Jehovas vitner i Norge får sin første stevnehall
Den 27. mai 1994 var en stor dag for Jehovas vitner i Norge. Da ble nemlig en vakker stevnehall utenfor Oslo innviet. Verden over har Jehovas vitner mange hundre stevnehaller, men denne var den første i Norge. Derfor så alle fram til innvielsen med stor spenning og forventning.
STEVNEHALLEN ligger sentralt til for de 81 menighetene som skal bruke den. Over halvparten av alle Jehovas vitner i Norge er knyttet til disse menighetene. De er fordelt på fem kretser som omfatter litt av Aust-Agder fylke i tillegg til hele Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo, Oppland, Hedmark, Akershus og Østfold. Stevnehallen er lett tilgjengelig, for den ligger nær de store ferdselsårene som knytter disse fylkene sammen. Den ligger dessuten i vakre omgivelser. I nord ser man Holmenkollbakken og skogkledde åser, og tomten er omgitt av trær og åser som skaper en naturskjønn ramme om hallen. Men hvorfor fant man det nødvendig å bygge denne stevnehallen?
Et verdig sted for tilbedelse
Et fast trekk ved Jehovas vitners virksomhet er deres stevner. I tillegg til de store områdestevnene om sommeren arrangeres det årlig et todagers kretsstevne og en spesiell stevnedag for de enkelte kretsene.
Det har ofte vært problematisk å få leid passende lokaler til disse mindre stevnene. Atskillige arbeidstimer har gått med til å rigge opp høyttaleranlegg, plattform og stoler før hvert eneste stevne, for så å rigge alt ned igjen etter at stevnet var over. Belysning, ventilasjon og renhold har ikke alltid vært slik en kunne ønske, og i mange tilfelle har det vært svært vanskelig å få servert mat til stevnedeltagerne. Der hvor skoler er blitt benyttet, har stolene ofte vært beregnet på barn eller ungdommer, så til tider har det vært så som så med komforten.
Behovet for et verdig sted for tilbedelse hvor man kunne slippe disse problemene, førte til at man begynte å se seg om etter en tomt på et sentralt sted. Da så Oslo kommune tilbød Jehovas vitner en tomt på 17 mål på Bjørnerud, bare ti minutters kjøring fra sentrum, var det et fristende tilbud. Men hvordan skulle man klare å finansiere og bygge stevnehallen?
Frivillige bidrag og frivillige hender
Et utvalg beregnet omkostningene og drøftet finansieringen. Det ble besluttet at man skulle henvende seg til de menighetene som skulle bruke stevnehallen, for å finne ut om det virkelig var interesse for prosjektet, og om man kunne regne med økonomisk støtte. Responsen var overveldende, så det var ingen tvil om at prosjektet burde settes i gang.
Tomten ble kjøpt, og straks begynte en arkitekt som er et av Jehovas vitner, å lage et utkast til den nye stevnehallen. Utgravningen av tomten begynte ved årsskiftet 1992/1993, og i slutten av februar kunne man ta fatt på støpearbeidet. Mange var spent på om det var mulig å bli ferdig til januar 1994, da de første stevnene etter planen skulle holdes i hallen. Det var tross alt en svært stor bygning som skulle oppføres — den skulle ha et gulvareal på cirka 6000 kvadratmeter.
Planen var at hele bygget skulle oppføres på dugnad av Jehovas vitner selv. Da innbydelsen gikk ut, varte det ikke lenge før man hadde lange lister over personer som ønsket å være med. De meldte seg ikke bare fra de kretsene som skal bruke stevnehallen, men fra hele landet. Ja, til og med fra våre naboland kom det tilbud om hjelp. Alt i alt var det over 2000 frivillige som hjalp til med byggearbeidet til forskjellige tider under byggeperioden.
Dugnadsarbeiderne gledet seg over den gode ånd alt foregikk i — ingen harde ord eller sure miner. Også de som besøkte byggeplassen, deriblant mange leverandører og andre utenforstående, bemerket dette. På spørsmål om hvorfor alle var så glade og tilfredse, fikk de som regel til svar at det var et resultat av Guds ånd, og av at den enkelte så det som et stort privilegium å få delta.
Med en slik innstilling gikk arbeidet raskt framover, samtidig som alle bestrebet seg på å utføre arbeid av høy kvalitet. To personer som besøkte stevnehallen som representanter for en leverandør, gav uttrykk for at de var mektig imponert over den måten produktene deres var blitt montert på, uten hjelp av firmaets egne fagarbeidere.
Hallen ble klar til bruk til det første stevnet, som ble holdt den 8. januar 1994, etter at man hadde satt inn en kraftig sluttspurt. Og det er ikke tvil om at det endelige resultatet er blitt bra.
