De unge spør . . .

Er selvmord løsningen?

«Jeg er lei av å våkne hver morgen. Jeg vet verken ut eller inn. Jeg er sint. Jeg har det vondt inni meg. . . . Så jeg har tenkt å gjøre slutt på det hele. . . . Jeg har ikke lyst til å gjøre slutt på det, men jeg føler at jeg er nødt til det. . . . Jeg ser inn i framtiden og ser bare mørke og smerte.» — Et selvmordsbrev fra 21 år gamle Peter.a

EKSPERTER hevder at hele to millioner unge i USA har forsøkt å ta livet av seg. Tragisk nok er det hvert år rundt 5000 som klarer det. Men det er ikke bare i USA at unge mennesker begår selvmord. I India var det omkring 30 000 ungdommer som begikk selvmord i 1990. Både i Canada, Finland, Frankrike, Israel, Nederland, New Zealand, Spania, Sveits, Thailand og andre land har det vært en dramatisk økning i antall selvmord blant unge mennesker.

Hva om en er så nedfor at alt ser helt mørkt ut, eller en føler seg fanget i et nett av vonde følelser og ikke ser noen utvei? Da kan det kanskje virke fristende å ta livet av seg, men i virkeligheten er det bare tragisk og bortkastet å gjøre det. Det fører ikke til annet enn elendighet og smerte for venner og familie. Om framtiden måtte virke aldri så mørk, og om problemene måtte virke aldri så store og skremmende, er det ikke løsningen å ta livet av seg.

Hvorfor noen føler det slik

Den rettferdige Job visste hvordan det er å føle fortvilelse. Etter at han hadde mistet barna sine, det han eide, og sin gode helse, sa han: «Aller helst vil jeg kveles. Heller døden enn disse smerter!» (Job 7: 15) Noen ungdommer i vår tid har også følt det slik. En skribent uttrykte det på denne måten: «Stress . . . fører til smerte (vonde følelser og frykt), [som] fører til forsvar (forsøk på å slippe smertene).» Å velge selvmord i et forsøk på å slippe tilsynelatende uutholdelige smerter er et dårlig valg.

Hva er det som forårsaker slike smerter? De kan utløses av noe som har skjedd, for eksempel en hissig krangel med foreldrene eller kjæresten. Etter at 16 år gamle John hadde slått opp med kjæresten, ble han helt fortvilt. Men han snakket aldri om hvordan han følte det. Han gjorde bare slutt på det hele ved å henge seg.

Nitten år gamle Sara gled inn i en depresjon da foreldrene hennes oppdaget at hun hadde et umoralsk forhold til kjæresten. «Jeg visste at jeg ikke hadde lyst til å fortsette å leve slik som jeg gjorde,» forteller hun. «Og så kom jeg bare hjem en kveld og begynte å proppe i meg hodepinetabletter. Neste morgen kastet jeg opp blod. Det var ikke livet mitt jeg ville gjøre slutt på, men den måten jeg levde på.»

Skolen kan også utsette en for sterkt press. Foreldrene til Albert drev ham hardt. De var leger og ville at han også skulle bli det. Men dette presset førte til at han ble søvnløs og begynte å trekke seg unna andre. Fordi han ikke klarte å leve opp til foreldrenes akademiske forventninger, tok han en overdose sovepiller. Dette minner oss om det som Bibelen sier i Ordspråkene 15: 13: «Hjertesorg gjør sinnet nedtrykt.»

Ting som skjer i familien

Uro i familien — for eksempel det at foreldrene skiller seg eller blir separert, det at en i familien dør, eller det at familien flytter til et nytt sted — er også noe som får enkelte ungdommer til å begå selvmord. John, som er nevnt ovenfor, mistet to nære venner og en slektning i en bilulykke. Så begynte familien å få økonomiske problemer. Det ble rett og slett for mye for John. Han følte det kanskje som salmisten, som sa: «Min sjel er mett av ulykker . . . alle sammen omringer meg.» — Salme 88: 4, 18.

Et urovekkende antall unge blir utsatt for en annen form for påkjenninger: fysisk eller følelsesmessig mishandling eller seksuelt misbruk. Staten Kerala i India er en av de statene i landet som har høyest selvmordsrate blant de unge. En rekke tenåringsjenter der har prøvd å ta livet av seg fordi de er blitt mishandlet eller misbrukt av faren. Forskjellige former for barnemishandling har fått et epidemisk omfang verden over, og for de uskyldige ofrene kan plagene bli alvorlige.

Andre årsaker

Men det er ikke alltid ytre faktorer som framkaller selvmordstanker. En forskningsrapport sier om ugifte tenåringer: «Gutter og jenter som hadde seksuell omgang og nøt alkohol, løp en større risiko [når det gjaldt selvmord] enn de som var avholdende.» Saras umoral førte til at hun ble gravid — men hun avbrøt svangerskapet. (Jevnfør 1. Korinter 6: 18.) Hun fikk så stor skyldfølelse at hun ville dø. Og John hadde eksperimentert med alkohol siden han var 14 år, og hadde gått på rangel nokså jevnlig. Ja, når alkoholen misbrukes, kan den «bite som en slange». — Ordspråkene 23: 32.

