Å samtale er en kunst
Å SPISE, å sove og å arbeide er grunnleggende behov vi mennesker har. Men det er også et annet behov vi må gå inn for å dekke. Hvilket er det?
Tenk over hva en mann som hadde sittet fem år i enecelle og vært berøvet noe av det viktigste i livet, sier. «Jeg lengtet etter selskap, etter noen å snakke med, noen å prate med,» innrømmer han. «Etter hvert skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe for å motvirke ensomheten. Ensomheten og stillheten ville ellers gå på vettet løs.»
Ja, vi har et medfødt behov for å kommunisere. Å snakke med noen bidrar til å dekke det behovet. Forskerne Dennis R. Smith og L. Keith Williamson sier: «Vi trenger å ha noen som vi åpent kan betro oss til, som vi kan dele våre største gleder og vår verste angst med, som vi kan snakke med.»
Vi trenger å snakke!
Vi mennesker har fått evnen til å snakke, og det er en enestående gave. Ja, vi er slik skapt at vi skal snakke med hverandre. En mann gjorde denne iakttagelsen: «Gud har gjort oss selskapelig anlagt. Hvis du ikke har anledning til å snakke, eller hvis noen tar bort din evne til å kommunisere, er det som en straff. Når du fører en samtale, skjer det noe verdifullt. Du får det bedre med deg selv, og du har nytte av å få vite hva andre synes og mener.»
Elaine, som er gift med en reisende tilsynsmann, sier: «Ord gir uttrykk for følelser. Vi kan ikke gå ut fra at vår ektefelle vet hvor dyrebar han eller hun er for oss. Vi må si det; øret trenger å få høre ordene. Vi trenger å samtale.»
David, som er sønn av en kristen eldste, uttrykte det på denne måten: «Det hender jeg er frustrert og ikke vet ordentlig hva jeg føler. Min første innskytelse er å bli stum som en østers, men så bygger det seg opp et veldig trykk inni meg. Jeg erfarer at hvis jeg snakker med noen, er det som om en ventil slipper trykket ut. Når jeg snakker, får jeg sjansen til å finne ut hva jeg egentlig synes om meg selv, og klarer å få orden på følelsene.»
Barrierer som hindrer samtale
Det er ikke tvil om at vi dekker et viktig behov når vi samtaler. Men det finnes barrierer som gjør det vanskelig. Noen synes det er en kamp å føre en samtale. De prøver å la være.
Gary forteller: «Nesten hele livet har jeg synes det har vært lettere å styre unna samtaler med andre.» Han forklarer hvorfor: «Det har i bunn og grunn med liten selvtillit å gjøre. Jeg sliter fortsatt med redsel for at jeg skal høres dum ut når jeg snakker med andre, eller for at noen skal se ned på meg for noe jeg har sagt.»
Elaine beskriver sine vanskeligheter som sjenerthet. Hun sier: «Jeg vokste opp i en familie hvor vi stort sett ikke pratet sammen. Far var veldig morsk og bister. Så i oppveksten følte jeg at jeg ikke hadde noe å fare med.» Ja, sjenerthet kan utgjøre en enorm barriere som gjør at en ikke får noen glede av å samtale med andre. Det kan føre til at en blir helt omgitt av en mur av taushet.
«Det er et onde,» sier John, en kristen eldste som innrømmer at han sliter med liten selvaktelse. «Hvis du gir etter for sjenerthet, isolerer du deg. Selv om det skulle være hundre personer i rommet, prater du ikke med noen. Og som du lider under det!»
En eldste som heter Daniel, derimot, har dette å si: «Det faller helt naturlig for meg å prate. Men før jeg vet ordet av det, har jeg avbrutt noen eller overtatt hele samtalen. Jeg blir klar over det når min kone sender meg det blikket, og da tenker jeg med meg selv: ’Å nei, ikke nå igjen.’ Jeg vet at resten av samtalen er helt spolert for henne.»
Hvordan kan disse og andre barrierer overvinnes? Hvilke egenskaper er nødvendige for å kunne mestre kunsten å samtale? Hvordan kan de legges for dagen?
«Hva skal jeg si?»
«Hva skal jeg snakke om?» «Jeg har ikke greie på noen ting.» «Det er ingen som bryr seg med å høre hva jeg har å si.» Du har kanskje gjort deg slike tanker. Men det har du sannsynligvis ingen grunn til. Du har greie på langt mer enn du er klar over, og noe av det er sikkert av interesse for andre. Kanskje du for eksempel har vært ute og reist i det siste. Da kan det være interessant for andre å få vite hvordan det var der du har vært, i forhold til der de bor.
Dessuten både kan og bør du øke din kunnskap om forskjellige emner ved å lese. Det er en god vane å ta seg tid til å lese litt hver dag. Jehovas vitners litteratur inneholder opplysninger om Bibelen og om emner av allmenn interesse. Jo flere opplysninger du tilegner deg, jo flere kan du dele med andre. Et godt eksempel er dagsteksten i heftet Gransk skriftene daglig, som Jehovas vitner bruker. Hver dag gir den deg noe annet å tenke på og å bruke i en samtale.
