Er virkelig verdens ende nær?
I BLADET Detroit Free Press Magazine for 6. februar 1994 stod det: «Apokalyptiske drømmer ble en besettelse i og med atomalderens frambrudd. Etter ødeleggelsen av Hiroshima den 6. august 1945 var det tydelig for alle: Nå kunne virkelig verdens ende komme!»
I desember i fjor sa Charles B. Strozier, som er psykoanalytiker og professor i historie i New York: «Vi trenger ikke lenger poeter til å fortelle oss at alt kan ta slutt med et smell eller et klynk eller i AIDS-kvaler.» Han tilføyde faktisk: «Man må nå ha en livlig fantasi for ikke å tenke på enden for menneskeheten.»
Vi kan spørre: Kan vi ut fra Jesu Kristi lære fastslå hvorvidt enden er nær, i betraktning av at han lærte at verdens ende ville komme?
Når vil enden komme?
Jesu disipler bad om et ’tegn’ som skulle vise når enden skulle komme for denne verden, denne tingenes ordning. «Når skal disse ting skje,» spurte de, «og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3) Du kan selv lese om det «tegnet» Jesus kom med som svar på dette spørsmålet. Det er nedskrevet i Bibelen i Matteus, kapittel 24, Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21. Her er noen av de viktigste trekkene ved tegnet:
STORE KRIGER: «Nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike.» (Matteus 24: 7) Vi har sannelig sett oppfyllelsen av denne delen av tegnet. «Den første verdenskrig [som begynte i 1914] var den første ’totale’ krig,» skrev en historiker. Likevel var den annen verdenskrig flere ganger verre. Den krevde omkring 50 millioner menneskeliv. Og krig hjemsøker jorden fremdeles.
MATMANGEL: «Det skal bli matmangel.» (Matteus 24: 7) Den første verdenskrig ble etterfulgt av en forferdelig hungersnød, og siden da har hungersnøden fortsatt å herje mange steder på jorden. Selv i mer velstående land er hungersnød og underernæring utbredt.
STORE JORDSKJELV: «Det skal bli store jordskjelv.» (Lukas 21: 11) Tenk på bare noen få store jordskjelv: I Kina omkom 200 000 i 1920; i Japan 143 000 i 1923; i Peru 66 800 i 1970; i Kina 240 000 (noen hevder 800 000) i 1976. En spesialist på konstruksjon av jordskjelvsikre bygninger omtalte det skjelvet som rammet Kina i 1976, som «den største jordskjelvkatastrofen i menneskehetens historie».
SYKDOMMER: «På det ene stedet etter det andre pest.» (Lukas 21: 11) Like etter den første verdenskrig døde omkring 21 millioner mennesker i spanskesyken. Bladet Science Digest skrev: «I hele historien har døden aldri avlagt et strengere og raskere besøk.» Siden den tid har hjertesykdommer, kreft, AIDS og mange andre sykdommer kostet flere hundre millioner mennesker livet.
KRIMINALITET: «Tiltagende lovløshet.» (Matteus 24: 12) I mange land er kriminaliteten ute av kontroll. Mord, ran, voldtekt, terrorisme, korrupsjon — vi hører om eller opplever slike forbrytelser hver dag.
Forhold som skulle rå i de siste dager, er også forutsagt i andre bibelske profetier. I Åpenbaringsboken finner vi for eksempel synet av fire ryttere som rir ut. (Åpenbaringen 6: 1—8) Den første rytteren er et bilde på Jesus selv som en seirende konge. De andre rytterne og de hestene de rir på, representerer begivenheter på jorden som skulle markere begynnelsen av Jesu styre: krig, hungersnød og en altfor tidlig død av forskjellige årsaker.
Ytterligere profetier i Bibelen beskriver holdninger og situasjoner som skulle være framherskende i «de siste dager». Tenk over hva en av Jesu apostler skrev. Når du leser denne profetien, bør du spørre deg selv: Beskriver den ikke på en nøyaktig måte den vanskelige tiden vi lever i?
«I de siste dager skal det være kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre,» skrev apostelen Paulus. «For menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære, selvgode, hovmodige, spottere, ulydige mot foreldre, utakknemlige, illojale, uten naturlig hengivenhet, uforsonlige, baktalere, uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til godhet, forrædere, egensindige, oppblåst av stolthet, slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud, idet de har en ytre form for gudhengivenhet, men viser seg falske når det gjelder dens kraft.» — 2. Timoteus 3: 1—5.
