De unge spør . . .

Bør jeg bli med på lagidrett?

«HVA er det som er så spesielt ved å delta i lagidrett?» spurte en artikkel i bladet Seventeen. Svaret var: «Man samarbeider om å nå et felles mål, så man blir nære venner. Man lærer også mye om mellommenneskelige forhold, for eksempel hvordan man kan løse problemer som en gruppe, være fleksibel og vise omtenksomhet og komme fram til kompromisser.»

Det å delta i organisert idrett ser ut til å ha sine fordeler. Det er jo blant annet morsomt og gir god mosjon.a Noen hevder faktisk at det å være med på lagidrett styrker karakteren. En baseball-liga for unge har derfor mottoet «Karakter, Mot, Lojalitet».

Problemet er imidlertid at organisert idrett ikke alltid lever opp til slike edle idealer. Boken Kidsports sier: «I noen tilfeller lærer lett påvirkelige barn og ungdommer å banne, jukse og slåss og å true og skade andre.»

Vinne for enhver pris?

En artikkel i Seventeen innrømmet: «Det finnes en mørk side ved idretten, nemlig det at folk legger enormt stor vekt på å vinne.» Dette strider helt klart mot Bibelens ord: «La oss ikke bli selvopptatte, så vi egger hverandre til konkurranse og misunner hverandre.» (Galaterne 5: 26) Selv om en anelse vennskapelig konkurranse kan gjøre en kamp artigere og mer interessant, kan overdreven konkurranseånd gi næring til fiendskap — og drepe gleden ved spillet.

Jon spilte amerikansk fotball da han gikk på high school, og han forteller: «Vi hadde en trener som var helt sprø; han stod alltid og ropte og skrek til oss . . . Jeg gruet meg for å gå på trening. . . . Jeg følte det som om jeg var i en konsentrasjonsleir.» Selv om ikke alle trenere er slik, er det mange som legger for stor vekt på det å vinne. En skribent sa: «Mange idrettsfolk . . . når et punkt der gleden ved å konkurrere må vike for et uutholdelig krav om å lykkes.» Hva kan bli resultatet?

Bladet Science News skrev om en undersøkelse blant folk som spilte amerikansk fotball og basketball på universitetslag, og den avdekket at «tolv prosent av spillerne sa at de hadde problemer på minst to av fem områder: psykiske problemer, fysiske problemer, vanskeligheter med å holde seg unna narkotika eller alkohol, psykisk og fysisk mishandling og svake akademiske prestasjoner». Boken On the Mark sier noe lignende: «Nesten alle som har tilknytning til organisert idrett, er enige om at det finnes folk med alvorlige narkotikaproblemer på alle nivåer innen idretten.»

Moralske kompromisser

Presset for å vinne kan også få en ung spiller til å inngå kompromiss når det gjelder vanlige normer for rettferdighet og ærlighet. Boken Your Child in Sports sier: «I dagens idrettsverden er det ikke bare fint å vinne, men det er faktisk ene og alene det som betyr noe. Det er ikke bare dårlig å tape, men det er utilgivelig.»

En annen bitter realitet: Trenerne setter ofte spillerne sine under et kolossalt press for å få dem til å skade sine motspillere. En artikkel i Psychology Today sa: «For å være god i idrett må du være nokså ubehagelig. Mange idrettsutøvere, trenere og tilhengere tror i hvert fall det.» En profesjonell fotballspiller i den amerikanske ligaen sier at han vanligvis er «stillferdig, omtenksom og vennlig». Men når han kommer på banen, blir han som «Dr. Jekyll og Mr. Hyde». Slik beskriver han seg selv der ute: «Jeg blir ond og sjofel. . . . Jeg er så råtten. Jeg har null respekt for den spilleren jeg skal ta.» Trenere oppmuntrer ofte til en slik holdning.

Bibelen oppfordrer de kristne: «Ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet.» (Kolosserne 3: 12) Kan du framelske slike egenskaper hvis du daglig får høre at du må skade, knuse og lemleste dine motstandere? Robert på 16 år innrømmer: «Jeg har spilt på et lag. Du bryr deg ikke om hvem du skader, bare du vinner.» Nå som han er blitt en døpt kristen, har han forandret synspunkt. Han sier: «Jeg vil aldri begynne å spille igjen.»

Kroppslig øving eller kroppslig skade?

Man bør heller ikke glemme de helsemessige farene. Riktignok kan det å drive idrett være farlig selv om spillet bare er for gøy og foregår sammen med venner. Men faren blir langt større når unge trenes opp til et nærmest profesjonelt nivå.

