Satanismens dager er talte

JEHOVA GUD skapte Adam og Eva, satte dem i en paradisisk hage og sa at de skulle bli mange og fylle jorden med rettferdige etterkommere. De skulle ta seg av hagen, dyrke og passe den, og de skulle få leve evig, alt sammen på bare én enkel betingelse: ’Dere må ikke spise av et bestemt tre midt i hagen. Hvis dere spiser av det, skal dere dø.’ — 1. Mosebok 1: 27, 28; 2: 8, 9, 15—17; Jesaja 45: 18.

En mektig engel gjorde opprør mot Gud og ble dermed Satan, som betyr «motstander». Han forsøkte å tilrane seg makt. Han ville at menneskene skulle tilbe ham. Han overtalte Eva til å spise av den forbudte frukten ved å hevde at treet var godt å spise av, og at hun ikke ville dø, men ville bli lik Gud, slik at hun selv ville kunne avgjøre hva som var godt, og hva som var ondt. Hennes første avgjørelse var ond; hun besluttet at det ville være godt å spise av den forbudte frukten. Hun spiste, og så gav hun noe av frukten til Adam, og han spiste, og som følge av det døde de begge med tiden. På den måten brakte Adam synd og død over sine etterkommere, som alle sammen har måttet dø. (1. Mosebok 3: 1—6; Romerne 5: 12) Det første menneskepar valgte å følge Satan og ble dermed de første som begynte å dyrke ham. Helt fram til i dag har millioner av mennesker ment at deres opprinnelige foreldres religion var og er god nok for dem. «Hvis dere fortsetter å framstille dere for noen som slaver for å adlyde ham, er dere slaver for ham fordi dere adlyder ham.» — Romerne 6: 16; Johannes 17: 15, 16; 1. Johannes 5: 19.

Jehova forkynte en endelig dom over Satan, men tillot ham å fortsette å eksistere i en tid. Det ville gi Satan muligheten til å bevise den utfordrende påstanden han hadde kommet med om at Gud ikke var i stand til å sette mennesker på jorden som ville være trofaste mot ham under prøvelser, en påstand som blir hevdet og motbevist på en så dramatisk måte i de to første kapitlene av Jobs bok i Bibelen. Under Satans grusomme, ondsinnete angrep valgte Job å bevare sin ulastelighet overfor Gud og beviste dermed at Satan er en løgner. (1. Mosebok 3: 15; 2. Mosebok 9: 16; Job 42: 7) Hebreerne, kapittel 11, inneholder også en lang liste over vitner som stilte seg på Jehovas side i stridsspørsmålet om det universelle overherredømme.

Kristus Jesus er det fremste vitne. Han er den som for all framtid har tilveiebrakt et fullstendig svar til fordel for Jehova i det store stridsspørsmålet om det universelle overherredømme og om menneskenes ulastelighet overfor Gud. Det var et sviende nederlag for Satan. Jesus avslo blankt Satans tilbud om å få herredømmet over hele verden mot å foreta bare én tilbedelseshandling overfor Satan. Jesus utholdt dessuten standhaftig en forferdelig ildprøve da han døde på en torturpæl. Han seiret over både Satan og hans verden og etterlot dermed et fullkomment eksempel som vi kan følge. — Matteus 4: 8—10; 27: 50; Johannes 16: 33; Hebreerne 5: 7—10; 1. Peter 2: 21.

I betraktning av de forferdelige forholdene i verden i vår tid kan det virke som om Satan er sterkere enn noen gang, og som om satanismen har framgang. Men Åpenbaringsboken i Bibelen gir et helt annet bilde av situasjonen i kapittel 12, versene 7—9, 12:

«Det brøt ut krig i himmelen: Mikael [Kristus Jesus] og hans engler kjempet mot dragen, og dragen og dens engler kjempet, men den fikk ikke overtaket, og det ble heller ikke funnet noe sted for dem lenger i himmelen. Og den store drage ble kastet ned, den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan, som villeder hele den bebodde jord; han ble kastet ned til jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. Derfor gled dere, dere himler og dere som bor i dem! Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, fordi han vet at han har en kort tidsperiode.»

Evig liv på en paradisisk jord!

Fordi Satan «vet at han har en kort tidsperiode», trapper han opp sin demoniske virksomhet nå i «de siste dager». (Jakob 5: 1—3) Situasjonen er imidlertid ikke håpløs. Åpenbaringen 21: 1, 3—5 viser hvorfor: «Jeg så en ny himmel og en ny jord; for den tidligere himmel og den tidligere jord var forsvunnet, og havet er ikke mer. Da hørte jeg en høy røst fra tronen si: ’Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke skal sorg eller skrik eller smerte være mer. De ting som var før, er forsvunnet.’ Og han som satt på tronen, sa: ’Se, jeg gjør alle ting nye.’ Og han sier: ’Skriv, for disse ord er troverdige og sanne.’»

Kristus Jesus skal da regjere i 1000 år, og i løpet av den tiden vil Jehova gjennomføre sin opprinnelige hensikt med å skape jorden og plassere menneskene på den. (Åpenbaringen 20: 1, 2, 6) Du husker sikkert at det opprinnelig var meningen at menneskene skulle fylle jorden med rettferdige etterkommere, ta vare på den og på plantene og dyrene, leve i fred og ha kjærlighet til hverandre. Gjennomføringen av denne hensikten har vært utsatt for at Satan skulle få muligheten til å bevise sin påstand om at han kunne vende alle mennesker bort fra Jehova Gud. Satan har trellbundet milliarder av mennesker, men har kommet til kort med hensyn til noen millioner som har bevart sin ulastelighet. — Romerne 6: 16.

