Kan materiell velstand garantere lykke?

«AV CIRKA 50 elever på vår skole var det bare én eller to som gikk med sko,» forteller 45 år gamle Poching, som vokste opp i det sørlige Taiwan i 1950-årene. «Vi hadde ikke råd til det. Men vi så aldri på oss selv som fattige. Vi hadde alt vi trengte.»

Dette var for cirka 40 år siden. Siden den gang har livet forandret seg drastisk for Poching og resten av de 20 millioner innbyggerne på Taiwan. Som en statistisk bok om Taiwan sier: «Taiwan [ble] forvandlet fra et jordbrukssamfunn til et pulserende industrisamfunn.» (Facts and Figures—The Republic of China on Taiwan) I slutten av 1970-årene ble Taiwan betraktet som «et stabilt velstandssamfunn».

Overalt på Taiwan kan man se tegn på velstand. Utviklingsland misunner Taiwans materielle velstand, fra de ultramoderne, høye kontorbyggene som har skutt i været over hele øya, til motorveiene, som er fulle av dyre, importerte biler. China Post, Taiwans ledende engelskspråklige avis, sier at i dag «har folket på Taiwan den høyeste levestandard i kinesisk historie».

’En mengde infløkte problemer’

Har all denne materielle velstanden brakt folket sann lykke og tilfredshet? Selv om det ikke er tvil om at det er mye som folk på Taiwan er stolt av, så har medaljen også en bakside. China Post påpeker videre: «Med denne høye graden av velstand har det kommet en mengde innfløkte og vriene problemer.» Taiwans materielle velstand har ikke kommet uten at den har kostet noe.

China Post sier om de «innfløkte og vriene problemer» som nå plager denne øya, som en gang var forholdsvis fri for kriminalitet: «I de senere årene har kriminaliteten og uroen økt i skremmende omfang i vårt velstandssamfunn, og det utgjør en voksende trussel mot alle lovlydige borgeres liv og eiendom.» I en artikkel som het «Velstanden gjør Taiwan til et lystens land», tar China Post til orde mot noen av problemene — blomstrende «restauranter og barer med halvnakne damer» og illegale bordeller som opererer under dekke av herrefrisørsalonger. Pengeutpressing og kidnapping i den hensikt å kreve løsepenger er også blitt et problem. I en rapport blir kidnapping av barn omtalt som «Taiwans nye næringsvei i vekst». Mange tyr til slike forbrytelser for å nedbetale spillegjeld de har pådratt seg, eller for å bøte på andre økonomiske tap.

Barn er ikke bare uskyldige ofre for kriminaliteten. Stadig flere barn begår selv forbrytelser. Rapporter viser at bare i 1989 økte antall ungdomsforbrytelser med hele 30 prosent. Noen mener at denne økningen kan spores tilbake til familiens sammenbrudd, og det ser ut til at statistikken støtter det synet. Fra 1977 til 1987, for eksempel, sank tallet på taiwanske par som giftet seg, mens skilsmisseraten ble mer enn fordoblet. Ettersom den kinesiske kultur tradisjonelt legger vekt på at familien er viktig for et stabilt samfunn, er det ikke noe rart at mange er bekymret for denne uheldige utviklingen.

Roten til problemet

Det er blitt framsatt forskjellige forklaringer på hva grunnen kan være til at det går nedover med samfunnsordenen, når samfunnet er velstående. Noen som er litt filosofiske, sier at dette rett og slett er prisen for suksess. Men å legge skylden på suksess eller velstand er som å gi mat skylden for fråtseri. Ikke alle som spiser, er fråtsere, og ikke alle som er velstående, er materialistiske eller kriminelle. Nei, materiell velstand er ikke i seg selv årsaken til kriminalitet og uorden i samfunnet.

En lederartikkel i China Post pekte på en viktig medvirkende faktor. Den sa: «Vi har i tiårenes løp lagt for stor vekt på den materielle utvikling. Det er grunnen til forringelsen av de moralske og åndelige verdier i vårt samfunn i dag.» (Uthevet av oss.) Ja, det å legge for stor vekt på materielle ting fører til en materialistisk innstilling og til griskhet. Det fremmer selvopptatthet. Det er nettopp en slik holdning som fører til oppløste familier og spredning av sosiale onder. Det Bibelen sa for 2000 år siden, gjelder den dag i dag: «Kjærligheten til penger [ikke penger i seg selv] er en rot til alle slags skadelige ting.» — 1. Timoteus 6: 10.

Et verdensomfattende problem

I sin søken etter fred og ro — og trygghet — er det mange tusen som har emigrert fra Taiwan til andre land. Men de problemene Taiwan strir med, er ikke unike. De er vanlige over hele verden.

For noen år siden viste en undersøkelse at det rikeste fylket i California i USA hadde landets høyeste skilsmisseprosent. Omkring 90 prosent av alle eiendomstransaksjoner i noen av fylkets områder skyldtes oppløste ekteskap. Antall registrerte selvmord var dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Antall alkoholikere i forhold til innbyggertallet var et av de høyeste tallene i landet, og det ble sagt at det var flere psykiatere og andre terapeuter innen mentalhygiene i dette fylket pr. innbygger enn noe annet sted i USA.

Jesus Kristus pekte på en grunnsannhet da han sa: «Mennesket skal leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas munn.» (Matteus 4: 4) Materielle ting, om en har aldri så mange av dem, kan ikke dekke alle ens behov, og de kan heller ikke garantere lykke. Tvert imot. Det forholder seg ofte slik som et kinesisk ordtak uttrykker det: «Når en er mett og varm, går tankene til utskeielser og kjødelige begjær.» Det viser det som finner sted på Taiwan og andre steder — materiell velstand alene viser seg ofte å være opptakten til moralsk og sosialt forfall og de problemer det fører med seg.

Hva er det så som må til for at materiell velstand skal høre med til sann og varig lykke? Vi anbefaler deg å lese den neste artikkelen, for der får du svar på det.

[Uthevet tekst på side 6]

«Når en er mett og varm, går tankene til utskeielser og kjødelige begjær.» — Kinesisk ordtak

[Bilde på side 5]

Materiell velstand gjorde småbyer til travle, neonbelyste storbyer