Analfabetisme — et verdensomfattende problem
Av Våkn opp!s medarbeider i Nigeria
ALMAZ bor i Etiopia. Da datteren hennes ble syk, skrev legen ut resept på en medisin. Men Almaz kunne ikke lese doseringsanvisningen på flasken. Hvor mye skulle hun gi, og hvor ofte? Heldigvis hadde hun en nabo som kunne lese for henne. Den lille fikk medisinen i riktige doser og ble frisk.
Ramu er jordbruker i India. Da datteren hans skulle gifte seg, bestemte han seg for å ta opp et lån på eiendommen sin hos en lokal pengeutlåner. Siden han ikke kunne lese eller skrive, satte han fingeravtrykket sitt som signatur på et dokument som han ikke forstod. Noen måneder senere oppdaget Ramu at dokumentet var en salgskontrakt — eiendommen hans tilhørte nå en annen.
Michael arbeidet på en stor farm i De forente stater. Formannen sa at han skulle gi dyrene et fôrtilskudd. Michael fant to sekker i skuret, men han kunne ikke lese den teksten som stod på dem. Han valgte feil sekk. Noen dager senere var dyrene døde. Michael hadde gitt dem gift. Han fikk sparken.
Analfabetisme — det ikke å kunne lese og skrive — kostet Michael jobben. Det kostet arbeidsgiveren hans en besetning med prima kjøttkveg. Det kostet Ramu jorden hans. Det kunne ha kostet Almaz’ barn livet.
UNESCO (De forente nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur) opplyser at over en fjerdedel av alle voksne i verden — over 960 millioner menn og kvinner — verken kan lese eller skrive.a I utviklingslandene er en tredjedel av alle voksne mennesker analfabeter. I likhet med Almaz, Ramu og Michael kan alle disse millioner av mennesker ikke stave seg gjennom et gateskilt, en avis eller et skriftsted i Bibelen. De er utestengt fra den veldige mengde informasjoner som finnes i blad og bøker. De kan ikke skrive et brev eller fylle ut et enkelt skjema. De fleste kan ikke engang skrive navnet sitt. De kan ikke ta opp konkurransen om stillinger hvor det er nødvendig å kunne lese og skrive, og mange av dem har derfor ikke noe arbeid å gå til. Deres skapende evner blir ikke utnyttet; deres muligheter blir ikke utviklet.
Disse tallene omfatter ikke det veldige antall voksne som er funksjonelle analfabeter — som kan lese og skrive på et helt elementært nivå, men ikke godt nok til å mestre dagliglivets mer innviklede lese- og skriveoppgaver. Bare i De forente stater er det 27 millioner funksjonelle analfabeter.
Hvordan forholder det seg med barna? De tallene som foreligger, er ufullstendige, for det er ikke foretatt undersøkelser i alle land. Men De forente nasjoners barnefond anslår at 100 millioner av de barna i hele verden som er i skolealderen, aldri kommer til å sette sine ben i et klasseværelse. Ytterligere 100 millioner kommer ikke til å fullføre noen grunnskole. FNs informasjonstjeneste hevder faktisk at bare halvparten av barna i landdistriktene i utviklingslandene får gå mer enn fire år på grunnskolen. Og i noen av industrilandene bruker mange barn langt mer tid til å se på fjernsyn enn til å gå på skole.
Barn som er analfabeter, blir voksne analfabeter. Hva kommer dette verdensomfattende problemet av? Hva kan gjøres for å hjelpe en voksen som ikke kan lese eller skrive? Disse spørsmålene vil bli behandlet i den neste artikkelen.
[Fotnote]
a Ifølge UNESCOs definisjon er en analfabet en person som er 15 år eller eldre, og som ikke kan lese med forståelse eller skrive en kort, enkel beretning om sitt liv.
[Bilde på side 3]
Over fjerdedelen av alle voksne i verden kan verken lese eller skrive