Zanzibar — «krydderøya»
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I KENYA
TRETTIFEM kilometer fra Sentral-Afrikas østkyst ligger øya Zanzibar. Omgitt som den er av det varme, blå Indiahavet, kantet med hvite strender og pyntet med bølgende åser og palmer som svaier i passatvinden, er den virkelig en naturperle. Selv om den er forholdsvis liten — største lengde er 85 kilometer og største bredde 24 kilometer — har den spilt en viktig rolle i Afrikas historie.
I løpet av mange hundre år har både persere, arabere, indere, portugisere, briter, asiater, nordamerikanere og, selvsagt, afrikanere fra fastlandet besøkt Zanzibar. Det som virket mest forlokkende da, var den innbringende slavehandelen. Det var også her handelsreisende og oppdagelsesreisende skaffet seg forsyninger. Faktisk var de fleste europeiske oppdagelsesreisende som skulle til Afrika, innom denne øya. Det er derfor ikke så rart at den etter hvert ble kalt Afrikas port.
Kryddernelliken og dens bruksområder
Sultanen av Oman, Seyyid Said, forlot sitt hjemland ved Persiabukta og bosatte seg på Zanzibar i første halvdel av 1800-tallet. Som hersker over øya fikk han de arabiske plantasjeeierne til å slutte å dyrke kokosnøtter og i stedet begynne å dyrke noe som var mye mer lønnsomt: kryddernellik. Da han døde, var det kun slavehandelen og elfenbenshandelen som var mer innbringende enn kryddernellikhandelen. Da slavehandelen ble avskaffet, ble derfor Zanzibar best kjent for sitt krydder. I dag har Zanzibar verdens største produksjon av kryddernellik.
Kryddernellik er tørkede blomsterknopper fra en eviggrønn tropeplante. Det latinske navnet på treet er Eugenia caryophyllata. På Zanzibar blir det gjennomsnittlig ni meter høyt. Blomsterknoppene blir vanligvis høstet når de er rødbrune og halvannen centimeter lange. Et godt tre kan produsere opptil 35 kilo knopper. Når knoppene er høstet, legges de ut til tørking i den stekende tropesolen.
På grunn av den behagelige duften og den sterke smaken blir kryddernellik først og fremst brukt til matlaging. Kryddernellik framhever gjerne smaken på kjøtt og grønnsaker. Man kan ha fire—fem lett knuste knopper i kokende vann, så har man krydderte. På en kald vinterdag kan rødvin forvandles til en forfriskende drikk ved at man varmer den opp og tilsetter noen kryddernelliker. Noen bruker kryddernellik til å friske opp luften på badet; de stikker 20 kryddernelliker eller så inn i en appelsin og henger den opp i en ukes tid. Tannleger har brukt olje av kryddernellik til lokalbedøvelse for å lindre tannpine. Kryddernellik blir også brukt i munnvann og parfyme. Det er ikke så rart at Zanzibar er berømt for sitt krydder.
Innbyggerne
Zanzibars viktigste «krydder» er imidlertid innbyggerne. Så snart du setter din fot på øya, ønsker zanzibarerne deg hjertelig velkommen. De virker nokså avslappet og tar seg god tid til hverandre. Når de prater sammen, tar de gjerne hverandre i hånden gjentatte ganger, kanskje tre—fire ganger i løpet av ti minutter. De reagerer slik spontant når noen sier noe morsomt.
Hvis du besøker noen, blir du gjenstand for deres velkjente gjestfrihet. En gjest skal alltid ha det aller beste. Hvis han kommer uventet under et måltid, er det ingen vei forbi: Han må sette seg ned og spise seg mett. En slik gjestfrihet bringer tankene hen på hvordan det var i bibelsk tid. — Jevnfør 1. Mosebok 18: 1—8.
Zanzibarerne er også fargerike og eksotiske av utseende. Kvinnene bruker buibui — en slags kappe som dekker dem fra topp til tå — når de er ute blant folk. Men under har de faktisk ofte en kjole i mer vestlig stil. Mennene går gjerne kledd i en kanzu, en hvit eller pastellfarget kjortel.
Når man går gjennom den gamle bydelen, som kalles Steinbyen, føler man seg hensatt til tidligere tider. Der er det et virvar av gater og smug uten fortau. De mange butikkene har dør rett ut til gaten. Og så har vi de mange gateselgerne, for eksempel de som selger Kahawa, en søt, arabisk kaffe som er krydret med ingefær.
Verken ord eller bilder kan imidlertid beskrive Zanzibars skjønnhet tilfredsstillende. Benevnelsen «krydderøy» er velfortjent i mer enn én forstand.
[Kart på side 16]
(Se den trykte publikasjonen)
ZANZIBAR
[Bilderettigheter på side 17]
Kart: The Complete Encyclopedia of Illustration/J. G. Heck