De smerter som ikke skal være mer

DE SMERTER som skal fjernes som en oppfyllelse av Bibelens løfte, er smerter som er en følge av det første menneskes ufullkommenhet. Dette innbefatter kroniske smerter.

Smerter skal fungere som et alarmsystem som varsler om sykdom eller skade, men kroniske smerter er blitt sammenlignet med en «falsk alarm» som man rett og slett ikke får slått av. Det er slike smerter folk bruker milliarder av kroner hvert år på å prøve å få lindring for. Slike smerter ødelegger livet for millioner av mennesker.

Dr. Richard A. Sternbach, som er smerteekspert, skrev: «Til forskjell fra akutte smerter er ikke kroniske smerter et symptom; kroniske smerter er ikke et varselsignal.» Bladet Emergency Medicine understreket: «Kroniske smerter er ikke til noen som helst nytte.»

Mange leger har derfor i de senere år begynt å betrakte slike smerter som en lidelse i seg selv. «Akutte smerter er et symptom på en sykdom eller en skade,» forklarer dr. John J. Bonica i boken The Management of Pain, dagens standarverk om smerter. «Kroniske smerter er derimot i seg selv en sykdom.»

Hva er smerte?

Man forstår fremdeles ikke fullt ut hva smerte er. «Forskerne arbeider intenst for å komme til bunns i det besnærende, evige spørsmålet om hva smerte er,» sa bladet American Health. For et par tiår siden trodde forskerne at smerte var en sansefornemmelse som kunne sammenlignes med synet, hørselen og følesansen, og at smerter ble registrert av spesielle nerveender i huden og overført til hjernen gjennom bestemte nervefibrer. Men denne overforenklede oppfatningen viste seg å være uriktig. Hvordan?

Noe som bidrog til å øke forståelsen, var noen undersøkelser av en ung kvinne som ikke følte smerte i det hele tatt. Etter at hun døde i 1955, ble hjernen og nervesystemet hennes undersøkt, noe som gav forskerne et helt nytt syn på årsaken til at man føler smerte. Legene «lette etter nerveender,» fortalte bladet The Star Weekly Magazine for 30. juli 1960. «Hvis [hun] ikke hadde det, ville det være forklaringen på at hun manglet smertefølelse.» Men nerveendene var der, og de var tydeligvis helt i orden.

«Legene undersøkte deretter de nervefibrene som de mente skulle forbinde nerveendene med hjernen. Her måtte de da finne en feil! Men de gjorde ikke det. Så vidt de kunne se, var alle fibrene helt i orden, bortsett fra dem som var blitt ødelagt som følge av skader hun hadde pådratt seg.

Til slutt undersøkte de hjernen hennes, og heller ikke her fant de noen feil. Ifølge all daværende viten og alle kjente teorier skulle denne kvinnen ha hatt normal smertefølelse, men hun merket ikke engang at hun ble kilt.» Hun kunne imidlertid merke trykk mot huden og kunne skille mellom en berøring med en knappenålsspiss og et knappenålshode, selv om stikket ikke gjorde vondt.

Ronald Melzack, som i 1960-årene var med på å utarbeide en ny teori om hva smerte er, kommer med enda et eksempel på hvor komplisert dette er. Han fortalte: «Fru Hull pekte ustanselig på foten sin, som ikke var der [den var amputert], og fortalte om forferdelige smerter. Hun sa at det kjentes som om noen stakk en rødglødende ildrake gjennom tærne hennes.» Dr. Melzack sa til bladet Maclean’s i 1989 at han «fremdeles leter etter forklaringen på det han kaller fantomsmerter». I tillegg har vi det som kalles overførte smerter, som innebærer at man føler smertene et helt annet sted på kroppen enn der hvor sykdommen eller skaden sitter.

Både kropp og sinn er inne i bildet

Nå sier man at smerte er «en uhyre komplisert interaksjon mellom kropp og sinn». Mary S. Sheridan opplyser i sin bok Pain in America, som kom ut i 1992: «Smerteopplevelsen er i så høy grad av psykisk art at sinnet noen ganger kan benekte smertenes eksistens, mens det andre ganger kan skape og holde ved like smerter lenge etter at en akutt skade er leget.»

Ens personlighet, hvor mottagelig man er for suggesjon, ens sinnsstemning, hva man konsentrerer seg om, og andre faktorer har alt sammen mye å si for hvordan man reagerer på smerter. «Frykt og bekymring gir en unormalt sterk reaksjon,» sa dr. Bonica, som er autoritet på området. Man kan derfor lære å føle smerte. Dr. Wilbert Fordyce, en professor i psykologi som har spesialisert seg på smerteforskning, forklarer dette slik:

«Spørsmålet er ikke om smertene er virkelige. Selvsagt er de det. Spørsmålet er hvilke faktorer som påvirker dem. Hvis jeg snakker med deg like før middag om et skinkesmørbrød, reagerer spyttkjertlene dine. Det er høyst virkelig. Men det skjer på grunn av betinging. Du ser ikke noe skinkesmørbrød. Vi mennesker er svært følsomme for betinging. Det gir seg utslag i vår oppførsel overfor andre, utsondringen av spytt fra spyttkjertlene, blodtrykket, hvor fort vi fordøyer maten, smerter, ja, alt mulig.»

