Faktorer som virker inn på helsen — hva du kan gjøre

TIL forskjell fra ris eller mel er god helse noe som ikke kan deles ut av en nødhjelpsarbeider. Det er ikke noe man kan få i en pose, for det er ikke en handelsvare, men en tilstand. WHO (Verdens helseorganisasjon) definerer god helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære». Men hva er det som avgjør graden av velvære?

Man kan bygge et enkelt hus av bord, spiker og bølgeblikk, men de forskjellige delene støttes gjerne opp av fire hjørnestolper. Det er på lignende måte mye som avgjør hvordan vår helse er, men alt har å gjøre med fire «grunnpilarer», nemlig (1) atferd, (2) miljø, (3) medisinsk behandling og (4) biologisk beskaffenhet. Akkurat som du kan forsterke huset ditt ved å sette opp sterkere hjørnestolper, kan du styrke din helse ved å heve kvaliteten på disse viktige faktorene. Spørsmålet er: Hvordan kan man gjøre det hvis man bare har begrensede ressurser til rådighet?

Din atferd og din helse

Av de fire faktorene er det din atferd du har størst kontroll over. Det kan ha mye å si at man forandrer den til det bedre. Nå vil jo det at man er fattig, innebære at det er begrenset i hvor stor utstrekning man kan legge om kosthold og vaner, men du kan komme langt ved å benytte deg av de valgmulighetene du har. Tenk over følgende eksempel:

En mor har vanligvis valget mellom å amme barnet og å gi det flaskemelk. Ifølge FNs barnefond er amming «det beste valget, både fysisk og økonomisk». Eksperter sier at morsmelk er «den best tenkelige helsekost», fordi den gir barnet «nøyaktig de konsentrasjonene av protein, fett, laktose, vitaminer, mineraler og sporstoffer som skal til for at barnet skal kunne vokse normalt og naturlig». Morsmelk inneholder dessuten sykdomsbekjempende proteiner, eller antistoffer, som blir overført fra moren til barnet under ammingen, slik at barnet får en god start i kampen mot sykdom.

Det er særlig i tropiske land hvor det er dårlige sanitærforhold, at amming helt klart er det beste alternativet. Morsmelk kan man ikke tynne ut for mye for å spare penger eller gjøre feil med under tilberedningen, i motsetning til flaskemelk, og den blir dessuten alltid servert fra en ren beholder. «I fattige strøk er risikoen for å dø av diaré 15 ganger høyere for et flaskebarn enn for et barn som utelukkende får morsmelk, og risikoen for å dø av lungebetennelse er fire ganger høyere,» sier Synergy, et tidsskrift som utgis av den kanadiske forening for internasjonal helse.

Dernest har vi de økonomiske fordelene. I utviklingslandene er tørrmelk dyrt. I Brasil kan en femtedel av en fattig families inntekt gå med til å kjøpe morsmelkerstatninger til et barn. De pengene man sparer ved å gi barnet bryst, kan brukes til sunnere mat til hele familien, deriblant moren.

Når amming har så mange fordeler, skulle man tro at det hadde fått et kraftig oppsving. Men helsearbeidere på Filippinene melder at amming «står i alvorlig fare for å forsvinne helt» der, og en brasiliansk forskningsrapport viser at en av de viktigste årsakene til at barn dør av luftveisinfeksjoner, er «mangel på morsmelk». Ditt barn kan imidlertid unngå å lide en slik skjebne. Du har muligheten til å velge.

En mors bestrebelser for å beskytte barnets helse blir imidlertid ofte undergravd av at andre i familien har en usunn atferd. Ta for eksempel en mor i Nepal. Hun bor på et fuktig rom sammen med sin mann og sin tre år gamle datter. Det lille rommet er fylt av matos og tobakksrøyk, skriver bladet Panoscope. Barnet har en luftveisinfeksjon. «Jeg klarer ikke å få min mann til å slutte å røyke,» sukker moren. «Jeg kjøper nå sigaretter til min mann og medisiner til min datter.»

Dette dilemmaet blir dessverre mer og mer vanlig etter hvert som stadig flere mennesker i utviklingslandene kaster bort sårt tiltrengte penger ved å begynne å røyke. For hver person som slutter å røyke i Europa og USA, er det faktisk to som begynner å røyke i Latin-Amerika og Afrika. Villedende reklame har mye av skylden for det, sier den nederlandske boken Roken Welbeschouwd. Slagord som «Varsity: for å få den gode følelsen av klarhet i hodet» og «Gold Leaf: meget betydningsfulle sigaretter for meget betydningsfulle personer» overbeviser mange fattige mennesker om at røyking er knyttet til framgang og velstand. Men det er det motsatte som er tilfellet. Inntektene går opp i røyk, og helsen blir ødelagt.

