«La oss bygge oss en by»
Av Våkn opp!s medarbeider i Tyskland
SANNSYNLIGHETEN for at du bor i en by, er omkring 50 prosent. Ifølge enkelte beregninger bor nesten halvparten av verdens befolkning i byer. I én bok heter det at «hvis utviklingen fortsetter som nå, vil over 75 prosent av befolkningen i Sør-Amerika bo i byer innen år 2000». Den samme kilden opplyser også at folketallet i afrikanske byer vil bli mer enn fordoblet i den samme perioden.
Selv om du ikke bor i en by, er det stor sannsynlighet for at du enten arbeider i en by eller reiser dit for å gjøre innkjøp, eller at du iallfall av og til benytter deg av de tilbud og goder som finnes der. Alle er berørt av at byene eksisterer. Tilværelsen ville ha vært helt annerledes hvis de ikke fantes.
En by som ble kalt Hanok
Det er lenge, lenge siden menneskene begynte å bygge byer. Om Kain, det aller første menneske som ble født, kan vi lese at han «gav seg til å bygge en by og kalte den Hanok etter sin sønn». (1. Mosebok 4: 17) Da Kain bygde en by, som sikkert var forholdsvis liten etter moderne målestokk, gjorde han noe som dannet et mønster for etterfølgende generasjoner.
Menneskene er selskapelige av natur og har derfor hatt et ønske om å holde sammen. Formålet med dette har ikke bare vært å oppnå fellesskap, men også en følelse av trygghet og beskyttelse, spesielt før i tiden da forskjellige bosetninger ofte ble utsatt for angrep. Men det er ikke bare disse faktorene som har fått menneskene til å begynne å bygge byer.
Ifølge oppslagsverket The World Book Encyclopedia er det hovedsakelig fire forhold som har ligget til grunn for at menneskene har bygd byer, nemlig «(1) teknologiske framskritt [utvikling av dampmaskiner, elektrisk kraft, kommunikasjoner], (2) gunstig beliggenhet [geografiske forhold, klima, elver og dermed vannforsyning], (3) samfunnsordning [myndigheter, administrasjon] og (4) befolkningstilvekst».
Byene har gjort det lettere å drive handel og sørge for en konsentrasjon av arbeidskraft i enkelte områder. I mange byer kan vi derfor se store områder hvor det med lave anleggsomkostninger er reist boliger for arbeidere og deres familier. Med dagens lett tilgjengelige offentlige og private transportmuligheter er ikke avstandene til hinder for en effektiv forretningsdrift og politisk administrasjon. Byene sprer derfor sine fangarmer ut i forstadsområdene.
Noen byer i fortiden hadde også en sterk tilknytning til religiøse funksjoner. I 1. Mosebok 11: 4 sies det om folk som levde kort tid etter vannflommen på Noahs tid: «’Kom,’ sa de, ’la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen [til bruk i religionsutøvelsen], og skape oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!’»
Både sosiale, religiøse, kommersielle, geografiske og politiske hensyn har spilt inn i forbindelse med bygging av byer. Samtidig har byer i århundrenes løp spilt en stor rolle i utformingen av det moderne samfunn slik vi kjenner det, noe som har berørt oss alle.
Forskjeller og likhetspunkter
Oppslagsverket The New Encyclopædia Britannica bemerker at «de eldste av menneskenes faste bosetninger er funnet i de fruktbare, subtropiske dalene langs Nilen, Tigris, Eufrat, Indus og Huangelven». Disse forløperne til byene i det 20. århundre var naturligvis helt annerledes enn deres motstykker i vår tid.
I tidligere århundrer bodde de aller fleste mennesker i landlige områder. London var for eksempel Englands eneste større by i år 1300, og innbyggertallet var på under 40 000 og utgjorde dermed godt under én prosent av landets samlede befolkning. I 1650 bodde nesten sju prosent av Englands befolkning i London. I begynnelsen av det 19. århundre begynte folketallet å nærme seg en million. I vår tid bor under ni prosent av Storbritannias befolkning i landlige områder. Alle de øvrige er trengt sammen i byområder, og hele sju millioner av dem i hovedstadsområdet, Stor-London.
I 1900 var London den eneste byen i hele verden med et folketall på en million, mens det nå er over 200 byer som har mer enn en million innbyggere. Dette viser hvordan byene har vokst og utvidet seg. Geografer opererer nå med begrepet megalopolis, en rekke sammenhengende byer i likhet med det vi blant annet finner i Ruhr-området i Tyskland, hvor hele distriktet langs elven Ruhr fra Duisburg til Dortmund praktisk talt utgjør en eneste storby.
Selv om det finnes forskjeller, har fortidens og nåtidens byer noe til felles, nemlig problemer. Og problemene har aldri vært så mange eller så store som de er i dag. Byene har alvorlige problemer å stri med. Om menneskene ikke har lært noe annet av å ’bygge seg byer’, burde de iallfall ha lært følgende: Det at ufullkomne mennesker bygger byer under ufullkomne forhold, er ikke nødvendigvis den ideelle framgangsmåten å følge for å dekke deres behov.