Boken Your Child in Sports sier: «Profesjonelle spillere kan bli skadet. Men de er svært dyktige, fysisk skikkede, modne voksne som er villige til å ta sjansen på å bli skadet og får godt betalt for å gjøre det. Dessuten får de vanligvis den beste og mest gjennomtenkte treningen, det beste utstyret og spesialtilpasset, førsteklasses medisinsk pleie. . . . Det får ikke skoleungdommer.» De kristne har fått påbud om å ’framstille sine legemer som et levende, hellig offer som er antagelig for Gud’. (Romerne 12: 1) Bør du ikke da tenke deg om to ganger før du utsetter kroppen din for unødvendige eller meningsløse farer?

Andre faktorer som må tas med i beregningen

Selv om faren for skader skulle virke minimal, tar organisert idrett likevel tid. Treningen vil kanskje ikke bare gå ut over fritiden din, men den kan også ta tid som egentlig burde ha vært brukt til studium og skolearbeid. Science News meldte at det virker som om studenter som driver med idrett, har «litt dårligere karakterer» enn studenter som er opptatt med forskjellige andre ting utenom skoletiden. Det er imidlertid av større betydning at du kanskje vil synes det er vanskelig å konsentrere deg om det Bibelen kaller «de viktigere ting» — åndelige interesser — når du er med på et lag. (Filipperne 1: 10) Spør deg selv: «Kommer jeg til å gå glipp av kristne møter hvis jeg blir med på et lag, eller vil det begrense den andel jeg kan ha i forkynnelsesarbeidet?»

Tenk også nøye over mulige konsekvenser av å tilbringe så mye tid sammen med ungdommer og voksne som ikke har det samme syn som deg på moral, ren tale eller konkurransementalitet. Tross alt sier Bibelen at «dårlig omgang ødelegger gode vaner». (1. Korinter 15: 33) Tenk for eksempel på hva det stod i en artikkel i The New York Times: «Garderoben . . . er et sted hvor menn diskuterer kvinnekropper i beskrivende seksuelle vendinger, hvor de skryter av hvor mange de har ligget med, og hvor de fleiper om kvinnemishandling.» Hvordan ville det gå med din åndelighet hvis du valgte å være i et slikt miljø? — Jevnfør Jakob 3: 18.

Treff en fornuftig avgjørelse

Har du vært inne på tanken om å bli med på lagidrett? I så fall vil kanskje det vi har gått igjennom nå, hjelpe deg til å beregne omkostningene ved å gjøre det. Tenk også på andres samvittighet når du treffer din avgjørelse. (1. Korinter 10: 24, 29, 32) Man kan selvsagt ikke lage generelle regler, for omstendighetene varierer rundt om på jorden. Noen steder er kanskje skoleelever og studenter nødt til å være med på en eller annen form for lagidrett. Men hvis du er i tvil, bør du snakke med foreldrene dine eller en moden kristen.

Mange kristne ungdommer har tatt den vanskelige avgjørelsen det er å holde seg borte fra lagidrett. Det er ikke lett hvis du har anlegg for idrett og liker det godt. Press fra lærere, trenere og foreldre kan gjøre det enda verre for deg. Unge Jimmy sier: «Jeg synes det er en kamp å bestemme seg for ikke å være med på et lag. Min ikke-troende far var en veldig god spiller da han gikk på high school, og noen ganger er det vanskelig for meg å la være å bli med.» Støtte fra troende foreldre og modne kristne i menigheten kan imidlertid gjøre mye for å hjelpe deg til å holde fast ved din avgjørelse. Jimmy sier videre: «Jeg er glad for at jeg har min mor. Av og til blir jeg lei meg på grunn av alt presset for å få meg til å bli med på et lag. Men hun er alltid der for å minne meg om mitt virkelige mål i livet.»

Lagidrett kan lære spillerne å samarbeide og å løse problemer. Men det er nok av muligheter til å lære slike ting ved å arbeide innen den kristne menighet. (Jevnfør Efeserne 4: 16.) Lagidrett kan også være morsomt, men du trenger ikke å være medlem av et lag for å kunne spille. Det går også an å spille forskjellig sammen med kristne venner på en gårdsplass eller i en park. Familieutflukter kan også være fine anledninger til ballspill og annet. «Det er mye bedre å spille sammen med noen i menigheten,» sier 16 år gamle Greg. «Det er bare for gøy, og du er sammen med venner.»

Det er nok så at en kamp på gårdsplassen aldri vil gi deg den samme følelsen som det gir å være med på et eliteserielag, men glem aldri at «kroppslig øving [i beste fall bare] er nyttig til litt; men gudhengivenheten er nyttig til alt». (1. Timoteus 4: 8) Hvis du framelsker gudhengivenhet, vil du virkelig være en vinner i Guds øyne.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 22]

«Vi hadde en trener som var helt sprø; han stod alltid og ropte og skrek til oss . . . Jeg gruet meg for å gå på trening»

[Bilde på side 23]

Trenerne legger altfor ofte svært stor vekt på det å vinne — selv om det skulle innebære at andre blir skadet