Tenk over følgende: Hver gang en person røyker en sigarett, forkorter han sin forventede levealder med ti minutter og øker faren for å få hjerteanfall og hjerneslag og dessuten lunge-, strupe- og munnhulekreft og andre sykdommer. Bladet UN Chronicle sier: «Bruk av tobakk er på verdensbasis den klart fremste årsaken til dødsfall og uførhet som kunne ha vært avverget.» Legg merke til formuleringen: «Som kunne ha vært avverget.» Du kan jo stumpe røyken for godt.

Det er selvfølgelig også mange andre valg når det gjelder atferd, som vil ha innvirkning på helsen. Rammen på side 11 henviser til en del stoff som du kan lese i biblioteket i en av Jehovas vitners Rikets saler. Det krever riktignok anstrengelser å tilegne seg kunnskap og bli opplyst, men en representant for WHO sier: «God helse er uoppnåelig uten at opplyste mennesker som har fått informasjon og opplæring om sin helsemessige situasjon, engasjerer seg.» Ta derfor imot et gratis helsetips: Tilegn deg kunnskap.

Helse og miljø

Den delen av miljøet som har størst innvirkning på helsen, er det huset man bor i, og det nærmeste nabolaget, sier boken The Poor Die Young. Vannet i nærmiljøet kan utgjøre en fare for helsen. Infeksjoner, hudsykdommer, diaré, kolera, dysenteri, tyfus og andre plager skyldes gjerne skittent vann eller for lite vann.

De som bare behøver å åpne kranen når de skal vaske hendene, kan ha vanskelig for å forestille seg hvor mye tid de som ikke har innlagt vann, bruker på å hente vann hver dag. Ofte er det over 500 mennesker som bruker én kran. Det betyr mye venting. Men folk med lav inntekt arbeider lange dager, og ventingen «stjeler tid som de kunne ha brukt på inntektsbringende arbeid,» sier boken Environmental Problems in Third World Cities. Det er ikke så rart at en familie på seks ofte prøver å spare tid ved å bære hjem mindre enn de 30 bøttene med vann som en familie på den størrelsen trenger hver dag. Men da har de for lite vann til å gjøre ren maten, til å vaske opp, til klesvask og til personlig hygiene. Det igjen fører til forhold som tiltrekker seg lus og fluer, som er en fare for familiens helse.

Tenk deg følgende situasjon. Hvis du hadde en sykkel som du var avhengig av hver dag for å komme deg på jobb langt borte, ville du da synes det var bortkastet å bruke litt tid hver uke på å olje kjeden, justere bremsene eller skifte ut en eike? Nei, for du vet at selv om du skulle spare et par timer nå ved å hoppe over vedlikeholdet, kan du tape en hel arbeidsdag senere, når sykkelen går i stykker. Du kan også spare noen timer og tjene litt ekstra penger hver uke ved å unnlate å hente nok vann til å kunne bevare en god helse, men senere kan du tape mange dager og penger når det dårlige «vedlikeholdet» fører til at helsen svikter.

Å få hentet nok vann kan gjøres til et familieprosjekt. Selv om det ifølge lokale tradisjoner kanskje er moren og barna som skal hente vann, vil en omtenksom far ikke unnlate å bruke musklene sine til å hente vann selv.

Når man har fått vannet i hus, står man imidlertid overfor enda et problem, nemlig hvordan man skal holde det rent. Eksperter gir det rådet at man ikke bør oppbevare drikkevannet på samme sted som vann som skal brukes til andre formål. Hold alltid beholderen lukket med et tettsluttende lokk. La vannet stå en stund, slik at urenheter får tid til å synke til bunns. Ikke berør vannet med fingrene når du øser det opp, men bruk en ren øse med langt håndtak. Rengjør vannbeholderne regelmessig med et desinfiserende middel, og skyll dem deretter med rent vann. Og hva med regnvann? Her kan man få mye gratis (hvis det regner, da). Regnvannet er gjerne rent hvis det ikke får komme skitt inn i vannbeholderen sammen med det, og så lenge beholderen er beskyttet mot insekter, gnagere og andre dyr.

Hvis man er i tvil om hvorvidt vannet er rent, kan man ifølge WHO tilsette et desinfeksjonsmiddel, for eksempel natriumhypokloritt eller kalsiumhypokloritt. Det virker, og det er billig. I Peru koster det en gjennomsnittsfamilie under 15 kroner i året å benytte denne metoden.

