Når katastrofen rammer

DET 20. århundre har vært kjennetegnet av store katastrofer, og de fleste av dem har vært forårsaket av mennesker. Enkelte har imidlertid ikke det. I en profeti om vår tid sa Jesus Kristus: «Nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike, og det skal bli matmangel og jordskjelv på det ene stedet etter det andre.» (Matteus 24: 7) Det er riktignok menneskene som forårsaker kriger og matmangel, og enkelte flomkatastrofer har kommet som et resultat av menneskelig virksomhet, men jordskjelv, orkaner og vulkanutbrudd kan man ikke laste menneskene for.

Uansett årsak viser naturkatastrofene hvor små vi mennesker er, og hvor maktesløse vi er når vi blir stilt overfor fryktinngytende naturkrefter. Jorden, vårt hjem, virker normalt så trygg og solid. Men når den ryster under et jordskjelv, blir oversvømt av flomvann eller blir herjet av voldsomme vinder som nådeløst river og sliter med voldsom kraft, forsvinner følelsen av trygghet.

Naturkatastrofer har forårsaket enorme skader og har kostet et stort antall mennesker livet i vårt århundre. Kunne dette ha vært unngått? Kan noe gjøres for å begrense omfanget av en katastrofe? Hva kan vi som enkeltpersoner gjøre for å beskytte oss? Er vi fullstendig hjelpeløse når katastrofen rammer? Kommer menneskeheten for alltid til å bli rammet slik? De neste artiklene drøfter disse spørsmålene.