En annen viktig profeti om verdens ende er den som lover at Gud skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18) I tidligere tider hadde ikke menneskene den teknologien som skulle til for å ødelegge jorden, men det har de nå. Og i vår tid står nyere teknologi for mye av forurensningen av miljøet. I november 1992 kunne man lese avisoverskrifter som denne: «Framstående vitenskapsmenn advarer om ødeleggelsen av jorden.»
Anerkjenn sanne profetier
Det kan ikke være tvil. Alt som Bibelen har forutsagt skulle skje i løpet av «de siste dager», eller «avslutningen på tingenes ordning», skjer nå. Sanne profetier blir oppfylt like for våre øyne, og det er livsviktig at vi gir akt på dem. Jesus understreket det da han beskrev hvordan situasjonen var på den tiden da Noah tjente som «en rettferdighetens forkynner», kort tid før datidens verden endte. — 2. Peter 2: 5.
Jesus sa: «Som de var i dagene før flommen — de spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble giftet bort, inntil den dag da Noah gikk inn i arken; og de gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort — slik skal Menneskesønnens nærvær bli.» (Matteus 24: 38, 39) Det får katastrofale følger å overse sanne profetier.
Kanskje du sier: «Joda, jeg tror på disse profetiene i Bibelen; verdens ende kommer nok en eller annen gang, men ikke på en god stund ennå.» Men er du sikker på det? Bør du ikke gi akt på advarselen nå?
Advarsler man bør gi akt på
Noen advarsler er åpenbart grunnløse, og det ville være dumt å gi akt på dem. Men andre er ikke det. At mange i et samfunn, framstående personer innbefattet, ignorerer en advarsel, er ikke noen god grunn til at vi skal gjøre det. Tenk over et eksempel på det.
I mars 1902, på den vakre øya Martinique i Karibia, ble vulkanen Mont Pelée aktiv. I april veltet det ut røyk, aske og steiner sammen med illeluktende gasser. Innbyggerne i byen St. Pierre, som ligger omkring åtte kilometer unna, ble engstelige. «Byen dekkes av aske,» skrev en av dem. «Mange må ha fuktige lommetørklær foran ansiktet for å beskytte seg mot de sterke gassene.»
I begynnelsen av mai økte den vulkanske aktiviteten. Lokalavisen skrev: «Asken regner uten opphold . . . Man kan ikke lenger høre at det kjører vogner forbi i gaten. Hjulene er nærmest polstret.» Det var kvelende varmt.
Den 5. mai sendte så vulkanen ut en strøm av glohete masser som tok livet av flere titalls mennesker som kom i dens vei. Men hva sa byens ledere?
Sukkerrørhøsten nærmet seg, og de næringsdrivende forsikret innbyggerne om at det ikke var noen stor fare. Heller ikke politikerne ønsket at folk skulle flykte, i og med at det skulle holdes valg den 10. mai. De prøvde derfor også å dempe folks frykt. Dessuten samarbeidet prestene med de næringsdrivende og politikerne og overtalte sognebarna til å bli.
Så skjedde det. Den 8. mai, like før klokken åtte om morgenen, eksploderte Mont Pelée med et formidabelt drønn. Kjempestore, overhetede, svarte skyer feide nedover mot St. Pierre med en utrolig fart. De varme gassene tok raskt livet av tusener av mennesker. Praktisk talt alle i St. Pierre omkom — omkring 30 000, kanskje enda flere. Den eneste overlevende var en ung fange i et fangehull dypest nede i fengselet.
Dagens situasjon
På lignende måte er det mange i vår tid som ignorerer de kjensgjerningene som viser at profetier i Bibelen er i ferd med å bli oppfylt. De nekter å gi akt på kjensgjerninger som bør kunne overbevise ethvert fornuftig menneske om at enden for denne tingenes ordning er nær. Bibelen har imidlertid forutsagt at folk ville ha en slik holdning. Den sier: «I de siste dager skal det komme spottere med spott, som vandrer i samsvar med sine egne begjær og sier: ’Hvor er dette hans lovte nærvær? Fra den dag våre forfedre sovnet inn i døden, fortsetter jo alt å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse.’» — 2. Peter 3: 3, 4.
Men de som spotter i vår tid, tar feil. Faktum er at forholdene har forandret seg. Bibelens profetier er i ferd med å bli oppfylt. Bevisene for at verdens ende er nær, er overveldende.
Du vil derfor gjøre klokt i ikke å utsette det du må gjøre for å berge livet. Men hva er det egentlig du må gjøre?
[Bilderettigheter på side 10]
Foto: U.S. National Archives
[Bilderettigheter på side 10]
WHO/E. Hooper
[Bilderettigheter på side 11]
WHO-foto av W. Cutting