Helse og behandlingstilbud

Mange fattige kjenner bare til to former for helsetjeneste: (1) den som er tilgjengelig, men som de ikke har råd til, og (2) den de har råd til, men som ikke er tilgjengelig. Donna Maria, en av de nesten 650 000 innbyggerne i São Paulos slumkvarter, forklarer den første slik: «For oss er et godt behandlingstilbud som en ting i et utstillingsvindu i et eksklusivt butikkstrøk. Vi kan se på det, men det er utenfor vår rekkevidde.» (Bladet Vandaar) Donna Maria bor i en by hvor sykehusene tilbyr bypassoperasjoner på hjertet, transplantasjoner, datatomografi og andre former for høyteknologisk behandling. Hun har imidlertid ikke penger til noe av dette.

Hvis en form for behandling som man ikke har råd til, er som en luksusvare i et butikkvindu, kan vi si at rimelig behandling kan sammenlignes med en lavprisvare som hundrevis av kunder strekker seg fram mot samtidig. I en nyhetsmelding i et søramerikansk land het det: ’Syke mennesker står i kø i to dager for å komme inn til legen. Det er ingen senger ledige. De offentlige sykehusene mangler penger, medisiner og mat. Hele helsevesenet er forkomment.’

For å kunne tilby det brede lag av befolkningen bedre helsetjeneste har WHO gradvis lagt om sitt arbeid og beskjeftiget seg mindre med behandling av sykdommer og mer med å lære folk hvordan de selv kan forebygge og behandle sykdommer. UN Chronicle skriver at prosjekter som styrker primærhelsetjenesten og egenomsorgen og legger vekt på riktig ernæring, rent vann, gode sanitærforhold og lignende, har ført til «en markert helsemessig forbedring globalt». Har du høstet gagn av disse prosjektene? Det kan være at du har høstet gagn av et av dem, nemlig det utvidede vaksinasjonsprosjektet (EPI).

«Vaksinatøren har overtatt postmannens rolle som den best kjente gjesten i hjem og landsby,» heter det i en rapport om EPI-prosjektet. I løpet av de siste ti årene har man utført vaksinasjoner fra Amazonas til Himalaya, og WHO opplyser at 80 prosent av alle småbarn i verden var blitt vaksinert mot seks dødelige sykdommer innen 1990.a EPI redder over tre millioner barns liv årlig. Ytterligere 450 000 som ellers kunne ha blitt funksjonshemmet, kan gå, løpe og leke. Det er derfor mange foreldre som treffer en personlig avgjørelse om å satse på forebygging ved å la barna sine bli vaksinert.

Noen ganger greier du ikke å forebygge en sykdom, men du vil kanskje kunne behandle den. «Det er anslått at godt over halvparten av all behandling av sykdom enten er egenomsorg eller blir utført av ens nærmeste familie,» sier bladet World Health. Én slik form for egenomsorg er bruk av en enkel, billig blanding av salt og sukker, såkalte orale rehydreringssalter (ORS), og rent vann.

Mange i helsevesenet betrakter oral rehydreringsterapi, deriblant bruk av ORS, som den mest effektive behandlingen man kan gi for uttørring på grunn av diaré. Hvis metoden ble brukt globalt mot de 1,5 milliarder tilfellene av diaré i utviklingslandene hvert år, kunne den ha reddet livet til mange av de 3,2 millioner barna som dør av diaréframkallende sykdommer hvert år — og det ved hjelp av små pakker med ORS-salter til 60—70 øre stykket.

Det kunne denne enkle metoden ha gjort, men ifølge WHO-bladet Essential Drugs Monitor er det i noen land fremdeles mye vanligere å benytte medikamenter enn ORS i behandlingen av diaré. I enkelte utviklingsland blir for eksempel medikamenter brukt tre ganger oftere enn ORS. «Denne unødige bruken av medikamenter er ytterst kostbar,» sier bladet. Fattige familier må kanskje til og med selge mat for å skaffe seg medikamentene. Dessuten, advarer bladet, har medikamentene mot diaré ingen påvist nytteverdi, og noen av dem er farlige for helsen. «Leger bør ikke foreskrive slike medikamenter, . . . og folk bør ikke kjøpe dem.»

I stedet for å anbefale medikamenter gir WHO nå følgende råd om hvordan man kan behandle diaré. (1) Forebygg uttørring ved å gi barnet mer væske, for eksempel risvann eller te. (2) Hvis barnet likevel blir uttørret, bør du ta kontakt med en helsearbeider og få en vurdering, samtidig som du behandler barnet med ORS. (3) Gi barnet normale måltider både under og etter diareen. (4) Hvis barnet lider av alvorlig uttørring, bør det få intravenøs rehydrering.b

Hvis du ikke får tak i ferdigpakket ORS, bør du følge denne oppskriften nøye: Bland én strøken teskje bordsalt og åtte strøkne teskjeer sukker i en liter rent vann. Gi barnet en kopp å drikke hver gang det har hatt tynn avføring; halv dose til småbarn. Du vil finne flere opplysninger i rammen på side 10.