Å delta i en samtale betyr ikke at en skal stå for all snakkingen. Begge parter bør uttrykke seg. La den andre få komme til orde. Hvis han ikke sier noe, kan du oppmuntre ham med taktfulle spørsmål. Sett at du snakker med en som er oppe i årene. Da kan du spørre ham om ting som skjedde før i tiden, og hvordan verden eller familielivet har forandret seg siden han var ung. Du kommer til å finne det interessant å høre på ham, og du kommer til å lære av det.
Vær en god tilhører
I en samtale er det viktig å høre godt etter. Den måten vi lytter til andre på, har mye å si for dem som prøver å få hjelp med sine byrder. En mann som mente at han var et null, følte seg helt elendig og ringte en venn for å få hjelp. Selv om det passet svært dårlig akkurat da, lyttet den andre vennlig til ham — i to timer! Mannen betrakter nå denne ene samtalen som et vendepunkt i hans liv. Hva var det som gjorde utslaget? «Bare det at jeg var en god tilhører,» sier den oppmerksomme vennen. «Jeg kan ikke huske at jeg kom med noen visdomsord. Jeg bare stilte de riktige spørsmålene: ’Hvorfor føler du det sånn?’ ’Hvorfor plager det deg?’ ’Hva kan være til hjelp?’ Han besvarte alle sine egne spørsmål da han besvarte mine!»
Barn setter stor pris på at foreldrene tar seg tid til å prate med dem. En ung gutt som heter Scott, forteller: «Det er fint når foreldrene kommer og vil vite hva som opptar en. Pappa har gjort det i det siste, og det hjelper, for det er visse ting du rett og slett ikke kan klare på egen hånd.»
«Du må skape et miljø hvor barna vil snakke med deg,» sier en mann. Han bruker jevnlig tid alene sammen med hvert av de fire barna sine. Han mener at det er helt nødvendig at foreldrene lytter oppmerksomt og forståelsesfullt, for at de unge skal bli veltilpassede mennesker. Hva anbefaler han? Når det byr seg en anledning og et barn ønsker å snakke, så vær rede til å lytte. «Ta aldri fra dem lysten til å snakke, uansett hvor trett eller sliten du måtte være! Hør på dem,» sier han.
Oppriktig interesse gir resultater
Mange trenger følelsesmessig støtte for å kunne åpne seg i en samtale. En ung mann sa: ’Jeg trenger noen å snakke med, men hvem skal jeg gå til? Det er ikke lett for meg å prate. Jeg trenger noen som bryr seg om meg!’ Ekte, oppriktig interesse kan skape en tillitsfull og trygg atmosfære hvor det er lettere å snakke og betro seg til en annen.
En mann forteller: «For en del år siden, da jeg hadde problemer på grunn av familien, prøvde jeg å snakke med en venn av meg. Det eneste han sa, var: ’Du får bite i det sure eplet og være barsk, så ordner det seg nok.’ Det var ingen dialog, ingen samtale, og det var ikke til noen hjelp. Det førte faktisk til at jeg trakk meg inn i et skall. Det var noe helt annet da jeg senere snakket med en av Jehovas vitners tilsynsmenn. Jeg kunne se på øynene hans, ansiktsuttrykket og det vennlige vesenet at han kunne vise forståelse. Det førte til at jeg åpnet meg og pratet mer fordi han var oppriktig interessert. Han sa: ’Vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe deg i den situasjonen du er i.’ Du reagerer positivt når du har med slike mennesker å gjøre!»
Kan flere av oss utvide vårt hjerte og trekke andre med i en meningsfylt samtale? Når vi befinner oss i en gruppe og ser at en person holder seg utenfor og ikke sier noe fordi han er for sjenert, prøver vi da å ta ham med i samtalen? John, som er nevnt tidligere, sier: «Jeg kan merke den følelsen, for jeg ser meg selv i hans situasjon, og jeg lider med ham!» Han tilføyer: «Så viktig det er at vi nærmer oss ham og engasjerer ham i samtalen! Kanskje vi til og med kan be en stille bønn om det.»
Dan sier om en venn av seg: «Roy hadde så liten tro på at han klarte å være med i en samtale, at han alltid holdt seg noen skritt på avstand når det var flere som pratet. Da pleide jeg å stille ham et spørsmål. ’Du Roy, hva var det du sa om det eller det?’ Da begynte han å snakke. Dermed fikk de andre se en side av ham som de ikke hadde kjent til.» Dan kommer med denne oppfordringen: «Ikke gi opp når en person er vanskelig å prate med og få på glid. Tenk på at det bor et godt menneske i ham, som har lyst til å snakke. Bare fortsett å få ham på glid og å jobbe med det.»