I en tid med gjenopprettelse vil også milliarder av mennesker som har dødd i løpet av de årtusener som har gått, få nyte godt av Jehovas barmhjertighet gjennom Kristus Jesus og få mulighet til å leve evig på en paradisisk jord: «Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut — de som har gjort gode ting, til en livets oppstandelse, de som har praktisert onde ting, til en dommens oppstandelse.» — Johannes 5: 28, 29.

De som da nekter å tilpasse seg det rettferdige miljøet på den nye jord, vil ikke få bli der og forurense eller ødelegge den, verken dens planter og dyr, freden mellom menneskene eller den sanne tilbedelse av Jehova Gud. Salme 37: 10, 11, 29 bekrefter det: «Om en liten stund er den ugudelige borte; ser du etter på hans sted, så er han der ikke. Men de tålsomme skal arve landet [jorden, NW] og glede seg over lykke og fred. De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og alltid få bo i det.»

Mika 4: 2—4 lover virkelig fred og sikkerhet: «Mange folk drar av sted og sier: ’Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier. For Herrens lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.’ Han skal skifte rett mellom mange folk, felle dom for mektige folkeslag langt borte. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. Men alle skal sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem. For Herren [Jehova, NW], Allhærs Gud, har talt.»

Denne freden vil også omfatte dyrene, slik Hosea 2: 18 viser: «På den dagen vil jeg [Jehova] slutte en pakt for dem med dyrene på marken, fuglene under himmelen og krypet på jorden. Bue, sverd og andre krigsvåpen vil jeg bryte i stykker og utrydde av landet, og jeg vil la deg bo trygt.» Esekiel 34: 25 omtaler også en pakt som utelukker at det da vil være noen farlige villdyr på jorden.

Dessuten lover Jesaja 11: 6—9 at det vil være fred mellom dyrene i paradiset: «Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve beiter sammen, mens en smågutt gjeter dem. Ku og bjørn går og beiter, deres unger roer seg i lag, og løven eter halm som oksen. Spedbarnet leker ved hoggormens hule, og veslebarnet rekker hånden ut mot hulen der giftslangen holder til. Ingen skader og ødelegger noe på hele mitt hellige fjell. For landet er fylt av kjennskap til Herren, som vannet dekker havets bunn.»

De saktmodige skal arve jorden. De vil ta vare på luften, vannet og jordsmonnet. Bekker og kilder vil gjennomvæte tørre landområder. Fjell som er blitt ribbet for skog fordi folk har vært ute etter selvisk vinning, vil bli skogkledd igjen. Skogområdene vil vokse, og tidligere ørkenområder vil blomstre som liljen. De blindes øyne vil bli åpnet, de døves ører vil bli lukket opp, de lamme vil kunne gå, og de stumme vil kunne tale. (Jesaja 35: 1—7) Fordi menneskene da virkelig vil verdsette de fantastiske fjell, daler og kystområder som Jehova har skapt, vil ikke griskhet få dem til å ødelegge jorden. Den fullkomne menneskehet vil legge for dagen Jehovas ånds frukter i rikt mål, så det vil være lett, ja, naturlig for hver enkelt å finne glede i å elske sin neste som seg selv, og framfor alt å elske Jehova av hele sitt hjerte og hele sin sjel, av hele sitt sinn og hele sin styrke. Ja, hele menneskeheten vil bære slike åndelige frukter som «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll». — Galaterne 5: 22, 23.

For godt til å være sant?

Nå sier kanskje noen lesere: ’Alt dette høres for godt ut til å være sant.’ Men faktum er at de nåværende forholdene er for onde til å bestå. Vi lever i det som Bibelen kaller «de siste dager». Se deg omkring, så ser du at det er tilfellet. «I de siste dager,» sier Guds Ord, «skal det være kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre. For menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære, selvgode, hovmodige, spottere, ulydige mot foreldre, utakknemlige, illojale, uten naturlig hengivenhet, uforsonlige, baktalere, uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til godhet, forrædere, egensindige, oppblåst av stolthet, slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud, idet de har en ytre form for gudhengivenhet, men viser seg falske når det gjelder dens kraft; og fra disse skal du vende deg bort. Men onde mennesker og bedragere vil gå fra vondt til verre, idet de leder vill og blir ledet vill.» — 2. Timoteus 3: 1—5, 13.

Til tross for at Bibelen gir et slikt detaljert bilde av vår tid, vil mange fortsette å spotte. Det er også noe vi kunne vente. Det at de spotter, er i seg selv et tegn på at vi lever i de siste dager: «I de siste dager skal det komme spottere med spott, som vandrer i samsvar med sine egne begjær og sier: ’Hvor er dette hans lovte nærvær? Fra den dag våre forfedre sovnet inn i døden, fortsetter jo alt å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse.’ . . . de himler og den jord som nå er, [er] spart til ild og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres. Men vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» — 2. Peter 3: 3, 4, 7, 13.

Jehova har lovt at de som får leve i hans nye, rettferdige verden, ikke engang vil minnes denne onde, gamle ordning, Satans verden: «Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer. Ja, gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper!» (Jesaja 65: 17, 18) Satanismens dager er talte, og når Guds tid er inne, vil Satan selv bli tilintetgjort for evig. — Åpenbaringen 20: 1—3, 7—10.

Nei, det Bibelen sier om forholdene i det kommende paradiset på jorden, er ikke for godt til å være sant; Jehova anser tvert imot forholdene i denne gamle ordning under Satan for å være for onde til å bestå.

[Bilde på side 10]

Det Bibelen sier om store velsignelser på en paradisisk jord, er ikke for godt til å være sant