Kjærlighet til penger — en rot til mye ondt
ALLE generasjoner kan hevde at de har vært vitne til tidenes mest energiske jag etter det mest ettertraktede byttemiddel på jordens overflate — penger! Alle generasjoner kan trekke fram de krigene de har utkjempet for å skaffe seg velstand og rikdom, og krigenes varighet har ofte kommet an på hvor lenge pengene har strukket til.
Verden over er millioner av mennesker blitt drept på grunn av penger. Barn av velstående foreldre blir kidnappet, og det forlanges løsepenger for dem for at de skal få komme uskadd hjem igjen. Svindlere har lurt til seg troskyldige menneskers sparepenger. Innbruddstyver har endevendt folks hjem for å få tak i penger. Dristige personer er blitt stemplet som «samfunnets fiende nummer én» etter å ha ranet én bank. Ingen generasjon kan hevde at den er den eneste generasjon som har opplevd slike skammelige gjerninger. Det er for eksempel ingen generasjon som har vært vitne til et verre utslag av griskhet etter penger enn den som opplevde at en foraktelig kjeltring forrådte sin beste venn, det største menneske som noen gang har levd, for 30 sølvpenger.
Nå på slutten av vår generasjon har imidlertid jaget etter dette så flyktige byttemidlet, som en amerikansk skribent kalte «den allmektige dollaren, som er gjenstand for universell hengivenhet», sunket dypere enn noen gang. Ingen annen generasjon har opplevd dristigere bankran — bankkasserere trues med skytevåpen og lettes for millioner av kroner. Og det er ikke bare menn og kvinner som foretar slike ran; også ungdommer gjør det. Slike ran er nå så vanlige at de får liten oppmerksomhet i media. Og en rekke finansinstitusjoner har gått konkurs fordi griske eiere illegalt har disponert over millioner av kroner av sparernes penger til privat bruk og på den måten tappet banken for aktiva og praktisk talt ruinert mange sparere.
Hva kunne vel ikke sies om dagens hvitsnipper som underslår millioner av kroner fra sine arbeidsgivere for å få anledning til å prøve rike, berømte menneskers livsstil! Vi kunne også skrive side opp og side ned om folk som sniker seg omkring på dårlig opplyste gater og raner forbipasserende for det de har i håndvesken eller lommeboken. Og hva med de frekke ranene i fullt dagslys som mange er vitne til, hvor ransmannen dreper offeret før han tømmer lommene på vedkommende? I enkelte byområder klager beboerne: «Det er ikke et spørsmål om hvorvidt jeg vil bli ranet på gaten, men hvor ofte.» Noen har til og med på seg penger som de kan gi fra seg for å stagge en ransmann, i håp om at han kanskje til gjengjeld lar dem få beholde livet. Dessverre opplever denne siste generasjonen i det 20. århundre det mest hensynsløse pengejag noensinne.
Pengenes makt i familien
Mange ektepar krangler daglig om penger. «Penger er en magnet som tiltrekker seg alle frustrasjonene i livet vårt,» skrev en forsker. «Du må forstå hvordan du og din ektefelle betrakter og bruker penger, hvis dere skal kunne slutte å krangle om dem,» sa hun. De fleste eksperter er enige om at det er penger ektepar krangler mest om, enten familien er rik eller fattig eller noe midt imellom. «Jeg er forbløffet over hvor mange krangler som dreier seg om hvorvidt man skal bruke eller spare penger,» sa en annen forsker. Ta for eksempel dem som er virkelig rike. Den ektefellen som snur på skillingen, vil ofte spare på pengene, mens den som er ødsel, vil bruke dem. Til tross for at de er rike, strides de — ikke på grunn av pengemangel, men på grunn av sine mange penger. Noen gifter seg for pengenes skyld og får oppleve en livsstil som de før bare har drømt om, for så med tiden å skille seg og oppnå skyhøye underholdsbidrag.
I denne pengegale verden er penger et symbol på makt og selvrespekt. Dette gjør at det ofte oppstår bitterhet når en kvinne tjener mer enn sin mann. Da føler kanskje mannen at han har mistet sin makt og sin selvrespekt. Sjalusien stikker fram sitt stygge hode, ikke på grunn av et hemmelig forhold, men på grunn av den ettertraktede, «allmektige dollaren», som har våget å komme imellom dem. I kampen mellom penger og kjærlighet vinner pengene altfor ofte en klar seier.
Og slik fortsetter det. Det er ingen tvil om at «kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting». (1. Timoteus 6: 10) De som er blitt ofre for dem som jager etter penger, har også lidd store kvaler og stor nød på grunn av pengemangel.