Du kan ha nytte av å framelske en kjærlig, oppriktig interesse for andre — selv om du er plaget av sjenerthet. John erfarte at det hjalp ham til å overvinne tendensen til å isolere seg. «Kjærligheten søker ikke sine egne interesser,» sier han. (1. Korinter 13: 5) «For å kunne vise kjærlighet må du snakke med andre og spørre dem ut om ting. Du bøter ikke på situasjonen ved å gi etter for din utilstrekkelighet. Ved hjelp av bønn vil du kunne heve deg over deg selv.» Han sier videre: «Du får så mye igjen for det. Når du ser at andre reagerer positivt, og merker hvor oppløftet de blir, blir du også oppbygd. Og det bør gi deg mot til å prøve på nytt og på nytt.»
Empati — samtalekunstens grunnvoll
En av de egenskapene som blir satt størst pris på hos andre, er empati. Hva er egentlig empati? Dr. Bernard Guerney ved Pennsylvania statsuniversitet sier at empati er ’evnen til å forstå en annens følelser og synspunkt — enten du er enig med ham eller ikke’. Hvor viktig er empati i en samtale? «Det er selve grunnvollen! Det er det grunnlaget som alt annet blir bygd på.»
Dr. Guerney forklarer at samtale er absolutt nødvendig for å ha et godt forhold til en annen. Meningsforskjeller er selvfølgelig vanlig. For å hanskes med dem og bevare forholdet må vi være villige til å snakke om problemet. Mange unnlater å gjøre det fordi de ikke vet hvordan de skal snakke uten å få den andre til å innta en forsvarsposisjon og bli sint. Dr. Guerney sier at «de fleste forveksler forståelse og respekt for den andres standpunkt med samtykke. Når de er uenige, viser de følgelig ikke forståelse og respekt. Empati gjør at du klarer å skille mellom samtykke og forståelse».
Når du mentalt setter deg i den andres sted, føler og tenker du slik den andre gjør. Under slike omstendigheter finner du at forståelsen og respekten kan vokse, selv om dere er uenige.
Tenk på Janet, som er mor til fire. En gang var hun fortvilt og følte seg helt unyttig. Nå skjønner hun hvor viktig det er å vise empati når en skal hjelpe noen. Hun forteller: «Jeg kan huske at mannen min snakket med meg og la ut om de forskjellige måtene jeg gjorde nytte for meg på, mens jeg hadde trodd at det jeg gjorde, ikke var verdt noe som helst. Han hørte tålmodig på meg når jeg snakket mens tårene rant, og så bygde han meg opp. Men hvis han hadde bagatellisert det jeg sa, eller hadde sagt: ’Men det er jo bare noe tull’, eller sagt noe i den retning, ville jeg ha blitt veldig stille og holdt meg for meg selv. Isteden hadde vi en lang og meningsfylt samtale den kvelden.»
’Empati viser at du bryr deg om den andre. Det fremmer kommunikasjonen, den meningsutveksling som de fleste ønsker og trenger,’ konkluderer dr. Guerney.
Du kan klare det!
Du kan fint mestre samtalekunsten. Vi har vært inne på noe av det som må til, men det er også en rekke andre ting som trengs — vennlighet, humoristisk sans og takt, for bare å nevne noe. Men i likhet med en kunstner, som gjennom øvelse og praksis med kyndig hånd fører penselen over lerretet for å skape et vakkert mesterstykke, trenger vi å anstrenge oss for å framelske disse nødvendige egenskapene.
Daniel, for eksempel, har forbedret seg når det gjelder å snakke med andre. På hvilken måte? Han har lært seg å få kontroll over tendensen til å avbryte og dominere samtaler. Han innrømmer: «Jeg må gjøre meg bevisste anstrengelser for ikke å dominere en samtale. For meg vil det si å holde tungen i tømme. Når jeg oppdager at jeg har lyst til å tilføye en liten godbit, tråkker jeg inn bremsen mentalt sett. Hvis jeg tror at en bemerkning vil få samtalen over i et annet spor eller hindre en annen i å bidra med noe, lar jeg rett og slett være å komme med den.»
Hva var det som hjalp Elaine? Etter at hun hadde fått nøyaktig kunnskap om Bibelen, skjønte hun at hun hadde noe verdifullt å snakke om. Hun sier: «Jeg erfarer at hvis jeg retter oppmerksomheten bort fra meg selv og snakker om åndelige ting med andre, er det lettere for meg å føre en samtale. Det hjelper også å lese den bibelske litteraturen vi får regelmessig. Når jeg holder meg à jour med den, har jeg noe nytt å fortelle og har lettere for å snakke.»
Prøv å framelske disse nødvendige egenskapene, så de kan prege din samtale med andre. Da kan du også føre hyggelige samtaler og ha gleden av å mestre en kunst som virkelig dekker et behov vi mennesker har.