Hva Bibelen sier
«Et svakere kar» — en fornærmelse mot kvinnen?
«HVORFOR BEDØMMES KVINNER PÅ BAKGRUNN AV KJØNN I STEDET FOR ERFARING, EVNER OG INTELLIGENS?» — BETTY A.
«KVINNER BLIR OPPLÆRT TIL Å TRO AT DE ER MINDREVERDIGE INDIVIDER.» — LYNN H.
ER UTTRYKKET «svakere kar» i Bibelen nedverdigende for kvinnen? Det aktuelle bibelske verset er 1. Peter 3: 7, hvor det står: «Dere menn, fortsett på lignende måte å leve sammen med dem i samsvar med kunnskap, idet dere viser dem ære som et svakere kar, det kvinnelige, da dere også er arvinger sammen med dem til livets ufortjente gave, for at deres bønner ikke skal bli hindret.»
Da Peter skrev disse ordene til sine medkristne, hadde kvinnene svært få rettigheter, ikke bare i den gamle, hedenske verden, men også i det frafalne, jødiske samfunnet. Holdt Peter og de første kristne fram det kvinnesynet som var vanlig på den tiden?
Mindreverdige kar?
Hvordan ville de som leste Peters ord i det første århundre, oppfatte uttrykket «svakere kar»? Det greske ordet for kar (skeuʹos) blir brukt en rekke ganger i de greske skrifter og sikter til beholdere, redskaper og utstyr av forskjellig slag. Når Peter kaller kvinnene for «svakere kar», nedverdiger han dem ikke, for uttrykket innebærer at også ektemannen er et skrøpelig eller svakt kar. Andre steder i Bibelen brukes et lignende billedspråk om både kvinner og menn, for eksempel «leirkar» (2. Korinter 4: 7) og «barmhjertighetens kar» (Romerne 9: 23). Riktignok omtaler Peter kvinnen som det «svakere» av kjønnene, men Romerne 5: 6 betegner alle mennesker som «svake» — både menn og kvinner. De første kristne kan derfor ikke ha betraktet uttrykket «svakere kar» som nedsettende for kvinnen.
Peters ord ble nok heller sett på som et forsøk på å høyne kvinnenes status. Den gang hadde man ikke særlig respekt for kvinner. Som Gud hadde forutsett lang tid i forveien, var det mange menn som rådde over sine hustruer og mishandlet dem i fysisk, seksuell og følelsesmessig henseende. (1. Mosebok 3: 16) Peters råd til kristne ektemenn gikk følgelig ut på at de ikke skulle misbruke den makten det verdslige samfunn hadde gitt mennene.
La oss se nærmere på ordet «svakere». I dette verset sikter Peter til fysiske egenskaper, ikke følelsesmessige. Menn er svake kar, og kvinner er til sammenligning enda svakere. Hvordan? Ben- og muskelstrukturen er av en slik karakter at menn vanligvis har større fysisk styrke. Men det er ingenting som tyder på at Peter sammenlignet mennenes og kvinnenes moralske, åndelige eller mentale styrke. Når det er snakk om følelsesmessige reaksjoner på forskjellige ting, er det faktisk kanskje best å beskrive kvinner som forskjellige fra menn, ikke nødvendigvis svakere eller sterkere. Bibelen forteller om den sterke moralske karakter, den utholdenhet og den dømmekraft som gudfryktige kvinner hadde, for eksempel Sara, Debora, Rut og Ester. Ydmyke menn har ingen problemer med å erkjenne at kvinner kan være mer intelligente enn dem.
Ikke desto mindre er det noen som tror at kvinner er mindreverdige mennesker, siden de blir omtalt som «svakere». Men tenk over dette eksemplet. En person har to nyttige kar. Det ene er svært solid, mens det andre ikke er fullt så solid. Blir det andre karet betraktet som mindre verdifullt fordi det ikke er like solid? Nei, det svakeste karet blir vanligvis behandlet med større forsiktighet og omtanke enn det mer solide. Er da kvinnene mindreverdige fordi de har mindre fysisk styrke enn mennene? Selvsagt ikke! Peter bruker uttrykket «svakere kar» for å øke respekten for kvinnene, ikke for å nedverdige dem.
«På lignende måte . . . i samsvar med kunnskap»
Peter formante ektemenn til å ’fortsette på lignende måte å leve sammen med dem [sine hustruer] i samsvar med kunnskap’. Hva peker ordet «lignende» tilbake på? I versene før hadde Peter drøftet Kristi kjærlige omsorg for sine etterfølgere, og han bad ektemannen om å dra omsorg for hustruen «på lignende måte». (1. Peter 2: 21—25; 3: 7) Kristus satte alltid disiplenes beste foran sine egne ønsker. Han var opptatt av deres åndelige og fysiske ve og vel tok deres begrensninger i betraktning. Ektemenn skal etterligne Kristi kjærlige eksempel og opptre «på lignende måte» overfor sine hustruer.
Et harmonisk ekteskap oppstår ikke av seg selv. Både mannen og hustruen må vite hvordan de kan bidra til den ekteskapelige lykke. Det er derfor Peter råder ektemenn til å fortsette å leve sammen med sine hustruer «i samsvar med kunnskap». Mennene må undersøke hvordan Jehova og hans Sønn, Jesus Kristus, har behandlet kvinner. De må vite hvordan Gud vil at de skal behandle sine hustruer.
