Tar Gud parti i idrettskonkurranser?

EN LØPER som har vunnet en konkurranse, kneler og gjør noen bedende fakter. Hun takker for seieren. Men vi må jo anta at også noen av de andre løperne i konkurransen bad til Gud om seier — og tapte.

To boksere kneler i hvert sitt hjørne av ringen før de skal i gang med første runde. Begge gjør korsets tegn i en stille bønn til Gud om seier. Så slår den ene knockout på den andre. I andre kamper er det bare den ene som ber til Gud om seier, men han taper like ofte som den som ikke ber.

I lagidrett kan det være at grupper av spillere ber før, under eller etter en kamp. I de siste sekundene av den årlige mersterskapskampen i profesjonell amerikansk fotball gjorde en kicker seg klar til et forsøk på å score de avgjørende poengene. Hvis han greide det, ville laget hans vinne, og i motsatt fall ville det bli tap. Han sa senere: «Jeg bad en bønn om det.» Men noen på det andre laget bad også en bønn — om motsatt utfall.

Selv om begge lagene kanskje ber, må det ene laget tape. Og et lag som har vunnet en kamp etter å ha bedt om seier, kan tape neste kamp. Ja, ved sesongslutt må alle lagene unntatt ett tape, for det kan jo ikke være mer enn én seriemester. Men på de fleste av de lagene som ikke vinner, finnes det spillere som har bedt bønner om seier.

I en artikkel med overskriften «Du kan spare deg bønnene» skrev en sportsjournalist: «Det at dere fabler om deres nære forhold til Gud, betyr ikke nødvendigvis at dere har rett. . . . Under den annen verdenskrig hadde tyske soldater følgende innskrift på beltespennen: Gott mit uns. Det betyr: ’Gud med oss.’» En annen sportsskribent sa: «Gud tar ikke parti i fotballkamper. Slike verdslige saker avgjøres av menn og kvinner, ikke av Den allmektige.»

Apostelen Peter sa at «Gud ikke er partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham». Å delta i voldelig idrett er ikke å ’øve rettferdighet’. (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; Romerne 14: 19) Hvis Gud virkelig hørte bønnene til dem som ber om seier, og en av deltagerne ble skadet eller til og med drept, ville ikke da Gud være ansvarlig for det?

Guds Ord sier: «Uansett hva det er vi ber om i samsvar med hans vilje, så hører han oss.» (1. Johannes 5: 14) For å få svar på våre bønner må vi vite hva som er Guds vilje og hensikt, og vi må handle i samsvar med det. — Jevnfør Matteus 6: 9, 10.

Nei, Guds vilje og hensikt har ikke noe med idrettskonkurranser å gjøre. Lytter så Gud når de som deltar i slike konkurranser, ber bønner om seier? Så avgjort ikke!

[Bilderettigheter på side 31]

UPI/Bettmann