Penger, penger overalt
Det er ofte blitt sagt at man trenger penger for å tjene penger. Se bare hvilke enorme summer — utallige millioner kroner — som blir brukt til aggressiv markedsføring for å lokke potensielle kunder til å kjøpe bestemte produkter.
Og se på de amerikanske statene, hvor det nå finnes lotterier med premier som kommer opp i mange millioner dollar! Et par millioner er bare småpenger. Nå for tiden kan man vinne mellom 50 og 100 millioner dollar (mellom 350 og 700 millioner kroner) i én enkelt trekning. Det virker ikke som om det er noen grense for hvor stor potten kan bli. I mange land har det vært nasjonale lotterier i generasjoner. Folk har brukt en hel ukelønn på en eneste sjanse til å vinne store penger. Familier mangler mat og klær — pengene blir i stedet ofret til «lykkeguden». — Jesaja 65: 11, NW.
Tenk på de millioner av mennesker som ser for seg at de vinner store pengesummer i lykkespill. Tenk på dem som søker lykken i spillekasinoer verden over. De håper på å få oppfylt drømmene sine ved ett terningkast, ved å trekke ett kort, ved å trekke én gang i spaken på en spilleautomat. Det ville ha vært enklere for dem å samle opp olje med hendene.
Så det ubønnhørlige jaget etter de flyktige pengene fortsetter med full tyngde. Det er et jag etter vind. Noen har skaffet seg en formue, men har fått erfare at pengene plutselig, på et øyeblikk, har vært borte. Den vise kong Salomos ord bør ha en spesiell betydning for dem: «Når du ser etter rikdommen, er den borte, plutselig har den fått vinger og flyr til værs som en ørn.» — Ordspråkene 23: 5.
Søk ikke uærlig vinning
Det står ikke til å nekte at det finnes mennesker som har ført store lidelser over seg selv og sin familie ved å spille bort sin siste krone. Ofte er de fattige og har lite å rutte med; de tjener bare så vidt til livets opphold. Andre er late og foretrekker pengespill for å få tak i penger uten å behøve å arbeide. De fleste fattige i dagens verden er imidlertid ofre for forhold som de ikke selv rår over. Utallige millioner av mennesker har så lite utdannelse at de knapt kan skrive sitt eget navn. Andre lever på sultegrensen fordi den lokale økonomien har slått feil. Selv folk med høyskole- eller universitetsutdannelse har fått avslag på sine søknader om jobb. Når store firmaer reduserer produksjonen fordi tilgangen på produktene deres er større enn etterspørselen, står plutselig tusenvis av mennesker uten arbeid. Hvordan kan de mestre situasjonen?
Det kan være at muligheten til å skaffe seg penger på uærlig vis appellerer til dem. De resonnerer kanskje som så at hensikten helliger midlet. «Jeg vil gjøre hva som helst for å skaffe mat til familien min» — det er en vanlig holdning blant dem som står overfor alvorlige økonomiske problemer. De uærlige metodene er mange. Kvinner prostituerer seg; menn stjeler. Finnes det situasjoner da uærlighet, tyveri eller pengespill — dette jaget etter penger som man ikke har tjent på ærlig vis — kan forsvares? Verden er full av mennesker som mener det.
Tror du på den store Skaper, Jehova Gud? Han gir deg det råd at du skal kaste på ham det som tynger deg, at du skal stole på at han vil hjelpe deg i tider med nød. Etter å ha vært en kristen i 25 år kunne apostelen Paulus skrive: «Jeg vet virkelig hvordan det er å ha det knapt, jeg vet virkelig hvordan det er å ha overflod. I alle ting og under alle forhold har jeg lært hemmeligheten — både å være mett og å være sulten, både å ha overflod og å lide mangel. Alt har jeg styrke til på grunn av ham som gir meg kraft.» (Filipperne 4: 12, 13) Det er klart at Paulus ikke tydde til uærlige midler når han hadde det knapt, nei, han stolte på Jehova, og Jehova holdt ham oppe.
Så hvis du er fattig og i nød, bør du ikke søke uærlig vinning. Det er selvfølgelig ikke galt å tjene penger på ærlig vis; Jesus sa selv at «arbeideren er sin lønn verd». (Lukas 10: 7) Det er heller ikke noe galt i å være rik. Men inngå aldri kompromiss i moralsk henseende for å dekke dine behov. Bygg opp et godt forhold til din store Skaper, Jehova Gud, og stol på at han vil hjelpe deg til å mestre livets vanskeligheter og problemer. «[Kast] all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» — 1. Peter 5: 6, 7.