Selvmordstanker kan til og med skrive seg fra ens egne «urolige tanker». (Salme 94: 19) Leger sier at en depressiv tankegang noen ganger kan være en følge av forskjellige biologiske faktorer. Peter, som er omtalt innledningsvis, hadde for eksempel før han tok livet av seg, fått konstatert at han hadde en kjemisk ubalanse i hjernen. Depresjon som en ikke prøver å gjøre noe med, kan forverre seg; selvmord kan begynne å fortone seg som en mulighet.

Ta imot hjelp

Men selvmord bør ikke betraktes som en mulighet. Enten vi er klar over det eller ikke, har vi alle sammen det som psykiaterne Alan L. Berman og David A. Jobes kaller ’indre og ytre ressurser vi kan bruke for å mestre stress og konflikter’. Én ressurs kan være familie og venner. Ordspråkene 12: 25 sier: «Bekymring gjør mannen tung om hjertet, men gode ord gjør ham glad.» Ja, et godt ord fra en forståelsesfull person kan ha alt å si.

Så hvis noen er deprimert eller bekymret, er det best at han ikke lider alene. (Ordspråkene 18: 1) Han kan utøse sitt hjerte for en han stoler på. Å snakke med noen bidrar til å lindre smerten, og det kan hjelpe en til å se problemene i et nytt perspektiv. Hvis noen er sønderknust fordi han har mistet en venn eller en slektning, bør han snakke ut med en han kan betro seg til. Når en erkjenner smerten ved slike tap og tillater seg å sørge, finner en trøst. (Forkynneren 7: 1—3) Det kan være til hjelp om vedkommende lover å kontakte en fortrolig venn hvis selvmordstankene skulle dukke opp igjen.

Det kan nok være vanskelig å stole på en annen. Men er det ikke verdt å ta sjansen når det er selve livet som står på spill? Trangen til å skade seg selv kan gå over hvis en får snakket ut. ’Med hvem da?’ spør kanskje noen. Hvis en har gudfryktige foreldre, kan en jo prøve å ’gi dem sitt hjerte’. (Ordspråkene 23: 26) Det kan være at de forstår bedre enn mange tror, og kanskje de kan være i stand til å hjelpe. Hvis det ser ut til at det er behov for ytterligere hjelp — for eksempel en legeundersøkelse — kan de sørge for at det blir gjort noe med det.

Den kristne menighet kan også være til hjelp. De eldste i menigheten kan støtte og hjelpe dem som har problemer. (Jesaja 32: 1, 2; Jakob 5: 14, 15) Etter at Sara hadde forsøkt å ta livet av seg, fikk hun hjelp av en heltidsevangelist (pioner). Sara sier: «Hun stod ved min side i tykt og tynt. Hadde det ikke vært for henne, hadde det tørna for meg.»

Hvordan en kan mestre de vonde følelsene

En kan også benytte seg av de indre ressursene en har. Kan det for eksempel være at en har skyldfølelse fordi en har gjort noe galt? (Jevnfør Salme 31: 11.) Istedenfor å la slike følelser bygge seg opp bør en gå inn for å ordne opp i saken. (Jesaja 1: 18; jevnfør 2. Korinter 7: 11.) Et positivt skritt er å gå til bekjennelse overfor foreldrene sine. Det kan nok være at de blir oppbrakt til å begynne med. Men de vil sannsynligvis konsentrere seg om å hjelpe. Vi har dessuten fått forsikring om at Jehova «er rik på tilgivelse» for dem som angrer oppriktig. (Jesaja 55: 7) Jesu gjenløsningsoffer dekker over de angrendes synder. — Romerne 3: 23, 24.

De kristne kan også hente styrke gjennom sin tro, sin bibelkunnskap og sitt forhold til Jehova Gud. Ved forskjellige anledninger følte salmisten David seg så elendig at han sa: «Fienden . . . slår meg til jorden og knuser meg.» Men han gav ikke etter for fortvilelse. Han skrev: «Jeg roper høyt til Herren og ber ham ydmykt om nåde.» «Jeg tenker på alle dine gjerninger og grunner på det verk du har gjort.» — Salme 142: 2; 143: 3—5.

Hvis en får et sterkt ønske om å skade seg selv, bør en påkalle Jehova i bønn. Han forstår smerten og vil at den som lider, skal leve! (Salme 56: 9) Han kan gi «den kraft som er over det normale», for å hjelpe vedkommende til å klare de vonde følelsene. (2. Korinter 4: 7) En bør også tenke på den smerte som et selvmord vil påføre familien, vennene og også Jehova. Å tenke over slike ting kan hjelpe en person til å fortsette å leve.

For selv om det for noen kan fortone seg som om smertene aldri vil gå over, kan de bli forsikret om at andre har vært igjennom den samme slags smerte. De kan av egen erfaring fortelle at situasjonen kan forandre seg, og at den også gjør det. Andre kan hjelpe en til å komme igjennom en slik vond periode. De som er deprimert, bør søke den hjelp de trenger og fortjener — og fortsette å leve!

[Fotnote]

[Bilde på side 24]

Det er bedre å snakke ut med noen om de vonde følelsene en har