En nøtt med et nytt navn

AV VÅKN OPP!s MEDARBEIDER I BOLIVIA

FRA de tette regnskogene i områdene omkring Amazonaselven kommer en nøtt som er både velsmakende og næringsrik. Den tidligere betegnelsen «brasilnøtt» passer ikke lenger, ettersom så mye som halvparten av leveransene nå kommer fra skoger utenfor Brasils grenser, spesielt fra Bolivia.

Den 18. mai 1992 vedtok derfor det internasjonale nøtterådet å forandre navnet på nøtten, som på forskjellige språk også har vært kjent under betegnelsene paranøtt, castana do Pará, Paranuss og noix du Brésil. Nå skal den hete amazonnøtt.

En nøttesanker forteller

Hør hva Cornelio, som har vært nøttesanker siden han var seks år gammel, forteller om sankingen av denne eksotiske nøtten i urskogen:

«De fleste amazonnøtter sankes i uberørt natur. Vi må langt inn i urskogen for å finne dem. Den eneste veien dit går via elver som bukter seg gjennom landskapet. Den 19 år gamle sønnen min og jeg reiser i flere dager med en stor elvebåt til en leirplass, hvor vi blir tildelt et skogområde.

For å utnytte dagslyset maksimalt står vi opp klokken halv fem om morgenen, og i grålysningen er vi allerede på vei. Stiene går bare til oppsamlingssteder noen få kilometer unna; derfra må vi hogge oss vei gjennom den tette underskogen med macheter. Det er ikke noe som skiller seg ut i landskapet, så vi må vite hvordan vi skal orientere oss etter solen, ellers ville vi aldri finne veien tilbake.

Regnskogen byr på mange farer for alle som er ute etter dens rikdommer. Man kan pådra seg sykdommer, for eksempel malaria, og slangene utgjør en konstant trussel. Vi er ikke redd for de svære boaslangene — de gjør oss ikke noe — men skjult blant dødt løv på bakken finnes det noen små slanger som er meget giftige. Fargen og mønsteret gir dem en perfekt kamuflasje. Bittet gjør ikke vondt til å begynne med, med litt etter litt blir offeret lammet av giften. Små grønne slanger som gjemmer seg i trærne, er like farlige.

Det er lett å finne de vakre nøttetrærne som heter almendros, for de er mellom 30 og 50 meter høye og rager høyt over de fleste andre trær i skogen. Stammen er vanligvis fri for grener helt til den når opp over løvtaket i skogen. Ytterst på grenene vokser de steinharde, kulerunde fruktene, cocos, som er mellom 10 og 15 centimeter i diameter. Hver coco inneholder mellom 10 og 25 nøtter som er plassert nærmest som appelsinbåter, og hver nøtt har sitt eget skall.

Cocoene faller ned på bakken i regntiden, som varer fra november til februar. De må sankes straks, ellers blir de ødelagt. Cocoer som ramler fra høyder som tilsvarer en 15-etasjes bygning, utgjør en annen livstruende fare. Vi må arbeide raskt og kaste dem i en haug et stykke unna treet for å redusere faren mest mulig. Men se opp for slanger! Når de sover og ligger sammenkveilet med hodet hvilende øverst på kveilen, ser de akkurat ut som en coco. Noen arbeidere har faktisk tatt opp og kastet slanger fordi de har forvekslet dem med cocoer.

Å åpne cocoen krever øvelse. For å frigjøre nøttene uten å skade dem må man treffe cocoen på akkurat det rette stedet med flere kraftige hogg fra macheten. Snart vender vi tilbake med sekkene fulle av nøtter. Vi bruker ikke kjøretøyer eller lastedyr, så en nøttesanker må være sterk og veltrent, særlig siden høstingen foregår i den varmeste og fuktigste årstiden.»

Etter sankingen

Nøttene er grønne når de blir sanket, og det betyr at de har et høyt vanninnhold (cirka 35 prosent) som gjør at de lett kan bli skjemt. For at de ikke skal bli ødelagt, må de hver dag flyttes på med en skovl, slik at også de som ligger nederst i haugen, får tørke. De fleste av nøttene fra Bolivia blir klargjort for eksport. Det tar seks måneder å bearbeide hele nøttehøsten.

Foredlingen begynner med at man varmer opp nøttene med damp i en stor trykkoker. Varmen får nøttekjernene til å løsne fra skallet, og det gjør at de fleste av dem vil være hele når de tas ut av skallet.

Så sorterer man nøttene etter størrelse, legger dem ut over bakerister og varmer dem opp i ovner for å redusere vanninnholdet til mellom fire og åtte prosent. Skallene blir brukt som brensel i ovnene. Det reduserte vanninnholdet gjør det mulig å lagre nøttene i et år eller i flere år hvis de oppbevares kjølig. For å bevare kvaliteten og smaken på nøttene vakuumpakker man dem i aluminiumsfolie for eksport.

Amazonnøtter brukes på mange forskjellige måter av millioner av mennesker over hele verden. Noen har dem i frokostblandingen sin. Andre spiser amazonnøtter med sjokoladeovertrekk eller blandet med tørkede frukter. Neste gang du spiser denne lekre nøtten, kan du jo huske at den har fått et nytt navn — amazonnøtten!

[Bilder på side 15]

Amazonnøtter og det treet de vokser på