Hva kvinner bør vite om brystkreft

ANTALL tilfelle av brystkreft øker på alle kontinenter. Ifølge visse beregninger vil det innen år 2000 bli konstatert omkring en million nye tilfelle av brystkreft årlig rundt omkring i verden.

Kan noen kvinne føle seg trygg på at akkurat hun ikke vil få denne sykdommen? Kan det gjøres noe for å forebygge den? Og hva slags trøst og støtte trenger de som er midt oppe i kampen mot denne fienden?

De fleste former for hudkreft skyldes ultrafiolette stråler fra solen. De fleste tilfelle av lungekreft skyldes røyking. Men det er ikke påvist noen enkelt årsak til brystkreft.

Nyere forskning viser likevel at genetiske, miljømessige og hormonelle faktorer kan spille en rolle i forbindelse med brystkreft. Kvinner som er utsatt for disse faktorene, kan være mer disponert for denne sykdommen.

Arvefaktoren

En kvinne som har en nær slektning med brystkreft — mor, søster, tante (på morssiden) eller mormor — er under en noe økt risiko for å få sykdommen selv. Hvis flere av dem har hatt brystkreft, er risikoen større.

Den amerikanske genetikeren dr. Patricia Kelly sier til Våkn opp!s moderutgave at arvefaktoren nok spiller en rolle, men at den bare utgjør forklaringen i fem til ti prosent av alle brystkrefttilfellene. Hun sier: «Vi antar at en gruppe andre tilfelle skyldes mindre sterke arvelige faktorer i kombinasjon med miljøfaktorer.» Slektninger som har de samme gener, lever gjerne også i det samme miljø.

Miljøfaktorer

«Det finnes også helt klart miljøfaktorer, i videre forstand, som bidrar til» å utløse sykdommen, sier Devra Davis, en forsker som uttaler seg i tidsskriftet Science. Siden kvinnebrystet er en av de kroppsdeler som er mest følsom for stråling, er kvinner som er utsatt for ioniserende stråling, under økt risiko for å få brystkreft. Det samme gjelder kvinner som er utsatt for giftige kjemikalier.

En annen miljøfaktor er kostholdet. Noen mener at brystkreft kan skyldes mangel på vitaminer, spesielt på vitamin D. Dette vitaminet hjelper kroppen til å oppta kalsium, som igjen kan bidra til å forhindre ukontrollert cellevekst.

Andre undersøkelser kan tyde på at det er en forbindelse mellom fettet i maten og brystkreft — ikke ved at fettet forårsaker kreft, men ved at det kan være en medvirkende faktor. Bladet FDA Consumer opplyser at dødeligheten på grunn av brystkreft er høyest i land som USA, hvor det er et høyt inntak av fett og animalske proteiner. Bladet sier videre: «Risikoen for at japanske kvinner skal få brystkreft, har tidligere vært liten, men denne risikoen har økt dramatisk etter hvert som spisevanene er blitt mer ’vestliggjort’; det vil si at det har skjedd en forskyvning fra fettfattig til fettrik kost.»

En nyere undersøkelse tyder på at den store mengden kalorier i fettrik kost kan utgjøre den virkelige faren. I bladet Science News heter det: «Hver overflødig kalori øker risikoen for brystkreft, og hver overflødig kalori som skriver seg fra fett, gir omkring 67 prosent høyere risiko enn kalorier fra andre kilder.» Overflødige kalorier kan føre til overflødige kilo, og kvinner som er svært overvektige, antas å ha tredoblet sin risiko for å få brystkreft. Dette gjelder spesielt kvinner etter overgangsalderen. Kroppsfett produserer østrogen, et kvinnelig hormon som kan ha en negativ virkning på brystvevet og føre til kreft.

Personlig livsløp og hormoner

I et kvinnebryst er det et rikt hormonelt miljø som frambringer forandringer i brystet gjennom hele livet. I bladet Australian Dr Weekly skriver dr. Paul Crea: «Hos noen kvinner vil det at brystvevet blir utsatt for forlenget hormonpåvirkning . . . sette i gang en rekke cytologiske forandringer som til slutt kan bli ondartede.» Av denne grunn antar man at risikoen er forhøyet hos kvinner som har fått sin første menstruasjon tidlig, før de er 12 år, eller når menopausen kommer sent, midt i 50-årene.