Hva så med den fjerde faktoren, vår biologiske beskaffenhet? Hvordan kan den påvirkes? Den neste artikkelen drøfter dette spørsmålet.

[Fotnoter]

[Ramme på sidene 8 og 9]

PRIMÆRHELSETJENESTEN — HVORDAN FUNGERER DEN?

For å finne svaret på dette spørsmålet har Våkn opp! snakket med dr. Michael O’Carroll, en WHO-representant i Sør-Amerika. Her er noen utdrag av hans kommentarer:

’VI HAR fått i arv en form for helsetjeneste som bygger på en medisinsk måte å forholde seg til helsespørsmål på. Er du syk, oppsøker du en lege. Glem at du har drukket to flasker whisky. Glem at du aldri mosjonerer. Du oppsøker legen og sier: «Gjør meg frisk, doktor.» Så putter legen noe i munnen din eller i armen din, skjærer noe vekk eller monterer noe på. Som du sikkert forstår, setter jeg det litt på spissen nå for å få fram poenget, men det er en slik medisinsk måte å forholde seg til problemene på som har vært framherskende. Vi har med urette betraktet samfunnsproblemene som medisinske problemer. Selvmord, underernæring og narkotikamisbruk er blitt medisinske problemer. Men de er ikke det. Dette er ikke engang sykdommer. Det er sosiale problemer som får helsemessige og medisinske følger.

Så, for en 20 års tid siden, begynte folk å si: «Hei, la oss stoppe opp litt. Vi går jo fram på feil måte. Vi må omdefinere selve helsebegrepet.» Noen prinsipper som ligger til grunn for den nye måten å forholde seg til sykdommer på i regi av primærhelsetjenesten, tok form, for eksempel:

Det er i det lange løp mer menneskelig og mer kostnadseffektivt å forebygge enn å helbrede. Det vil for eksempel være i strid med dette prinsippet å bygge en klinikk hvor man foretar operasjoner på åpent hjerte, så lenge man ikke gjør noe med årsakene til hjerteplager. Nå betyr ikke det at man skal unnlate å behandle sykdommer som oppstår. Det er klart man gjør det. Hvis et hull i gaten forårsaker ulykker hver eneste dag, vil man jo behandle de stakkarene som faller ned i hullet og brekker benet, men den mest menneskelige og kostnadseffektive framgangsmåten vil være å fylle igjen hullet.

Et annet prinsipp er effektiv utnyttelse av de ressursene som er satt av til helseformål. Det bryter med dette prinsippet å sende en person til et legesenter for å få en behandling som han like gjerne kunne ha fått hjemme. Eller å sende noen til et avansert sykehus med et problem som kunne ha vært tatt hånd om på et legesenter. Eller å sende en lege med tiårig universitetsutdannelse ut for å sette sprøyter, når noen som har fått en seksmåneders opplæring kan gjøre den samme jobben like godt. Legen bør være tilgjengelig når han trengs til å utføre den jobben han har fått opplæring i å utføre. Det er det primærhelsetjenesten sier: Opplys folk, forebygg sykdommer og bruk helseressursene fornuftig.’

[Ramme på side 10]

EN ANNEN TYPE ORS VED KOLERA

WHO anbefaler nå bruk av risbasert ORS (orale rehydreringssalter) i stedet for vanlig glukosebasert ORS til behandling av kolerapasienter. Forskningsrapporter viser at kolerapasienter som blir behandlet med risbasert ORS, får 33 prosent mindre avføring og kortere perioder med diaré enn kolerapasienter som får vanlig ORS. Man kan lage en liter risbasert ORS ved å bytte ut de 20 grammene med sukker med mellom 50 og 80 gram kokt rispulver. — Essential Drugs Monitor.

[Ramme på side 11]

LES MER OM . . .

Atferd: «God helse — hva kan du gjøre for å få det?» (Våkn opp!, 8. desember 1989) «Tobakk og helseskader — finnes det en sammenheng?» (Våkn opp!, 8. juli 1989) «Hjelp barna, så de får leve!» (Våkn opp!, 22. september 1988) «Hvilken virkning alkohol har på kroppen» — Våkn opp!, 8. juli 1980.

Miljø: «Vær nøye med rensligheten» (Våkn opp!, 22. september 1988) «Vær renslig og hold deg frisk!» — Våkn opp!, 8. februar 1978.

Medisinsk behandling: «Andre livreddende tiltak» (Våkn opp!, 22. september 1988) «En livreddende saltdrikk» — Våkn opp!, 22. oktober 1986.

[Bilde på side 7]

Det krever tid og anstrengelser å hente vann

[Rettigheter]

Mark Peters/Sipa Press

[Bilde på side 9]

Nok rent vann er en betingelse for god helse

[Rettigheter]

Mark Peters/Sipa Press