En mann må også kjenne sin hustru godt — hennes følelser, hennes sterke sider og begrensninger — og han må vite hva hun liker, og hva hun ikke liker. Han må vite hvordan han kan respektere hustruens intelligens, erfaringer og verdighet. Bibelen sier: «Dere menn, fortsett å elske deres hustruer, liksom Kristus også elsket menigheten og gav seg selv for den.» «På denne måten bør mennene elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv, for ingen har noensinne hatet sitt eget kjød; men han før og pleier det.» — Efeserne 5: 25, 28, 29.
Vis dem ære
Da Peter omtalte kvinnen som et «svakere kar», sa han også at mannen skulle ’vise henne ære’. Det greske substantivet ti·meʹ innebærer tanken om ære, aktelse, verdi og det å være dyrebar. Med andre ord er det ikke her snakk om å vise noen ære bare som en gunstbevisning, men som en erkjennelse av hva de har krav på. Paulus gav alle kristne, både menn og kvinner, dette påbudet: «Ha i broderkjærlighet inderlig hengivenhet for hverandre. Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» — Romerne 12: 10.
Jehova Gud betrakter så visst ikke kvinner som utstillingsfigurer. Guds lov i det gamle Israel rammet like hardt både menn og kvinner som hadde gjort seg skyldig i avgudsdyrkelse, incest, omgang med dyr og andre grove overtredelser. (3. Mosebok 18: 6—17, 23, 29; 20: 10—12) Kvinnene nøt godt av sabbaten, lovene om nasireerne, høytidene og mange andre foranstaltninger i Loven. (2. Mosebok 20: 10; 4. Mosebok 6: 2; 5. Mosebok 12: 18; 16: 11, 14) Både mødre og fedre skulle æres og adlydes. — 3. Mosebok 19: 3; 20: 9; 5. Mosebok 5: 16; 27: 16; Ordspråkene 1: 8.
Ordspråkene 31, versene 10 til 31, ærer «den gode kone» for hennes trofasthet og flittighet og den forstandige måten hun tar hånd om sine mange forpliktelser på. Hun oppnår behørig anerkjennelse for den måten hun skjøtter sin del av familiens inntektsgivende arbeid og andre økonomiske saker på. Hvor forskjellig er ikke dette fra den holdningen noen menn har, som mener at kvinner bare skal være til pynt! I den første kristne menighet fikk kvinner den hellige ånd som Kristi vitner. (Apostlenes gjerninger 1: 14, 15; 2: 3, 4; jevnfør Joel 3: 1, 2.) Noen kvinner er følgelig valgt ut til å være himmelske dommere over menn, kvinner og til og med engler. (1. Korinter 6: 2, 3) Riktignok skulle ikke kvinnene være lærere på menighetens møter, men ikke desto mindre var det anledninger da kristne kvinner kunne be eller profetere. De fikk i oppdrag å undervise yngre kvinner, barn og slike som var utenfor menigheten. — Matteus 24: 14; 1. Korinter 11: 3—6; Titus 2: 3—5; jevnfør Salme 68: 12.
I 2. Peter 1: 17 finner vi også noe som gir oss en god pekepinn om hva Peter tenkte på da han snakket om å vise hustruen ære. I dette skriftstedet leser vi at Jehova ærer Jesus ved å gi uttrykk for sin godkjennelse av ham i andres nærvær. Han sier: «Dette er min sønn, min elskede.» En ektemann bør på lignende måte både offentlig og privat vise i praksis at han ærer sin hustru.
Arvinger til livet
Opp gjennom historien har menn ofte vært av den oppfatning at kvinner ikke har krav på noe særlig ære eller respekt. De har betraktet dem som slaver eller som noen som bare skal tilfredsstille mennene. Det kristne synet, at kvinnene skal vises ære, har virkelig ført til at de er blitt vist mer respekt. Oppslagsverket Barnes’ Notes on the New Testament sier at Peters formaning «inneholder en svært viktig sannhet med hensyn til det kvinnelige kjønn. I ethvert annet religionssystem enn det kristne er kvinnen blitt betraktet som mannen underlegen i alle henseender. Kristendommen lærer at . . . hun har del i alle de håp og løfter som religionen bærer bud om. . . . Denne ene sannhet ville heve det kvinnelige kjønn opp fra fornedrelse overalt og uten videre halvere menneskehetens sosiale onder».
Siden Kristus eier både menn og kvinner, skulle en ektemann ha god grunn til å skatte sin hustru som Kristi eiendom. Etter at Peter har omtalt kvinnen som et «svakere kar», fortsetter han: «Da dere også er arvinger sammen med dem til livets ufortjente gave, for at deres bønner ikke skal bli hindret.» (1. Peter 3: 7b) Peter viser at en mann som behandlet sin hustru dårlig, ville skade sitt forhold til Gud, for bønnene hans ville bli hindret.
Uttrykket «svakere kar» er ikke på noen måte ment å fornærme kvinnen. Når Jehova sier at mannen skal være familiens hode, godtar han ikke at ektemannen behandler sin hustru på en dårlig måte. I stedet sier han at mannen skal ha kunnskap om kvinnen og vise henne omsorg og ære.
Bibelen sier at både gifte og ugifte menn skal vise kvinnen ære og ikke behandle henne som et mindreverdig menneske. Menn og kvinner som tilber Gud i oppriktighet og ærer hverandre, vil oppnå rike velsignelser fra hans hånd. — Jevnfør 1. Korinter 7: 16.
[Bilderettigheter på side 19]
«Miss G. E. K.» av Alice D. Kellogg (1862—1900)
Gjengitt med tillatelse av Joanne W. Bowie