Akkurat som følelsene og sinnsstemningen kan forsterke smerter, kan de undertrykke eller lindre smerter. Tenk over følgende eksempel: En nevrokirurg fortalte at han en gang som ung var så forelsket i en jente som han satt sammen med på en iskald mur, at han ikke kjente den sterke kulden og smertene i baken. «Jeg fikk nesten frostskader,» forteller han. «Vi må ha sittet der i tre kvarter, og jeg kjente ingenting.»

Det finnes mange lignende eksempler. Fotballspillere som er oppslukt av spillet, eller soldater som befinner seg midt i kampens hete, kan bli hardt skadet og likevel så å si ikke kjenne smertene der og da. Den berømte oppdagelsesreisende David Livingstone fortalte at han var blitt angrepet av en løve som hadde ristet ham «slik en terrier rister en rotte. Sjokket . . . skapte en slags drømmetilstand hvor jeg ikke følte smerte i det hele tatt».

Det er verdt å merke seg at kristne tjenere for Jehova Gud som med ro i sinnet har sett hen til ham i fullstendig tillit, også av og til har opplevd at smertene er blitt undertrykt. En kristen som ble slått, forteller: «Merkelig nok var det bare de første slagene jeg kjente skikkelig. Deretter var det som om jeg bare kunne høre dem, som slag på en tromme et stykke borte.» — Våkn opp! for 22. februar 1994, side 21.

Hvordan smertefølelsen modifiseres

En professor i psykologi, Ronald Melzack, og en professor i anatomi, Patrick Wall, gjorde i 1965 et forsøk på å forklare noen av de uforståelige trekkene ved smerter. De lanserte portteorien, som er blitt hyllet vidt og bredt. I 1990-utgaven av dr. Bonicas lærebok om smerter sies det at denne teorien var «blant de viktigste framskrittene innen smerteforskning og behandling av smerter».

Ifølge teorien er det en «port» som åpnes og lukkes i ryggmargen, og som enten slipper smerteimpulsene videre til hjernen eller stenger veien for dem. Hvis andre sanseimpulser enn smerter hoper seg opp ved porten, reduseres antall smerteimpulser som når hjernen. Det er derfor smertene avtar når vi masserer eller rister en finger som vi har brent oss litt på. Da blir nemlig andre impulser sendt til ryggmargen, hvor de hemmer passasjen av smerteimpulser.

I 1975 oppdaget man at kroppen produserer sine egne morfinlignende stoffer, som kalles endorfiner. Denne oppdagelsen hjalp forskerne videre i deres forsøk på å forstå de kompliserte trekkene ved smerter. Årsaken til at noen helt eller delvis mangler evnen til å føle smerte, kan være at de produserer for mye endorfiner. Endorfinene kan også forklare hvorfor smerter kan reduseres eller til og med elimineres ved hjelp av akupunktur, en medisinsk behandlingsmåte hvor tynne nåler stikkes inn i kroppen. Ifølge øyenvitner er det blitt utført operasjoner på åpent hjerte mens pasientene var våkne, oppmerksomme og avslappede, med akupunktur som eneste bedøvelsesmiddel! Hvorfor følte ikke pasientene smerte?

Noen mener at forklaringen kan ligge i at nålene stimulerer produksjonen av endorfiner, som midlertidig eliminerer smertene. En annen mulig forklaring går ut på at akupunktur fjerner smerter ved at nålene stimulerer nervefibrer som sender ut andre impulser enn smerter. Disse impulsene hoper seg opp ved portene i ryggmargen og hindrer smerteimpulsene i å trenge igjennom og nå hjernen, hvor smerter registreres.

Portteorien og det at kroppen produserer sine egne smertestillende midler, kan også forklare hvorfor ens sinnsstemning og ens tanker og følelser kan ha innvirkning på hvor sterke smertene kjennes. Det sjokket Livingstone fikk da han plutselig ble angrepet av en løve, kan altså både ha satt i gang endorfinproduksjonen og fylt ryggmargen med andre impulser enn smerteimpulser. Som følge av dette ble smertefølelsen redusert.

Som nevnt kan imidlertid ens sinnsstemning og følelser ha en motsatt virkning. For mye av det stresset i hverdagen som er så typisk for vår moderne tid, kan forsterke smerteopplevelsen ved at det framkaller bekymringer, anspenthet og muskelsammentrekninger.

Men de som har kroniske smerter, har heldigvis grunn til å være optimistiske. Mange pasienter benytter seg nemlig nå av forbedrede behandlingsmåter. Forbedringene har kommet som følge av en bedre forståelse av denne forferdelige lidelsen. Dr. Sridhar Vasudevan, som er formann for American Academy of Pain Medicine, opplyser at «den tanke at smerter noen ganger kan være en sykdom i seg selv, førte til at behandlingen ble revolusjonert i 1980-årene».

På hvilke måter er smertebehandlingen blitt revolusjonert? Hvilke behandlingsmåter har vist seg å være effektive?

[Bilde på side 7]

Hvorfor forsvinner smerter helt eller delvis ved akupunktur?

[Rettigheter]

H. Armstrong Roberts