Vakkert og hensiktsmessig innredet
Når man kommer inn i stevnehallen, har man resepsjonen rett fram. Vestibylen deler seg til høyre og til venstre, og her er det garderober og toaletter. Fra de to delene av vestibylen kommer man inn i selve hallen. Den har 700 komfortable stoler med rikelig plass mellom radene. For at man skulle få så liten grunnflate som mulig, slik at man kunne oppfylle kravene til parkeringsplass, utnyttet man høyden ved å lage et galleri med plass til ytterligere 400 personer. Under galleriet er det en bespisningsavdeling hvor stevnedeltagerne kan få mat og forfriskninger. Store vinduer gjør at de kan se både inn i møtehallen og ut over de vakre omgivelsene mens de sitter og nyter maten. Maten blir tilberedt i underetasjen i et romslig, velutstyrt kjøkken.
Det er lagt vekt på at lyden skal være god, slik at tilhørerne kan høre stevneprogrammet uten vanskelighet. Det er ikke noe problem å se det som skjer på plattformen, for avstanden til bakerste rad er bare litt over 20 meter. Ventilasjonsanlegget sørger for at luften hele tiden er frisk og behagelig, og det er godt lys, slik at stevnedeltagerne kan følge med i biblene sine under programmet. Mange har også gitt uttrykk for sin begeistring over den smakfulle fargesammensetningen.
Rikets sal og prosjekteringskontor
Stevnehallen rommer mer enn en stor møtehall, bespisningsavdeling og garderober. I fløyen mot nordvest er det en Rikets sal med plass til 200 personer, og der har to menigheter sine ukentlige møter. De har i mange år måttet leie lokaler, så nå er de svært takknemlige for at de kan ha møtene i en pen og hensiktsmessig Rikets sal.
I underetasjen er det blitt plass til prosjekteringskontoret, en avdeling som utelukkende har hatt som formål å lage tegninger til Jehovas vitners Rikets saler. Prosjekteringskontoret ble opprettet i 1984 og har siden den gang tegnet over 70 saler i tillegg til stevnehallen. Tidligere lå dette kontoret i andre etasje i en eldre villa. Nå har det flyttet inn i lyse og trivelige lokaler med god plass til datautstyr, tegninger og annet utstyr.
Innvielsen av stevnehallen
Det ble besluttet at innvielsen skulle finne sted den 27. mai 1994, i forbindelse med at Jehovas vitners avdelingskontor i Norge fikk besøk av en spesiell representant for hovedkontoret i Brooklyn, David Mercante.
Det var naturligvis ikke mulig å invitere alle de 5000 som skal bruke stevnehallen, og alle som har bidratt med penger eller arbeidskraft. Innbydelsen ble derfor begrenset til å omfatte menighetenes eldste og deres koner, dem som hadde arbeidet på byggeplassen over en lengre periode, Betel-familien og Selskapet Vakttårnets reisende representanter. En lang rekke Jehovas vitner som har tjent mange år i organisasjonen, ble også invitert. Alle gledet seg over den framgang og vekst som dette fine byggverket er et bevis på, selv om også mange eldre med litt vemod så tilbake på de årene da de hadde kraft og styrke til å ha en større andel i tjenesten for Jehova.
Programmets ordstyrer var Thor Samuelsen, som er koordinator for utvalget ved avdelingskontoret. Han ønsket alle velkommen, og programmet ble innledet med sang og bønn. Temaet for sangen var «Teokratiets vekst», og bror Samuelsen viste hvor passende dette var, ved å gi en oversikt over den veksten som har funnet sted i Norge. Han nevnte blant annet at det første landsstevnet ble holdt i 1905 — da var det 15 til stede og tre som ble døpt. Nå er det omkring 10 000 Jehovas vitner her i landet. Gjennom to poster fikk så forsamlingen høre mer om det arbeidet som ligger bak den ferdige stevnehallen, blant annet ved intervjuer med noen av dem som har deltatt i byggingen. Det ble understreket at hele prosjektet vitner om Jehovas rike velsignelse.
Selve innvielsestalen ble holdt på engelsk av David Mercante og ble tolket til norsk. Bror Mercante pekte på at det viktigste ved et hus som er innviet til tjenesten for Gud, ikke er selve huset, men det som foregår der. Som eksempel brukte han Salomos tempel. Gud tillot babylonerne å ødelegge dette praktfulle templet da de som tilbad der, ikke lenger fulgte Guds lov. Han formante derfor tilhørerne til alltid å tjene Jehova i samsvar med de retningslinjer han har gitt oss i sitt Ord, Bibelen. Da vil stevnehallen ikke bare være en vakker bygning, men også et sted hvor en kan lære mer om Gud og hans vilje og hensikter.
Innvielsesbønnen ble bedt av Niels Petersen, som er medlem av utvalget ved avdelingskontoret. Programmet ble avsluttet med sang og bønn.
Med dette er en ny, viktig milepæl i Jehovas vitners historie i Norge blitt nådd. Mange års virksomhet har båret frukt, og den nye stevnehallen står som et vitnesbyrd om hvordan Jehova velsigner sin organisasjon. Stevnehallen bringer derfor ære til Skaperen, og den vil ha en viktig plass i den teokratiske undervisningen, som dyktiggjør Jehovas folk i tjenesten for ham.
[Bilder på sidene 26 og 27]
Fra resepsjonen
Fra vestibylen
Fra bespisningsavdelingen
Rikets sal