Den mulige forbindelsen mellom østrogenbehandling og brystkreft har ført til heftige diskusjoner. Noen undersøkelser tyder på at østrogenbehandling ikke fører til økt risiko, mens andre viser at slik behandling øker risikoen i betydelig grad når den foregår gjennom lengre tid. Etter en vurdering av forskjellige undersøkelser sier British Medical Bulletin for 1992 at muligheten er til stede for at «østrogen som ikke blir brukt som prevensjonsmiddel, øker risikoen for brystkreft med 30—50 prosent» etter langvarig bruk.

Undersøkelser angående forbindelsen mellom p-piller og brystkreft tyder på at risikoen ved å bruke slike piller er lav. Men det viser seg at risikoen er høyere blant en viss gruppe kvinner. Risikoen kan øke med hele 20 prosent blant yngre kvinner, kvinner som aldri har født, og kvinner som har brukt p-piller gjennom lengre tid.

Tre av fire kvinner med brystkreft kan likevel ikke peke på noe bestemt som kan ha bidratt til at de har fått sykdommen. Spørsmålet er derfor om det finnes noen kvinne som kan føle seg trygg på at akkurat hun ikke vil få brystkreft. Tidsskriftet FDA-Consumer sier: «Etter klinikeres oppfatning bør alle kvinner behandles som om risikoen for at de kan få brystkreft, er betydelig.»

Alle kvinner, og særlig de eldre, kan derfor risikere å få denne sykdommen. Dr. Kelly uttaler at selv om det finnes forskjellige årsaker til brystkreft, ’består en av dem, slik jeg ser det, ganske enkelt i selve aldringsprosessen og det at celledelingen kommer i ulage’.

Hvorfor så utsatt

En undersøkelse av kvinnebrystet kan gi oss forklaringen på hvorfor det er så utsatt for å få kreft. Inne i brystet finnes det tynne kanaler eller melkeganger som leder melken fra melkekjertlene til brystvorten. Disse kanalene er kledd med celler som hele tiden deler seg og forandrer seg i takt med kvinnens månedlige syklus som en forberedelse til svangerskap, melkedannelse og amming. Det er i disse melkegangene brystkreft som oftest utvikler seg.

I en bok om kampen mot brystkreft sier forskeren Rose Kushner: «Enhver fast prosess som stadig blir avbrutt av et eller annet som griper forstyrrende inn — selv om det er helt normalt . . . — er utsatt for en forhøyet risiko for at det kan oppstå feil.» Hun sier videre: «En overarbeidet brystcelle er alltid under innflytelse av et hormon som kommanderer: ’Slutt med å gjøre det. Begynn med å gjøre dette.’ Det er ikke noe rart at det er så mange av dattercellene som løper løpsk.» — Alternatives: New Developments in the War on Breast Cancer.

Brystkreft begynner med at en unormal celle deler seg, mister kontrollen over vekstmekanismen og begynner å formere seg raskt. Slike celler slutter ikke å formere seg, og i tidens løp tar de makten over det omkringliggende sunne vevet og gjør et sunt organ sykt.

Metastaser

Når det finnes en kreftsvulst i brystet og bare der, kan alt det syke vevet fjernes. Hvis brystkreften har spredt seg til andre deler av kroppen, sier man at den har dannet metastaser, eller dattersvulster. Dette er den mest sannsynlige dødsårsak hos brystkreftpasienter. Etter hvert som kreftcellene formerer seg i brystet og svulsten vokser, kan noen kreftceller i all stillhet forlate morsvulsten og trenge inn i blodkar og lymfeknuter.

På dette stadium kan kreftcellene vandre til fjernere kroppsdeler. Hvis de unngår kroppens immunforsvar, som blant annet omfatter naturlige dreperceller som sirkulerer både i blodet og i lymfevæskene, kan disse ondartede cellene slå seg ned i viktige organer som leveren, lungene og hjernen. Der kan de formere seg og spre seg på nytt etter at disse organene er blitt fulle av kreft. Så snart kreften begynner å spre seg, er kvinnens liv i fare.

Muligheten til å overleve er derfor størst hvis brystkreften oppdages på et tidlig stadium, før den har fått anledning til å spre seg. Hva kan enhver kvinne gjøre for å øke sine muligheter til å oppdage en eventuell svulst tidlig? Er det mulig å gjøre noe for å hindre at brystkreft oppstår i det hele tatt?

[Uthevet tekst på side 4]

Tre av fire kvinner med brystkreft kan ikke peke på noe bestemt som har bidratt til at de har fått sykdommen