler det på samme måte. Du er ikke den første, og du vil heller ikke bli den siste, som har slike tanker.

Den kristne apostelen Paulus innrømmet åpent: «Når jeg ønsker å gjøre det som er rett, er det onde til stede hos meg. Jeg gleder meg virkelig over Guds lov etter det menneske jeg er i det indre, men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som fører krig mot mitt sinns lov og tar meg til fange under syndens lov . . . Jeg elendige menneske!» Likevel trakk han ikke den slutning at det Gud krevde av ham, var for vanskelig. Han tilføyde nemlig: «Hvem skal redde meg fra det legeme som lider denne død? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Så er jeg da selv med mitt sinn en slave for Guds lov, men med mitt kjød for syndens lov.» (Romerne 7: 21—25) Han følte altså at han var i stand til å behage Gud, selv om han fremdeles var en synder.

Vår kjærlige Skaper, Jehova, tilgir oss våre feil og svakheter på grunnlag av verdien av det gjenløsningsoffer som hans kjære Sønn, Jesus, frambar. Apostelen Johannes skrev: «Hvis noen . . . begår en synd, har vi en hjelper hos Faderen, Jesus Kristus, en rettferdig. Og han er et sonoffer for våre synder.» (1. Johannes 2: 1, 2) Den barrieren som er en følge av synd, og som hindrer oss i å leve på en slik måte at vi kan være Guds venner, blir fjernet eller brutt ned ved kraften av Kristi offer. Dermed kan vi likevel ha samfunn med Gud.

Når vi ydmykt tar imot denne kjærlige foranstaltningen, kan vi oppnå tilgivelse, for Gud bor «hos den som er knust og nedbøyd i ånden». (Jesaja 57: 15) Vi kan stole på at han vil vekke vår ånd til liv. Han lover å ’reise de ringe opp av støvet’. Vi behøver ikke lenger å være nedtrykt fordi vi ikke klarer å adlyde Gud til fullkommenhet. Vi kan i stedet ha tillit til at Gud aldri vil overse de anstrengelsene vi gjør oss for å leve etter hans normer. — Salme 113: 7; Hebreerne 6: 10—12.

Selv om du må kjempe en hard kamp, vil du erfare at du blir lykkeligere når du gjør det som behager Gud. Ved å vise gudhengivenhet gjør du livet lettere både for deg selv og andre rundt deg. Tenk også framover. Ved å strebe etter å leve opp til Guds normer nå får du utsikter til å leve evig under paradisiske forhold. — Jesaja 48: 17; Romerne 6: 23; 1. Timoteus 4: 8.

Erfarne fjellklatrere vet at når de har nådd toppen, er de bare halvveis. De må også komme seg trygt ned igjen. På lignende måte må de som frykter Gud, både innrette livet sitt etter Guds normer og fortsette å følge dem. — Lukas 21: 19; Jakob 1: 4.

Finn trøst i vissheten om at Guds normer ikke er for vanskelige å leve etter. Når du av og til snubler og ikke klarer å følge dem til fullkommenhet, bør du be om hans tilgivelse. Ha tillit til at han vil gi deg sin kjærlige støtte. (Salme 86: 5) Med Jehova og hans Sønn som hjelpere kan du klare å leve etter Guds normer og bli godkjent av ham. — Ordspråkene 12: 2.